Kan man bli bra etter psykisk mishandling?

[Gjest ny fremtid]

Hei! Jeg var i et forhold til en mann fra jeg var 19 til 34 år. Jeg ble sterkt psykisk mishandlet i dette forholdet og truet med fysisk vold daglig. Selv om grov vold som strupetak, direkte slag, lugging ikke skjedde mer enn månedlig, med unntak av graviditetene (2) som førte til økt vold og utskjelling. Selv i perioder når vi var langt borte fra hverandre, hadde han full kontroll. Jeg protesterte alltid, og etter 7 år forsøkte jeg å ta igjen, få ham til å forstå hvordan det føles å bli fortalt at alt en føler og tenker er feil, idiotisk, at en er dum og ubrukelig, ikke duger. Det var uten effekt, og jeg begynte å stenge alle følelser ute, svarte ikke, gikk rundt som en zoombie, og ble uendelig trist. Følte gråten fylle meg opp uten at jeg gråt, følte meg motløs, sluttet å gjøre ting eller forsøke nye ting fordi alt var galt uansett. Men endelig klarte jeg å forlate ham, og har ikke hatt et intimt forhold til ham siden, men jeg har ikke fått fred. Han trenger seg på, tvinger seg innenfor mine grenser og aksepterer ikke nei. Jeg har vært i kontakt med politi for råd, noe som er vanskelig fordi mine barn skal få ha kontakt med faren sin. Det er jo det som anbefales, selv om jeg ikke liker påvirkningen som han har på barna når det gjelder kvinnesyn og følelsen han gir dem av å komme i andre rekke, etter hans behov. Han gjør alt for dem, så lenge det er noe han har lyst til også eller ikke kommer i veien for hans ønsker. Jeg har gått til psykolog i ca 6 år, men ser ikke ut til å komme over det som er skjedd. Jeg er mye bedre, var helt ute av meg og gråt hele tiden før. Jeg skjelver ikke lenger av angst, bare ved en lukt, lyd, stemmeleie. Men jeg takler dårlig å være nær min eks, takle personer som viser en oppførsel som minner meg om det vondeste som hendte meg. I hodet mitt vet jeg at jeg er fri, men reaksjonsmønstre i kroppen, ser ikke ut til å gå over. Jeg klarer meg, men er trist, huset flyter og tiltaket kommer ikke tilbake. Jeg har prøvd antidepressiva. Ble noe roligere, men mer apatisk, helt uten følelser. Og 20 kg tykkere. Og det jeg ønsker meg, er å finne igjen gleden ved de små tingene, bare våkne og være takknemlig for en ny dag, være meg igjen. Psykologen sier at jeg har kommet langt. Jeg tenker ikke på ham i hverdagen og bryr meg ikke om hva han synes lenger og jeg er sterk psykisk og har holdt ut mer enn noen skulle tåle, sier psykologen Bør jeg slutte hos psykolog, kutte all kontakt med eks? Jeg har full foreldrerett over barna. Far får ha barna, selv om han ikke overholder tid o.l. Det som er verst er at jeg takler stress så dårlig nå. Jeg kan strekke meg veldig langt i vanskelige situasjoner, men hvis stresset ikke stopper når jeg sier at det er nok, blir jeg helt fra meg. Følelsene i kroppen er som jeg hadde når jeg var i forholdet og ikke kunne slippe unna. Desperasjon og jeg blir overveldet av mangelen på kontroll. Unngår for enhver pris ubehagelige situasjoner og konfrontasjoner, også saker som bør tas opp på jobben. Og føler meg så slem hvis jeg sier i fra. Bør jeg gå på stressmestring? Jobbe mer med å få selvtillit? Bør jeg spise en bestemt kost? Er det mulig å få livet tilbake? Håper du kan hjelpe meg.

[Gjest J31!]

Jeg skjønner at dette er en veldig vanskelig situsjon. Er der et sted selv.

Hvorfor synes du det er vanskelig å be politiet om råd? Har du fått noen råd fra dem? Har far samvær med tilsyn, eller er han alene med ungene? Hva sier ungene selv?

Politiet har ulike tiltak å bidra med, bl.a voldsalarm. Da blir du prioritert på nødsentralen, om han trenger seg på hos deg.

Gode tanker til deg, fra