Om forhold til søsken

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Jeg har to brødre som lever travle liv fylt av mye penger og flotte jobber. Og de har fått barn og familie. Hele pakka...

Jeg er yngst(attpåklatt), og har funnet mannen jeg skal gifte meg med. Jeg liker å ta vare på kontakt med familien min. De siste årene har jeg forstått at mine brødre(og da spesielt den ene) ikke føler det på samme måten. Før han fant kona si, hadde vi et tett forhold. Men etter han fant henne... og da spesielt de senere årene har han vist omtrent null interesse for å ha kontakt.

Følelsen jeg sitter igjen med er at jeg nesten har mistet brødrene mine(og da spesielt han jeg nevnte ovenfor her). Det er nesten som jeg har gått igjennom en sen sorgprosess... Men noe henger igjen.

Et eksempel... for noen få dager siden sendte jeg en mail der jeg skrev blant annet om hvordan jeg ønsket vi ikke skulle miste kontakten. Ikke noe svar på den mailen nei. Heller ikke på den forrige. Heller ikke på en tekstmelding jeg sendte i julen. Nei for jeg maser faktisk ikke. Sender kanskje mail 3 ganger i halvåret, og en telefon kanskje et par ganger i halvåret. For jeg blir nesten aldri ringt opp igjen likevel...

Hvordan skal jeg finne en ro rundt dette? Skal jeg bare gi helt opp å kontakte han. For jeg føler meg som en plagsom mygg siden han ikke gidder å svare en gang. Selv når jeg åpnet hjertet litt forsiktig i den forrige mailen.

Gode råd fra dere som orket å lese hele?

[Åsemor]

Ville ringt og spurt om mail-adressen du har stemmer.

[Gjest Elextra]

Dette har du skrevet om før, har du ikke? Eller det var en annen med nøyaktig samme erfaring.

Jeg gjetter at din bror har fått barn, og med travel jobb og barn som krever sitt kjenner jeg meg igjen i at man kan bli for lite flink til å pleie kontakt med familie og venner. Forstod ikke helt hvordan det var før jeg fikk barn selv - husker jeg da syntes noen av mine nære venner med barn var vel opptatt av familien og lite av gamle venner. Det var bestandig jeg som dro lasset når det gjalt å treffes.

Jeg synes du burde ringe din bror og forsøke å si hvordan du føler det! Familiebånd er sterke, men de bør likevel pleies for ikke å bli helt tynnslitt.

[Gjest sjøstjerna]

Ikke sikkert det er så galt som du føler det.

Mannen er forelsket og forelskelse kan være altoppslukende. Du klarer tenke flere ting på en gang (bror _og_ egen kjærest) men dette betyr ikke at alle andre kan det. ;-)

Forresten.... det du skriver minner om min mann..... Han ville også glemt slike mailer/SMS fra sin søster. Ikke fordi han ikke bryr seg om søstera (for det gjør han!!) men han er bare glemsk og litt tankeløs.

[Gjest Det med familie kan være komplisert]

Livet kan være ganske hektisk. Og kanskje er ikke livet akkurat som vi andre ser det heller.

Jeg synes du skal ringe ham og be om et møte over en kaffe. Når dere får til å sitte bare dere to et sted i fred og ro kan du lette på hjertet ditt og si til ham hvor mye du savner ham og hvor leit du synes det er at kontakten forsvinner.

Men som sakt så må du belage deg på at livet går i alle retninger for folk, dine brødre er i andre stadier i livet og selv om det kan være vanskelig å gi slipp på det som har vært så er en del forandringer noe vi ikke kan komme utenom.

Selv har jeg mistet kontakt med begge mine søsken. Synes det er trist med søstra mi siden vi har vært som erteris og ungene våre har vokst opp sammen. Men jeg forstår at hun velger et liv der familien er mindre tilstede. Det må jeg bare respektere.

Broren min har jeg selv kuttet helt ut. Han har valgt stier i livet som skader de som er rundt ham, og etter å ha gitt ham sjangse på sjangse i mange år, som har kostet meg mye tid, energi og penger, så har jeg kommet dit at han er et menneske jeg aldri igjen vil ha rundt meg og mine barn. Jeg vet han tar dette veldig hardt men sånn vil det forbli.

ALLE som vil få vite dette og som kjenner oss vil si/sier at det er jo så rart dere var jo en så sammensveiset familie.

Så lett hjertet ditt for å ha gjort det, det som da kan forandres vil nok det. Det som ikke forandres må du godta, send bursdagsmeldinger, julemeldinger etc men la ting få komme av seg selv den andre vegen.

[Gjest Ulvinnen]

Hvorfor starter du innlegget med å si at brødrene dine har mye penger? Er det viktig i denne sammenhengen? Hvis det er det, slik at brødrene føler at du er ute etter almisser, så er det ikke rart at kontakten har blitt liten.

Jeg har en bror som bare tar kontakt når han trenger hjelp til noe. Utenom det, så takker han alltid nei når jeg inviterer på familieselskap. Det irriterer, selv om det kan gå et par år mellom hver gang han vil ha hjelp av oss. Med andre ord, så "maser" han mye mindre enn det du gjør.

Jeg ville sluttet å sende de mailene og SMS-ene om jeg var deg. Så lenge du aldri får svar, så er det nok en grunn.

[Gjest Kunne vært din brors kone]

Forstår deg litt, siden min mann er som din bror.

Her i huset er det JEG som husker at han skal ringe på bursdager til søstre og foreldre,fadderbarn,osv.

Det er JEG som ordner alle presanger til hans familie, ellers hadde det ikke blitt.

-Ikke misforstå,jeg gjør det av fri vilje, men det hadde aldri skjedd med han.

Mannen min er veldig engasjert i de tingene barna driver med, idrett,ungdomsklubb og så er han tillitsvalgt i en stor region,noe som medfører reiser osv. Han "gidder" liksom ikke å gjøre annet enn jobb og familie/fritid. Ikke at han ikke vil,men vi stikker jo innom både foreldre og søsken et par ganger i året, og har gjenbesøk like mange ganger. Søstrene hans ringer en gang iblandt, men han ringer aldri tilbake.

Kansje veien til de er gjennom kona og barna? Om dere har bedre kontakt,vil det dryppe på forholdet deres også. Må også si at hvis du tror det er kona sin feil (jeg ble litt mistenkt for at jeg holdt mannen min tilbake for å ha kontakt), så snakk med henne, si du ønsker å ha kontakt. det er kansje ikke som du tror.

Lykke til!

[Gjest JUSTaMinute]

Menn får ofte panikk av mailer med følelsesmessig innhold, særliug når det forventes en reaksjon fra dem. Slike mailer blir ofte møtt med tauset. Har jeg hørt fra andre som hra prøvd.

Når en mann først har funnet en samboer eller kone, så er veien til kontakt med han gjennom dama hans, enten du er mor eller søster. Slik er det bare, det er vi damene som ordner det sosiale i familiene rundt om. Det er bare å innrette seg etter det. For husk, det er lettere for en mann å 'glemme' at du er der enn å takle dere begge hvis du har gjort deg tiluvenn med hans kjære. Minste motstands vei når det gjelder følelser gjelder for menn, og samboeren har han hver dag, ergo mye verre at hun er sur på han enn at søster eller mor er det.

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Hvorfor starter du innlegget med å si at brødrene dine har mye penger? Er det viktig i denne sammenhengen? Hvis det er det, slik at brødrene føler at du er ute etter almisser, så er det ikke rart at kontakten har blitt liten.

Jeg har en bror som bare tar kontakt når han trenger hjelp til noe. Utenom det, så takker han alltid nei når jeg inviterer på familieselskap. Det irriterer, selv om det kan gå et par år mellom hver gang han vil ha hjelp av oss. Med andre ord, så "maser" han mye mindre enn det du gjør.

Jeg ville sluttet å sende de mailene og SMS-ene om jeg var deg. Så lenge du aldri får svar, så er det nok en grunn.

Jeg har aldri bedt om penger fra mine brødre, ei heller hatt behov for det takk og lov. Grunnen til at jeg nevnte deres rikdom er at det er tydeligvis det livet deres fokuseres rundt nå. Sikkert derfor kontakt med familie ellers ikke har blitt så viktig.

Ellers takk for svar.

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Livet kan være ganske hektisk. Og kanskje er ikke livet akkurat som vi andre ser det heller.

Jeg synes du skal ringe ham og be om et møte over en kaffe. Når dere får til å sitte bare dere to et sted i fred og ro kan du lette på hjertet ditt og si til ham hvor mye du savner ham og hvor leit du synes det er at kontakten forsvinner.

Men som sakt så må du belage deg på at livet går i alle retninger for folk, dine brødre er i andre stadier i livet og selv om det kan være vanskelig å gi slipp på det som har vært så er en del forandringer noe vi ikke kan komme utenom.

Selv har jeg mistet kontakt med begge mine søsken. Synes det er trist med søstra mi siden vi har vært som erteris og ungene våre har vokst opp sammen. Men jeg forstår at hun velger et liv der familien er mindre tilstede. Det må jeg bare respektere.

Broren min har jeg selv kuttet helt ut. Han har valgt stier i livet som skader de som er rundt ham, og etter å ha gitt ham sjangse på sjangse i mange år, som har kostet meg mye tid, energi og penger, så har jeg kommet dit at han er et menneske jeg aldri igjen vil ha rundt meg og mine barn. Jeg vet han tar dette veldig hardt men sånn vil det forbli.

ALLE som vil få vite dette og som kjenner oss vil si/sier at det er jo så rart dere var jo en så sammensveiset familie.

Så lett hjertet ditt for å ha gjort det, det som da kan forandres vil nok det. Det som ikke forandres må du godta, send bursdagsmeldinger, julemeldinger etc men la ting få komme av seg selv den andre vegen.

Takk for et fint svar og at du brukte av din tid for å lese hva jeg skrev.

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Menn får ofte panikk av mailer med følelsesmessig innhold, særliug når det forventes en reaksjon fra dem. Slike mailer blir ofte møtt med tauset. Har jeg hørt fra andre som hra prøvd.

Når en mann først har funnet en samboer eller kone, så er veien til kontakt med han gjennom dama hans, enten du er mor eller søster. Slik er det bare, det er vi damene som ordner det sosiale i familiene rundt om. Det er bare å innrette seg etter det. For husk, det er lettere for en mann å 'glemme' at du er der enn å takle dere begge hvis du har gjort deg tiluvenn med hans kjære. Minste motstands vei når det gjelder følelser gjelder for menn, og samboeren har han hver dag, ergo mye verre at hun er sur på han enn at søster eller mor er det.

Det var bare et par linjer med "følelsesmessig innhold". Resten var sånn... hei hvordan går det og hva er nytt. Ikke umulig at han fikk litt hetta av bare de to linjene. Han har aldri vært den som har vært spesielt åpen.

Smart det du skriver. Det er ikke umulig at det at hans samboer fokuserer mest på sin egen familie og at det påvirker han til å også fokusere på hennes "greier". Hmm... når jeg tenker meg om har han egentlig vært slik hver gang han har hatt en dame. Mellom "slaga" er han mer sammen med sin egen familie. Men nå har han jo vært lenge sammen med hun som han har barn med. Da har det nok blitt mer tydelig for meg.

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Forstår deg litt, siden min mann er som din bror.

Her i huset er det JEG som husker at han skal ringe på bursdager til søstre og foreldre,fadderbarn,osv.

Det er JEG som ordner alle presanger til hans familie, ellers hadde det ikke blitt.

-Ikke misforstå,jeg gjør det av fri vilje, men det hadde aldri skjedd med han.

Mannen min er veldig engasjert i de tingene barna driver med, idrett,ungdomsklubb og så er han tillitsvalgt i en stor region,noe som medfører reiser osv. Han "gidder" liksom ikke å gjøre annet enn jobb og familie/fritid. Ikke at han ikke vil,men vi stikker jo innom både foreldre og søsken et par ganger i året, og har gjenbesøk like mange ganger. Søstrene hans ringer en gang iblandt, men han ringer aldri tilbake.

Kansje veien til de er gjennom kona og barna? Om dere har bedre kontakt,vil det dryppe på forholdet deres også. Må også si at hvis du tror det er kona sin feil (jeg ble litt mistenkt for at jeg holdt mannen min tilbake for å ha kontakt), så snakk med henne, si du ønsker å ha kontakt. det er kansje ikke som du tror.

Lykke til!

Du har nok rett i det du skriver. Det er en forklaring, men ikke fullt ut en unnskyldning for hva min bror driver med. Eller ikke driver med sånn sett. Gutter/menn blir fritatt for mye av det som har med følelser og familie å gjøre. De blir ofte unnskyldet for å være ja rett og slett litt ego(eller veldig opptatt i enkelte tilfeller ja...). Og så får kanskje kona/samboer skylden. Synd hvis du har fått skylden.

Burde nok prøvd å ha mer kontakt med ho som er sammen med broren min ja. Men jeg liker henne ikke så veldig godt for hun er uhøflig og høyrøstet. Og så bruker hun å ringe meg for så å sitte og gjespe i telefonen. Nesten uansett tema.

Hehe, huffa meg. Må faktisk bare le.

[hidi, the scorpion]

Jeg har aldri bedt om penger fra mine brødre, ei heller hatt behov for det takk og lov. Grunnen til at jeg nevnte deres rikdom er at det er tydeligvis det livet deres fokuseres rundt nå. Sikkert derfor kontakt med familie ellers ikke har blitt så viktig.

Ellers takk for svar.

Man skulle tro at søskenkjærlighet ble bevart utover tenårene og tjueårene, men det ser dårlig ut hos de fleste;(

Bor man nærme hverandre og det finnes endel jobbmessige likheter, er oddsen bedre for å treffes, bor man langt fra hverandre og ikke har den jobbmessige sammenheng, treffes man kun til ekstraordinære sammenhenger.

Blodsbånd er ikke det samme i dag, nå er de "rette vennene og naboer", som betyr mer enn familie, dessverre:(

Var jeg deg, så ville jeg ikke brydd meg så mye, de gjør det jo ikke!

Vil du virkelig ha kontakt, så inviter dem alle til deg og din "kommende", hvis de ikke bor altfor langt unna da;) Har virkelig medfølelse med deg, for mine to eldste brødre (har tre) er det dårlig kontakt med...

[Gjest om å finne en ro rundt det...]

Man skulle tro at søskenkjærlighet ble bevart utover tenårene og tjueårene, men det ser dårlig ut hos de fleste;(

Bor man nærme hverandre og det finnes endel jobbmessige likheter, er oddsen bedre for å treffes, bor man langt fra hverandre og ikke har den jobbmessige sammenheng, treffes man kun til ekstraordinære sammenhenger.

Blodsbånd er ikke det samme i dag, nå er de "rette vennene og naboer", som betyr mer enn familie, dessverre:(

Var jeg deg, så ville jeg ikke brydd meg så mye, de gjør det jo ikke!

Vil du virkelig ha kontakt, så inviter dem alle til deg og din "kommende", hvis de ikke bor altfor langt unna da;) Har virkelig medfølelse med deg, for mine to eldste brødre (har tre) er det dårlig kontakt med...

Takk for støttende melding. Helt sant det du sier! Og godt å høre at det er flere i samme båt som meg.

Men men... livet går videre. Jeg får greie meg uten å ha brødre som bryr seg om meg!

Goklem til deg

[Gjest JUSTaMinute]

Det var bare et par linjer med "følelsesmessig innhold". Resten var sånn... hei hvordan går det og hva er nytt. Ikke umulig at han fikk litt hetta av bare de to linjene. Han har aldri vært den som har vært spesielt åpen.

Smart det du skriver. Det er ikke umulig at det at hans samboer fokuserer mest på sin egen familie og at det påvirker han til å også fokusere på hennes "greier". Hmm... når jeg tenker meg om har han egentlig vært slik hver gang han har hatt en dame. Mellom "slaga" er han mer sammen med sin egen familie. Men nå har han jo vært lenge sammen med hun som han har barn med. Da har det nok blitt mer tydelig for meg.

Ja, mange har samme erfaringer. Mannfolk er noen skikkelige etterdiltere når det kommer til sosiale saker. Men det finnes jo unntak. Vet jo bare at det er jeg som ordner det sosiale hos oss, har alltid vært s lik. Hadde jeg boikottet hans familie, hadde vel ikke de sett noe til han heller. Men vi har hatt et godt forholdt til begge familier i alle år, og jeg har bevisst øsnket at ungene våre skal ha god kontakt med begge sider. En vet aldri når de kan komme til å trenge familien rundt seg. Og vi skal iallefall ikke være dem som stikker kjepper i hjula for familiesamholdet, selv om vi ikke er like glade i alle sammen. Blod er som kjent tykkere enn vann, men det må vedlikeholdes, det båndet også. Som sagt, knyt deg fast ved å gjøre deg til venns med hans kjærester og samboere. Jeg bruker den taktikken med mine sønner, veldig lurt. Har bestemt meg for aldri uoppfordret å si noe stygt om deres utvalgte, da skal det være ille i såfall. Så langt har jeg vært heldig, så det har vært lett å bli glad i kjærestene deres. Det verste er når de forsvinner, og det kommer en ny, en må jo liksom følge med da, tabu å like den gamle bedre enn den nye. hehe... Og jeg tror mine sønner kan unnvære oss her hjemme ganske så lenge faktisk, hvis vi ikke tar kontakt med dem. Jenter er ofte mer hjemtro, og dermed følger våre sønner med til 'svigers'. Selv om jeg skulle ønske de var like ofte her, så gleder det meg at andre voksne blir glad i dem, det viser at de har blitt bra voksne!

[Gjest Karma Darma]

Inviter dem hjem til dere eller ut på restaurant. Inkluder kona, jeg tror du må regne med at kontakt med ham stort sett blir kontakt med hele hans familie, ikke bare dere to. Godta kona hans som hun er, høyrøstet eller ikke, og gi mannen din sjanse til å bli kjent med dem. Ring og spør om det kunne passe at dere kommer på kaffe neste helg eller noe, i en lett tone "det er så lenge siden sist". Har de barn, har de sikkert full forståelse for at du vil se dem litt mer. Hold det hele ienkelt, ikke dramatiserende, "vi mister kontakten og det er en stor sorg for meg" kan skremme han vekk, da er det kanskje enklere for ham å ikke ha kontakt.

Ring av og til og spør hvordan de har det og hvordan det går.

Jeg har det like med min eldste bror, men har bare måtte godta at det meste av forslag osv må gå via meg, og at det ikke blir noe særlig kontakt på tomannshånd han og jeg. Men hans kone har begynt å vise litt interesse og ber oss av og til til dem, hun ønsker at barna skal ha kontakt med familien og det er hyggelig, selvom det blir noen litt "overfladiske" og kjedelige kaffebesøk som ikke har de samtalene og nærheten jeg hadde med min bror før.