Bipolaritet og redd for fremtiden

[meira]

Jeg er under utredning for bipolar lidelse og Adhd.Pykiater mener jeg har bipolar 1,5(?), verre enn 2, ikke fullt så ille som 2. Etter jeg fyllte 40, så føler jeg det har blitt vanskeligere å håndtere svingningene, og kanskje spesielt de store fallene som pleier å komme et par ganger i året.

Har vært fullt sykemeldt etter den siste smellen, og Psykiater sier jeg kommer til å bli syk igjen, om jeg ikke kommer ut av turnus jobbing. Dette kan min jobb ikke tilrettelegge, og Hms og tillitsvalgt er med i bildet.

Kjenner jeg er skikkelig redd for hva som kommer. Jeg er eneforsørger , har en datter på 17, en sønn på 19 som ikke lenger bor hjemme.

Når det gjelder Nav og min saksbehandler, er hun på meg, og fremmer viktigheten med å komme seg ut i jobb. Jobb er svaret på alt, da vil jeg bli frisk og få et godt liv. Virker som om hun ikke har peiling på hva dette er for noe, sier alle svinger litt innimellom. Min psykiater har skrevet direkte til henne, og sagt at siste smell har vært så alvorlig, jeg er for skjør til å jobbe nå. Dette virker det som om hun overser.

Jeg er så lei og sliten av å føre min egen sak, både ovenfor arbeidsgiver, Hms, Nav, og nå kanskje banken. Kverna går hele tiden, hver dag, fordi jeg rett og slett ikke vet hvordan jeg vil klare meg økonomisk, hvis jeg ikke er frisk nok til å begynne og jobbe når rettighetene mine går ut.

Min lege har fortalt meg at jeg er en dyr pasient, den stakk. Jeg vet det er sant, men jeg har jobbet siden jeg var sytten, betalt skatten min i alle år.Føler nesten at jeg gjør noe kriminelt av å ikke mestre å jobbe.

Har nok sannsynligvis krav på Rehab penger via Nav,men siden jeg ikke vet hvor mye dette vil bli, aner jeg fortsatt ikke om jeg må selge hjemmet mitt.

Det er så mange ubesvarte spørsmål, når datteren min spør om vi må flytte, kan jeg ikke svare henne.Å være syk, er jammen meg en jobb i seg selv.

Skal omsider inn på en rehab/arbeidsavklarings enhet, for langtidssykemeldte. Håper å få mer hjelp her for veien videre.Foreløpig er det besluttet at jeg skal få hjelp til å finne en annen stilling innen kommunen, som innebærer dagtid.

Godt å få skrevet ting ned, hjelper å få samlet tankene litt..

[Gjest J31!]

Huffameg, dette er en vanskelig situasjon.

Har du ingen mulighet for å slippe turnus? Kan ikke arb.giver hjelpe i hele tatt? Det er jo svært viktig med stabil døgnrytme når man er bipolar. Kansje du kunne fått en legeærklæring på det?

Jeg har ikke så mye annet å bidra med, desverre, men synes ikke du skal gi deg på dette. Jeg vet at det er utrolig mye rot hos nav, og at mange som jobber der ikke kan jobben sin. Iallefall er det slik her jeg bor. Jeg ville bedt om å få en ny saksbehandler.

Ellers utgjør rehablititeringspenger 66% av inntekta di.

[meira]

Huffameg, dette er en vanskelig situasjon.

Har du ingen mulighet for å slippe turnus? Kan ikke arb.giver hjelpe i hele tatt? Det er jo svært viktig med stabil døgnrytme når man er bipolar. Kansje du kunne fått en legeærklæring på det?

Jeg har ikke så mye annet å bidra med, desverre, men synes ikke du skal gi deg på dette. Jeg vet at det er utrolig mye rot hos nav, og at mange som jobber der ikke kan jobben sin. Iallefall er det slik her jeg bor. Jeg ville bedt om å få en ny saksbehandler.

Ellers utgjør rehablititeringspenger 66% av inntekta di.

Hei, takk for svar. Har klar dokumentasjon fra Psykiater, at jeg ikke kan jobbe turnus. Kommunen jeg jobber i er en IA bedrift, som det heter så pent på papiret.

Nå får jeg bare akseptere videre at Hms bidrar til en omplassering og utprøvning innen en annen jobb i kommunen, men de virker ikke særlig positiv til dette. Har hørt utsagn fra kolleger om at , "Ja, slippe turnus, det ønsker vi oss jo alle". Men saken er faktisk den at jeg blir dårlig av det.

Ofte sover jeg tre timer eller ingenting etter kveldsvakt over på dagtid, da er 8 nye timer lenge å holde i en avdeling med full trøkk.Har fast to overganger hver uke, og dette tar knekken på meg.Synes det er vanskelig både å få aksept på at helsa mi ikke tåler dette. Kroppen har sagt stopp flere ganger siste året. Har hatt nyrebekken betennelse, Uvi, magesår senest i høst som var, med innleggelse på sykehus.

Allikevel vil min saksbehandler ha meg tilbake i jobben jeg var i, fordi hun mener lediggang er roten til alt vondt.Hun har nok rett i at det ikke er bra å gå hjemme til ingenting, men så lenge min sjef ikke vil tilrettelegge vakter som gjør at jeg mestrer jobben, står jeg bare her å stanger hodet i veggen føler jeg.Jeg er redd for å bli presset ut igjen av økonomiske hensyn, for igjen å få en ny smell. Jeg tåler ikke flere av de siste smellene som har vært siste året.

Har vært inne på tanken om å søke 50% ufør, for å få tilrettelagt en arbeidssituasjon, men i følge Nav, er dette uaktuelt. Har inntrykk av om du skal få dette innvilget i dag, må du omtrent ha den ene foten i grava.Alle skal sysselsettes ut i jobb, hvis ikke tar vi de økonomiske ytelsene fra deg. Kanskje jeg skal livnære meg ved å pante flasker på heltid:)

Beklager frustrasjonen, men har både saksbehandler og det jeg står i nå langt opp i halsen.Det er sant mange sier. En skal være frisk for å være syk. Har hørt fra Hms at min saksbehandler er kjent for å være lite fleksibel.Er redd jeg kommer til å eksplodere om hun ringer med sine lure forslag igjen.

[Gjest oppgitt på dine vegne]

Jeg tenker at du bør utforske tanken om å videreutdanne deg, under attføring, til en situasjon hvor du kan slippe turnusarbeid. Om dette er nødvendig da, og du ikke kan få en jobb uten turnus med den utdannelsen du allerede har. Dette kan lege, kanske psykologer gi erklæring på. 11 % av mennesker i arbeidsfør alder er uforetrygdet i dag, mener jeg å ha lest forleden dag. Dette er en trist utvikling og bruk dette i forhold til saksbehandleren din. Du vil være i jobb og det bør legges til rette for dette.

Det er leger som skal overprøve diagnoser fra din lege til syvende og sist. Slike saksbehandlere du beskriver er bedrøvelige tilfeller og jeg synes oppriktig synd på deg. Med mitt eget møte på nav i går friskt i mente.. Sørg for rikelig med dokumentasjon og erklæringer. Selv har jeg psykologer i ryggen i tillegg til fastlege, om ikke for annet for å nettopp kunne gi slike erklæringer om nødvendighetene av ditt og datt.

Vet du, det er en kjent sak at mennesker med bipolar II ikke bør være i turnusjobb, spesielt ikke gå på natt. Om ikke denne saksbehandleren har peil, vet nok legene i systemet dette. Jeg kjenner at jeg irriterer meg over saksbehandleren din på dine vegne!

Det er en kjempebelastning å forholde seg til nav, uansett utfall. Jeg har vært i systemet i en årrekke og har aldri opplevd noe tull egentlig. Ingen avslag. Jeg sørger for å ha møter med mine saksbehandlere og gjør slik at de blir kjent med meg. Jeg har også sørget for å ha sterk dokumentasjon i ryggen, og har helt sikkert vært heldig og hatt flaks. Angsten for den makten de har har likevel plaget meg meget.

[meira]

Jeg tenker at du bør utforske tanken om å videreutdanne deg, under attføring, til en situasjon hvor du kan slippe turnusarbeid. Om dette er nødvendig da, og du ikke kan få en jobb uten turnus med den utdannelsen du allerede har. Dette kan lege, kanske psykologer gi erklæring på. 11 % av mennesker i arbeidsfør alder er uforetrygdet i dag, mener jeg å ha lest forleden dag. Dette er en trist utvikling og bruk dette i forhold til saksbehandleren din. Du vil være i jobb og det bør legges til rette for dette.

Det er leger som skal overprøve diagnoser fra din lege til syvende og sist. Slike saksbehandlere du beskriver er bedrøvelige tilfeller og jeg synes oppriktig synd på deg. Med mitt eget møte på nav i går friskt i mente.. Sørg for rikelig med dokumentasjon og erklæringer. Selv har jeg psykologer i ryggen i tillegg til fastlege, om ikke for annet for å nettopp kunne gi slike erklæringer om nødvendighetene av ditt og datt.

Vet du, det er en kjent sak at mennesker med bipolar II ikke bør være i turnusjobb, spesielt ikke gå på natt. Om ikke denne saksbehandleren har peil, vet nok legene i systemet dette. Jeg kjenner at jeg irriterer meg over saksbehandleren din på dine vegne!

Det er en kjempebelastning å forholde seg til nav, uansett utfall. Jeg har vært i systemet i en årrekke og har aldri opplevd noe tull egentlig. Ingen avslag. Jeg sørger for å ha møter med mine saksbehandlere og gjør slik at de blir kjent med meg. Jeg har også sørget for å ha sterk dokumentasjon i ryggen, og har helt sikkert vært heldig og hatt flaks. Angsten for den makten de har har likevel plaget meg meget.

Takk for svar;) Og du har helt rett i dette med dokumentasjon. Og det har jeg. Psykiateren min har skrevet direkte inn til saksbehandler, at jeg ikke kan jobbe turnus på grunn av helsen min. Jeg har inntrykk av hun gjør seg opp sin egen mening, hennes jobb med meg er ikke fullført før hun har fått meg ut i jobb igjen.

Hun presterte til og med å komme med forslag om at jeg kanskje burde søke meg en annen jobb ut av kommunen. Om jeg hadde hørt på henne da, ville jeg stått uten rettigheter i dag, i forhold til det å være fast ansatt i full stilling i kommunen hvor jeg jobber.

Dette er inkompetanse i praksis, slike mennesker er farlige, fordi de også har veldig stor makt, samtidig lite kunnskap om ulike psykiske lidelser. De har med mennesker i ganske sårbare situasjoner å gjøre.Har også et ansvar ovenfor min datter, hvis et slikt valg, ville fått store konsekvenser også ovenfor henne.

Kjenner det hjelper å skrive ned frustrasjonen rundt dette. kanskje huekværns-kallen tar feire snart?

Skal inn på en rehab for langtidssykemeldte for en videre avklaring, venter ennå på plass. Håper på å få mer hjelp til en avklaring da, og håper de også besitter kompetansen på det de skal hjelpe meg med.

Mvh

[Gjest mogs]

Hei, takk for svar. Har klar dokumentasjon fra Psykiater, at jeg ikke kan jobbe turnus. Kommunen jeg jobber i er en IA bedrift, som det heter så pent på papiret.

Nå får jeg bare akseptere videre at Hms bidrar til en omplassering og utprøvning innen en annen jobb i kommunen, men de virker ikke særlig positiv til dette. Har hørt utsagn fra kolleger om at , "Ja, slippe turnus, det ønsker vi oss jo alle". Men saken er faktisk den at jeg blir dårlig av det.

Ofte sover jeg tre timer eller ingenting etter kveldsvakt over på dagtid, da er 8 nye timer lenge å holde i en avdeling med full trøkk.Har fast to overganger hver uke, og dette tar knekken på meg.Synes det er vanskelig både å få aksept på at helsa mi ikke tåler dette. Kroppen har sagt stopp flere ganger siste året. Har hatt nyrebekken betennelse, Uvi, magesår senest i høst som var, med innleggelse på sykehus.

Allikevel vil min saksbehandler ha meg tilbake i jobben jeg var i, fordi hun mener lediggang er roten til alt vondt.Hun har nok rett i at det ikke er bra å gå hjemme til ingenting, men så lenge min sjef ikke vil tilrettelegge vakter som gjør at jeg mestrer jobben, står jeg bare her å stanger hodet i veggen føler jeg.Jeg er redd for å bli presset ut igjen av økonomiske hensyn, for igjen å få en ny smell. Jeg tåler ikke flere av de siste smellene som har vært siste året.

Har vært inne på tanken om å søke 50% ufør, for å få tilrettelagt en arbeidssituasjon, men i følge Nav, er dette uaktuelt. Har inntrykk av om du skal få dette innvilget i dag, må du omtrent ha den ene foten i grava.Alle skal sysselsettes ut i jobb, hvis ikke tar vi de økonomiske ytelsene fra deg. Kanskje jeg skal livnære meg ved å pante flasker på heltid:)

Beklager frustrasjonen, men har både saksbehandler og det jeg står i nå langt opp i halsen.Det er sant mange sier. En skal være frisk for å være syk. Har hørt fra Hms at min saksbehandler er kjent for å være lite fleksibel.Er redd jeg kommer til å eksplodere om hun ringer med sine lure forslag igjen.

Det høres ut som du har fått dårlig behandling hos NAV. De skal jo

hjelpe de syke til å fungere best mulig, men her ser det ut som de

saboterer det.

Selv har jeg god erfaring med NAV. Tror nok jeg har vært veldig heldig

med saksbehandlerene mine. Går nå på 50% uføre og jobber 50%.

Dette går veldig bra, og jeg vet at hadde jeg ikke fått den hjelpen fra

NAV og ellers blant lege, psykolog og de rundt meg, hadde jeg ikke

vært der jeg er idag.

Ønsker det skal ordne seg for deg. Si til NAV at du bare blir dårligere

når du ikke får den hjelpen du trenger.

De som kommer med slike utsagn om at alle ønsker å slippe turnus,

hadde hatt godt av å kjenne det på kroppen selv hvordan det er å være psyk.

For mange som har psykiske lidelser er det å få en stabil arbeidsrutine

veldig viktig for å fungere.

[meira]

Det høres ut som du har fått dårlig behandling hos NAV. De skal jo

hjelpe de syke til å fungere best mulig, men her ser det ut som de

saboterer det.

Selv har jeg god erfaring med NAV. Tror nok jeg har vært veldig heldig

med saksbehandlerene mine. Går nå på 50% uføre og jobber 50%.

Dette går veldig bra, og jeg vet at hadde jeg ikke fått den hjelpen fra

NAV og ellers blant lege, psykolog og de rundt meg, hadde jeg ikke

vært der jeg er idag.

Ønsker det skal ordne seg for deg. Si til NAV at du bare blir dårligere

når du ikke får den hjelpen du trenger.

De som kommer med slike utsagn om at alle ønsker å slippe turnus,

hadde hatt godt av å kjenne det på kroppen selv hvordan det er å være psyk.

For mange som har psykiske lidelser er det å få en stabil arbeidsrutine

veldig viktig for å fungere.

Hei, Takk for svar.Godt å høre noen har gode erfaringer med Nav.Tror mye av min egen frustrasjon handler om å ikke vite hva jeg går til, den økonomiske biten, følelsen av å ikke bli trodd, ikke ha kontroll.

Er redd for å bli presset inn i noe nytt jeg ikke mestrer. Har vært vant til å forsørge meg selv siden jeg var sytten år, har klart meg økonomisk. At fremtiden nå er så uforutsigbar sliter veldig på meg.

mvh

[Gjest J31!]

Hei, takk for svar. Har klar dokumentasjon fra Psykiater, at jeg ikke kan jobbe turnus. Kommunen jeg jobber i er en IA bedrift, som det heter så pent på papiret.

Nå får jeg bare akseptere videre at Hms bidrar til en omplassering og utprøvning innen en annen jobb i kommunen, men de virker ikke særlig positiv til dette. Har hørt utsagn fra kolleger om at , "Ja, slippe turnus, det ønsker vi oss jo alle". Men saken er faktisk den at jeg blir dårlig av det.

Ofte sover jeg tre timer eller ingenting etter kveldsvakt over på dagtid, da er 8 nye timer lenge å holde i en avdeling med full trøkk.Har fast to overganger hver uke, og dette tar knekken på meg.Synes det er vanskelig både å få aksept på at helsa mi ikke tåler dette. Kroppen har sagt stopp flere ganger siste året. Har hatt nyrebekken betennelse, Uvi, magesår senest i høst som var, med innleggelse på sykehus.

Allikevel vil min saksbehandler ha meg tilbake i jobben jeg var i, fordi hun mener lediggang er roten til alt vondt.Hun har nok rett i at det ikke er bra å gå hjemme til ingenting, men så lenge min sjef ikke vil tilrettelegge vakter som gjør at jeg mestrer jobben, står jeg bare her å stanger hodet i veggen føler jeg.Jeg er redd for å bli presset ut igjen av økonomiske hensyn, for igjen å få en ny smell. Jeg tåler ikke flere av de siste smellene som har vært siste året.

Har vært inne på tanken om å søke 50% ufør, for å få tilrettelagt en arbeidssituasjon, men i følge Nav, er dette uaktuelt. Har inntrykk av om du skal få dette innvilget i dag, må du omtrent ha den ene foten i grava.Alle skal sysselsettes ut i jobb, hvis ikke tar vi de økonomiske ytelsene fra deg. Kanskje jeg skal livnære meg ved å pante flasker på heltid:)

Beklager frustrasjonen, men har både saksbehandler og det jeg står i nå langt opp i halsen.Det er sant mange sier. En skal være frisk for å være syk. Har hørt fra Hms at min saksbehandler er kjent for å være lite fleksibel.Er redd jeg kommer til å eksplodere om hun ringer med sine lure forslag igjen.

Ja, en skal være frisk for å være syk, det er noe i det der.

Jeg synes dette høres helt bak mål ut.

Hva sier lege/psykiater om å søke uføretrygd?

[meira]

Ja, en skal være frisk for å være syk, det er noe i det der.

Jeg synes dette høres helt bak mål ut.

Hva sier lege/psykiater om å søke uføretrygd?

De sier det er altfor tidlig å søke ufør. Også gradert. Psykiater sier jeg vil bli frisk av Lamictal, og evt videre en behandling medikamentelt or Adhd, om lamictal ikke er nok. Så lenge det er utsikt for bedring, er under opptrapping av lamictal, vil jeg få blankt nei på uførsøknad.

Mvh