Invitere alle eller ingen i bursdag

[mariaflyfly]

Slike regler er jo helt greitt så lenge invitasjoner skal deles ut i barnehagen.

Så lenge dette gjøres privat så bør både barnehageansatte og lærere anstrenge seg for ikke å mene noe som helst om dette. Dette er en privatsak og de går laaangt over grensa for hva de bør mene noe om, om de "poster" sine personlige meninger om hvordan bursdager bør feires på et foreldremøte.

Jeg har aldri opplevd at lærere eller barnehageansatte "poster" sine meninger om dette, snarere tvert imot, de oppfordrer foreldre til å lære barna sine noe som skal gjenspeile inkludering og likeverd.

[grot]

Det jeg har opplevd at lærerne "poster", er en forståelse for at de valg voksne gjør, påvirker de valgene barna gjør, at det går an å tenke litt på hvordan man agerer, og å sette seg inn i andres følelser, blant annet følelsene til dem som "aldri" blir invitert i bursdag. Jeg har aldri opplevd at lærere har kommet med bastante "krav" til bursdagsfeiringer, men gjerne at de appellerer til sunn fornuft.

Og med så mange ubetenksomme, og i noen tilfeller mistenker jeg egoistiske og/eller mindre begavede, voksne, så er det faktisk behov for at noen "drypper" sånt i hodene på folk innimellom.

Jeg mener ikke at noen kan eller skal diktere bursdagsfeiringer, men det går an å ha flere tanker i hodet på en gang. Og mange foreldre oppfører seg som idioter, dessverre.

Jeg mener at lærerne poster sine meninger om saken når de sier at "jeg mener at vi burde gjøre det slik og slik..". Som lærere har vi såpass stor makt i en slik situasjon at de aller fleste voksne vil føle seg som dårlige foreldre om de skulle velge en annen praksis enn den læreren står for. Slik er det bare. Lærerens mening tillegges langt større vekt enn hva de andre foreldrene måtte mene..

Hva med alle foreldre som sitter der og som ikke har anledning til å feire i slik stor skala som nå har blitt vanlig. Hva med de som bor i en liten leilighet og ikke uten videre kan ta inn 15 unger til bursdagsfeiring, og som heller ikke har råd til bursdag på Hoppeland? For joda, det finnes en del av disse foreldrene også. Foreldre som i all stillhet blir enige med barnet sitt om å kutte ut bursdagsfeiring fordi de føler det blir uoverkommelig, og at de ikke tør gå imot de taleføre mødrene på foreldremøtene.

Det finnes sikkert noen idioter blant foreldre ja, men jeg betrakter ikke som idioter de som velger å ha et lite selskap. Bursdag er nemlig ingen klassefest. Jeg vet ikke helt hvor det kom i fra at det skulle stilles likhetstegn mellom disse to. Bursdagsfesten er først og fremst for bursdagsbarnet. Og de fleste foreldre klarer å invitere på en slik måte at ingen har grunn til å føle seg utestengt. Halvparten eller mindre må være greitt. Og det er en selvfølge at invitasjoner deles ut privat. Ikke alle barn har mange venner og noen vil helt klart bli invitert i flere bursdager enn andre. Slik er det bare. Men hadde jeg som lærer opplevd at noen av elevene i klassen aldri ble invitert til andre (noe jeg aldri har opplevd) så ville jeg helt klart prøvd å få barnet med i de bursdager som er mest naturlig, snakket med foreldrene der.

[tzatziki1365380058]

Jeg mener at lærerne poster sine meninger om saken når de sier at "jeg mener at vi burde gjøre det slik og slik..". Som lærere har vi såpass stor makt i en slik situasjon at de aller fleste voksne vil føle seg som dårlige foreldre om de skulle velge en annen praksis enn den læreren står for. Slik er det bare. Lærerens mening tillegges langt større vekt enn hva de andre foreldrene måtte mene..

Hva med alle foreldre som sitter der og som ikke har anledning til å feire i slik stor skala som nå har blitt vanlig. Hva med de som bor i en liten leilighet og ikke uten videre kan ta inn 15 unger til bursdagsfeiring, og som heller ikke har råd til bursdag på Hoppeland? For joda, det finnes en del av disse foreldrene også. Foreldre som i all stillhet blir enige med barnet sitt om å kutte ut bursdagsfeiring fordi de føler det blir uoverkommelig, og at de ikke tør gå imot de taleføre mødrene på foreldremøtene.

Det finnes sikkert noen idioter blant foreldre ja, men jeg betrakter ikke som idioter de som velger å ha et lite selskap. Bursdag er nemlig ingen klassefest. Jeg vet ikke helt hvor det kom i fra at det skulle stilles likhetstegn mellom disse to. Bursdagsfesten er først og fremst for bursdagsbarnet. Og de fleste foreldre klarer å invitere på en slik måte at ingen har grunn til å føle seg utestengt. Halvparten eller mindre må være greitt. Og det er en selvfølge at invitasjoner deles ut privat. Ikke alle barn har mange venner og noen vil helt klart bli invitert i flere bursdager enn andre. Slik er det bare. Men hadde jeg som lærer opplevd at noen av elevene i klassen aldri ble invitert til andre (noe jeg aldri har opplevd) så ville jeg helt klart prøvd å få barnet med i de bursdager som er mest naturlig, snakket med foreldrene der.

''Jeg mener at lærerne poster sine meninger om saken når de sier at "jeg mener at vi burde gjøre det slik og slik..".''

Ja, det skjønner jeg at du mener, men jeg har aldri opplevd at noen lærer har sagt noe så bastant, verken om bursdagsfeireinger eller andre ting.

Jeg er heller ikke enig i at foreldre tillegger lærernes mening så mye større vekt enn andre foreldres mening - mange foreldre er urimelig såre når det gjelder skolens "inngripen" i privatlivet, synes jeg - og går veldig raskt nærmest i opposisjon. Uten at det har noe med denne saken, spesielt, å gjøre.

Enig i at det må være lov å feire bursdag på forskjellige måter, men min erfaring er at mange foreldre trenger ganske solid hint for å i det hele tatt klare å holde seg innenfor normal folkeskikk på mange områder, blant annet bursdagsfeiring.

[laban]

Jeg mener at lærerne poster sine meninger om saken når de sier at "jeg mener at vi burde gjøre det slik og slik..". Som lærere har vi såpass stor makt i en slik situasjon at de aller fleste voksne vil føle seg som dårlige foreldre om de skulle velge en annen praksis enn den læreren står for. Slik er det bare. Lærerens mening tillegges langt større vekt enn hva de andre foreldrene måtte mene..

Hva med alle foreldre som sitter der og som ikke har anledning til å feire i slik stor skala som nå har blitt vanlig. Hva med de som bor i en liten leilighet og ikke uten videre kan ta inn 15 unger til bursdagsfeiring, og som heller ikke har råd til bursdag på Hoppeland? For joda, det finnes en del av disse foreldrene også. Foreldre som i all stillhet blir enige med barnet sitt om å kutte ut bursdagsfeiring fordi de føler det blir uoverkommelig, og at de ikke tør gå imot de taleføre mødrene på foreldremøtene.

Det finnes sikkert noen idioter blant foreldre ja, men jeg betrakter ikke som idioter de som velger å ha et lite selskap. Bursdag er nemlig ingen klassefest. Jeg vet ikke helt hvor det kom i fra at det skulle stilles likhetstegn mellom disse to. Bursdagsfesten er først og fremst for bursdagsbarnet. Og de fleste foreldre klarer å invitere på en slik måte at ingen har grunn til å føle seg utestengt. Halvparten eller mindre må være greitt. Og det er en selvfølge at invitasjoner deles ut privat. Ikke alle barn har mange venner og noen vil helt klart bli invitert i flere bursdager enn andre. Slik er det bare. Men hadde jeg som lærer opplevd at noen av elevene i klassen aldri ble invitert til andre (noe jeg aldri har opplevd) så ville jeg helt klart prøvd å få barnet med i de bursdager som er mest naturlig, snakket med foreldrene der.

Nettopp av den grunn er jeg motstander av "alle eller ingen" (men selvsagt også av "alle unntatt noen få").

De reglene som innføres enkelte steder ved at noen overkjører resten på foreldremøter, er i realiteten et forbud mot å feire i liten målestokk. Jeg vet om en gutt som gikk på teater med to bestevenner i all hemmelighet for ikke å bli hetset. Sånt er helt på jordet.

[Speak]

Jeg synes ikke alle eller ingen-regelen gjelder. MEN du kan ikke utelukke noen få. Så her sier vi halvparten (eller færre) eller alle.

Og så må du jo lever ut bursdagslapper privat dersom ikke alle får. Jeg hadde gått for den stille og rolige varianten.

[grot]

Nettopp av den grunn er jeg motstander av "alle eller ingen" (men selvsagt også av "alle unntatt noen få").

De reglene som innføres enkelte steder ved at noen overkjører resten på foreldremøter, er i realiteten et forbud mot å feire i liten målestokk. Jeg vet om en gutt som gikk på teater med to bestevenner i all hemmelighet for ikke å bli hetset. Sånt er helt på jordet.

Ja sånt er helt på jordet. Men det er en del foreldre som ikke vil eller tør gå i mot det de andre foreldrene har sagt, og har læreren i tillegg sagt noe om dette så skal man faktisk ha ganske god selvtillit for å arrangere en bursdag på den måten man ønsker seg selv. Jeg kjenner flere som ikke klarer dette...

At man ikke skal utelate noen få, det er så selvfølgelig at det behøver man ikke diskutere en gang. Alle voksne skjønner det. Men utover det så trenger man ikke prøve å tre regler ned over hodene på andre voksne mennesker synes jeg..