Hva sier man?

[Gjest Absolutt anonym]

Nå har jeg vært hjemme fra jobb ett par dager med egenmelding fordi jeg har følt meg psykisk helt utslitt etter voldsomt mye press både på jobb og privat en lengre periode. Men snart kommer dagen da jeg må tilbake på jobb, og hva sier man om grunnen til sykefraværet da...? Har jo ikke lyst til å innrømme at det er psykiske grunner til sykefraværet, og hvis jeg ikke vil si hva som feilte meg virker vel det rart...? Har ikke lyst til å lyve heller! SUKK, hva hadde dere gjort?

[Gjest Elextra]

Jeg ville sagt at jeg "ikke hadde vært bra" på en måte som ikke inviterte til videre spørsmål.

[mariaflyfly]

Du trenger ikke oppgi noen som helst grunn.

[Lillemus]

"Jeg har ikke vært i form".

[Bookworm]

"Jeg har vært syk"

[Gjest samme problem]

Sliter med akkurat det samme, og jeg har ingen god løsning. Det blir til at jeg kommer med noen forferdlig unnvikende svar når de spør. Det virker helt sikkert helt sykt, men hva skal man si?

Folk flest, når man spør om hva man skal si, bare forteller deg at du ikke behøver å si noe som helst, for folk har ikke krav på å få vite det. Men de som spør deg "har du vært syk?" "hvordan går det?" "Er du bra igjen nå?" osv osv osv, de forventer jo å få et svar. Jeg pleier å si minst mulig, og bare svarer ting som at "ja, jeg er nå her" eller lignende, mn folk skjønner jo da at det ikke er noe du vil snakke om, og jeg antar de da trekker konklusjonen at det er noe med psyken. Sånn er det bare. For hvis det er noe annet enn psyken som feiler deg, så har du jo ikke problemer med å si hva det er. F.eks: ja, jeg har hatt influensa. Eller har ligget spysjuk i tre dager. Eller har brukket foten. Eller hva som helst...

Vi burde kanskje bli bedre til bare rett og slett å juge, og finne på en eller annen grunn, men jeg personlig er i alle fall veldig dårlig til det. Dessverre.

[hattifnatt1]

Jeg skjønner godt hva du mener. Har selv hatt dette problemet. Spesielt en periode hvor jeg var en del sykemeldt pga. psykiske årsaker. Jeg fortalte min sjef grunnen, fordi hun spurte meg direkte, og jeg klarer ikke å lyve. Jeg har bedt hun holde det mellom oss to. Andre kollegaer spør likevel. Folk er alltid nyskjerrige. Men jeg har lært meg å si at "jeg ikke har vært i form", eller "jeg har vært syk", Uten å si noe mer uansett hvor mye de spør. Det er ikke deres sak.

[Gjest profile]

Kan du ikke bare si at du har vært så sliten i det siste at du måtte ha noen ekstra dager til å hente deg inn på. Eller er ikke det gangbart i ditt arbeidsmiljø?

[ink1365380698]

Jeg ville sagt at jeg har gått på en "liten smell" eller noe i den retningen. For vi kommer ingen vei hvis vi ikke kan innrømme at det feiler oss noe psykisk. Det er da ingen skam, og fortsetter vi å skjule dette vil det for alltid være skambelagt. Hver fjerde normann får depr. angst i løpet av livet. Vi lever da i 2009.

[Onsdag1365380628]

Hvis man ikke sier noenting gir man straks grobunn for nyskjerrighet og spekulasjoner. Og så lenge ingen vet kan det slå ut begge veier. Helst det som er negativt desverre. Om man sier at man har hatt magevondt eller snue er det glemt etter ett minutt og ingen tenker mer på den saken. Å si at man har vært sliten og hatt en liten "ferie" kan virke litt lettvint. På min arbeidsplass hadde det ikke vært "gyldig" grunn ihvertfall.

[mirami]

Hva hvis du er den første som tar det opp? Altså at de ikke rekker og spørre før du har sagt at du har vært syk, men føler deg mye bedre nå og er klar for å jobbe igjen? Og så kan du vinkle det raskt over på noe som ikke har med sykdommen og gjøre?

[FGT]

Gå til legen å fortell han hvordan du har det, så kanskje gir han deg en sykemeldning, hvis han forstår deg riktig.