hva slags oppvekst hadde dere

[smekka]

- og hva slags personer har dere blitt? har resultatet evnt noe med oppveksten å gjøre? hvor i søskenflokken var dere?

[Gjest nei-vilværeanonym!]

Skoleprestasjoner var viktig og ble belønnet.

Som eldst fikk jeg mye ansvar og det ble forventet at jeg gjorde alt "rett". Hvilket jeg strebet for å gjøre.

Hva det blei av meg? Var og er fremdeles "flink pike". Høyeste oppnåelige utdannelse (univ- dr.grad).

Om jeg skulle valgt igjen, så ville jeg valgt være litt mer "rampete" i ungdomstiden. Reist mer før etablering med mann og barn. Angrer litt på siste karriere klatring. Skulle heller valgt et ekstra barn...

[tonie]

Jeg er ikke helt sikker på hva slags svar du er ute etter, men...Jeg vil si jeg hadde en ganske tøff oppvekst, med mange dødsfall i nær familie inkludert en forelder, mye rus, fin fasade, mobbing, mye flytting osv. Flyttet hjemmefra tidlig. Jeg er blitt sterk som et gammelt bøffelskinn, nesten litt for selvstendig og en evig optimist *s*

Jeg er eldst av de søskenene jeg vokste opp sammen med og yngst av de jeg bare møtte i sommerferien.

[Mary Poppins]

Jeg har vært ekstremt heldig og hatt en trygg og fin oppvekst. Er oppvokst i utlandet og tror jeg har dratt mye fordel av det. Føler meg heldig til å ha en så fantastisk familie som jeg har.

[Gjest - også anonym nå..]

Skoleprestasjoner var viktig og ble belønnet.

Som eldst fikk jeg mye ansvar og det ble forventet at jeg gjorde alt "rett". Hvilket jeg strebet for å gjøre.

Hva det blei av meg? Var og er fremdeles "flink pike". Høyeste oppnåelige utdannelse (univ- dr.grad).

Om jeg skulle valgt igjen, så ville jeg valgt være litt mer "rampete" i ungdomstiden. Reist mer før etablering med mann og barn. Angrer litt på siste karriere klatring. Skulle heller valgt et ekstra barn...

Høres ut som meg det der, bortsett fra at jeg var yngst. Men også mine foreldre forventet, oppmuntret og belønnet skoleprestasjoner, og jeg innfridde. Selv om jeg er fornøyd med tilværelsen i dag kunne også jeg egentlig byttet dr-graden med flere barn og kortere arbeidsdager..

[Lotte :o)]

En god oppvekst uten drama av noe slag. Alle var snille med alle, og hjelpsomme. Jeg er størst av ungene, og er snill, men bestemt. Jeg får ofte høre at jeg er god på å løse andres problemer, og til å hjelpe folk praktisk. Da blir jeg glad :-)

[Gjest vingla]

Jeg er født midt i en søsken flokk på tre. En eldre og en yngre søsken. Har vel alltid vært litt misunnerlig på mine søsken. Følte meg litt glemt og mislykket i forhold til de to andre. Men jeg tror jeg har hatt en normal oppvekst..

[smekka]

Jeg er født midt i en søsken flokk på tre. En eldre og en yngre søsken. Har vel alltid vært litt misunnerlig på mine søsken. Følte meg litt glemt og mislykket i forhold til de to andre. Men jeg tror jeg har hatt en normal oppvekst..

føler du det slik fortsatt?

[avidi]

En oppvekst i trange kår, mor hjemmeværende, far anleggsarbeider og svært streng med oss jenter. Er eldst av tre, har altid vært av den stille forsiktige sorten. Har kontorjobb i staten og tatt det meste av utdanning i voksen alder.

[Gjest VKF]

Jeg hadde en trygg og god oppvekst. Resultatet har vel både med arv, men også mye med miljøet å gjøre.

Min beste venninne som jeg har kjent fra jeg var 2 år, tenker veldig likt til tross for at vi har bodd på hver vår kan av landet i over 20 år.

[Gjest Ikke alltid hatt det så lett]

Syns det virker som søskenplassering ofte går igjen i makevalg.

Jeg er nr 2 i søskenflokk på 3 og samme er mannen min. Det rare er at min tidligere samboer også var nr 2 i søskenflokk på 3 - og begge jomfruer av stjernetegn....

helt tilfeldig

Tjah hvordan oppvekst hadde jeg.

Jeg hadde en alkoholisert far som var mentalt ustabil og rakket ned på oss, aldri var fornøyd, var slibrig i kjeften - noe som førte til at jeg fikk et dårlig selvbilde og så på kropp som noe ekkelt. Spesielt når jeg fikk pupper tidlig, ikke gøyt å høre faren sin rope hei sexy.. sexy var et ekkelt ord. Nei, jeg ble aldri misbrukt... kanskje bare med ord? Men det var vel så ekkelt. Jeg gikk rundt og var nesten redd han...

Men heldigvis hadde vi en normal mor. Hun drakk ikke og skapte balanse i familien. Hun ga oss trygghet og omsorg, og takket være henne tror jeg at vi barna vokste opp og ble "normale".

Jeg og søsteren min var veldig sjenerte som små, men nå er vi ganske normale/utadvente... og ikke lenger redd for ting som har med kropp å gjøre.

[smekka]

En oppvekst i trange kår, mor hjemmeværende, far anleggsarbeider og svært streng med oss jenter. Er eldst av tre, har altid vært av den stille forsiktige sorten. Har kontorjobb i staten og tatt det meste av utdanning i voksen alder.

Kan jeg spørre på hvilken måte han var streng? Hva oppfattet du som strengt? Spør fordi jeg tenker mye for tiden -bl.a. på min egen oppvekst og hva jeg har vært fornøyd/ikke fornøyd med og hvordan jeg selv er som forelder. Lurer på hvordan vår oppdragelse/væremåte påvirker ungene og hvordan de muligens blir som ungdommer/voksne.

[Gjest Fioletta]

Jeg har vokst opp med foreldre som jobbet mye. Det ble mye alene tid og lite samtaler. Jeg fikk stort sett gjøre hva jeg ville, og de brydde seg stort sett ikke om hvor jeg var på dagtid/kveld. Lucky them at jeg var en snill pike:P (Er minst i en søskenflokk på 3)

(Får kjeft av kjæresten fordi jeg ikke sier i fra hvis jeg reiser noen steder. )

Dette har før til at jeg har et reservert forhold til mine foreldre. Sliter med å forholde meg til personer som er eldre en meg pga det er "unaturlig" for meg å prate med mennesker som er eldre en meg.

Det var lite nærhet i familien min, helt til mamma ble kristen og skulle dulle, klemme,kysse og fortelle meg hvor glad hun var i meg hver dag. Hun måtte gjøre opp for at hun ikke hadde vært så flink til dette tidligere. Men dette førte til at jeg tok enda mer avstand.

Den eneste som får dulle og kose med meg er kjæresten min. Alle andre får være på god avstand.

Min oppvekst har også ført til at jeg har vært ganske slapp på skolen. Jeg var vel det man kunne kalle englebarn i oppførsel, men skoleflink var jeg ikke. Ingen hjemme som brydde seg om det. Men likevel så har jeg pressa meg gjennom videregående og er (faktsik!) halveis på en ingeniørstudie. Men karakterene er ikke å skryte av.. :| Når skal man lære?

Jeg har ganske dårlig hukomelse, og tror noe av det skyles at mine foreldre aldri gav meg hjerne "stimulanse". Altså det å kunne diskutere ting, snakke om steder vi har vært, hva har skjedd i dag osv. Jeg er ikke lært opp til å skulle huske slike ting, og kunne gjenfortelle dette senere. Det har aldri vært viktig for meg å huske på steder jeg har vært, navn på folk jeg har snakket med osv, fordi det aldri var noen i min familie som brydde seg om dette. Men nå, når jeg har blitt eldre, blir jeg stresset over at det faktisk er en ganske vesentlig ting å huske/snakke om. Men min hjerne hiver det ut så fort det kommer inn..

Men alt i alt, så har jeg i alle fall hatt snille foreldre. Selv om jeg har vært mye alene, så føler jeg like vel at jeg har hatt en trygg oppvekst. Kommer fra "bøggda", så her er det ikke så masse som kan skje. Hadde jo også to søsken å sloss med inne i mellom. Og var det noe spesielt, kunne jeg ringe mamma eller pappa på jobben.

[Gjest vingla]

Jeg er født midt i en søsken flokk på tre. En eldre og en yngre søsken. Har vel alltid vært litt misunnerlig på mine søsken. Følte meg litt glemt og mislykket i forhold til de to andre. Men jeg tror jeg har hatt en normal oppvekst..

Det er en slags sårhet der enda ja. og den vil nok alltid være der. Jeg forsvant liksom mellom de to som fikk mye oppmerksomhet på hver sin måte. Men jeg går ikke å tenker på det daglig nå nei.

[avidi]

Kan jeg spørre på hvilken måte han var streng? Hva oppfattet du som strengt? Spør fordi jeg tenker mye for tiden -bl.a. på min egen oppvekst og hva jeg har vært fornøyd/ikke fornøyd med og hvordan jeg selv er som forelder. Lurer på hvordan vår oppdragelse/væremåte påvirker ungene og hvordan de muligens blir som ungdommer/voksne.

Han var streng i den forstand at han bestemte hva vi skulle få lov til og ikke få lov til. Gå på kino var uaktuelt for oss jentene men ikke for broren vår. Det vanket ørefiker og annen juling hvis jeg opponerte mot faren min, hans ord var det jeg skulle godta enten jeg likte det eller ei.

Han var også veldig opptatt av at vi skulle gjøre det godt på skolen men hjalp aldri til med lekser, det var mors oppgave.

[Gjest life sux sometimes]

overgrep av far og farmor,mye vold og trusler...at jeg var eldstemann og måtte se min søster bli misbrukt hjalp ikke på saken.(jeg fikk skylden,siden jeg ikke sugde godt nok!)

dette har klar påvirkining på mitt liv som voksen!! sliter med seksualitet,og den typen kontakt som kan føre til det:(

[Gjest Tatjana]

En helt vanlig -70-tallsbarndom. Jeg er eldst av to, min mor var hjemmeværende til vi hadde begynt på skolen. Da begynte hun å jobbe og vi gikk til Bestemor etter skolen. Hun bodde i nabohuset og var alltid der.

Foreldrene mine var snille, gjorde sitt aller beste med oss. Hjalp oss med lekser, leste høyt, spilte spill og gikk på ski. (Det er ikke før nå i voksen alder jeg har funnet ut at min mor virkelig _hater_ dypt og inderlig å gå på ski ;-).) Det ble hele tiden presisert at det var viktig at vi gjorde vårt aller beste på skolen. I fritiden ble vi sendt ut for å leke sammen med de andre ungene i nabolaget. Da min mor var hjemme var det husarbeidet som var "jobben" hennes - ikke vi ungene. Men jeg husker det som en god frihet.

Som voksen er jeg pliktoppfyllende, strukturert og glad i å planlegge. Liker at ting er forutsigbare.

[Gjest no nick today]

Eldst av fire søsken med 12 års spredning.

Vokst opp med en far som var på grensa til psykopat. Lite empati og uforutsigbart sinne. Rop og skrik og kjefting og noen episoder med slåing (uten varige fysiske mèn). Alt var alltid andres skyld, ikke hans. Endel drikking særlig da jeg var i tenåra.

Veldig godt forhold til mor, men andre av ,mine søsken klandrer henne fordi hun prøvde å få ting til å fungere litt for lenge...

Veldig godt forhold til besteforeldre og tanter/onkler/søskenbarn. Dette veide nok opp for fars oppførstel til en viss grad.

jeg har lært at det er lurt å si unnskyld hvis man er urimelig, jeg liker ikke autoritære og høyrøstede personer og trekker meg unna hvis det er konflikter. Kan begynne å grine hvis noen snakker strengt til meg f.eks i jobbsammenheng (det er heldigvis sjelden!)

[Gjest Er veldig vàr på egne barn]

Misbrukt som liten. En onkel og siden en eldre gutt i gata.

Derfor utsatt meg selv om flere overgrep i oppveksten siden jeg har vært dårlig på å si nei.

Som midterste i søskenflokken og den som var flink på skolen, mest selvstendig etc. så har jeg desverre fått alle oppgavene med å brødfø familien, ha økonomien for familien, rydde opp i min drogerbrors problemer med økonomi, loven, torpedoer etc. fra jeg var bare jentungen selv. Masse ting jeg ikke skriver her.

Jeg har hatt problemer med depresjon og angst litt i voksen alder men har blitt en forferdelig sterk person, jobber meg iherdig gjennom alle problemer uten å legge meg ned.

Har kuttet ut all kontakt med familie, har ingen utenom min egen familie nå.

Tror de største problemene jeg har med oppveksten min nå er at jeg får panikk for alt jeg ikke har fått oppleve som barn og ungdom. Jeg ønsker nå å ta igjen det forsømte og det kan gjør meg noe rastløs i hverddagen.

Jeg har også lett for å se ned på menn slik at min egen mann må nok utstå en del krass krangling og greier pga det.

Men utover det så har jeg gått fra noen år på trygd med angst og depresjon til full jobb, familie, hjem, unger osv.

Er sterk som bare den og ikke minste redd lenger for å stikke meg ut, stå i front, snakke i forsamlinger ol.

[pusi]

Jeg trodde jeg hadde en ganske normal oppvekst, men ser av svarene du har fått at det foregår mye mellom husets vegger.

Jeg er oppvokst som yngst av to søstre. Min søster er døv, noe som medførte stor oppfølging av henne i forbindelse med skole. Min far satt i foreldreutvalget på hennes skole, og vi var alltid med på alt som skjedde på skolen. Dette var bl.a. juletrefester, 17. mai arrangement, turer med foreldreforeningen og mye annet gøy. I det miljøet hadde alle døve søsken, så ingen av oss hørende var unormale.

Mine foreldre var ikke mye engasjert i min skole, men de deltok på det som krevdes. Jeg var skoleflink, snill og grei. Mamma var hjemmeværende til jeg var 9 og jobbet deltid etter dette. Jeg har aldri trengt å gjøre mye husarbeid, men har lært å lage middag og bake. Visste hvordan vaskemaskinen virket før jeg flyttet hjemmefra, men hadde vel nesten aldri trengt å bruke den.

Hver søndag gikk vi på tur, og i vinterferier, påskeferier og sommerferier reiste vi bort, gjerne til en hytte. Vi har vært på telt-turer og i legoland, men ikke i syden. Foreldrene mine liker å tenne bål og grille pølser ute. Dette skjedde og skjer minst en gang på hver eneste hyttetur/skogtur.

Mannen min har også et søsken med handicap. Dette var et mye større handicap som krevde at en av foreldrene var til stede og helst hjemme. Han har aldri opplevd at begge foreldre ble med på tur. De grillet aldri pølser ute etter mørkets frembrudd.

Jeg opplever at han ikke skjønner hvorfor begge foreldrene skal gå søndagstur med barna. Dette blir ikke prioritert av ham.

Hvordan jeg har blitt?

Snill pike, høyskoleutdanning, gjør det som kreves av meg. Dette betyr at jeg er i full jobb, betaler alle reginger i tide, stiller opp på alle foreldremøter og andre arrangement. Jeg er ofte sliten, men prioriterer likevel det jeg tror andre krever av meg. Sier ja når jeg blir spurt. Jeg er lite flink til å si fra når det er noe galt, men har heldigvis en mann det går an å snakke med.