ett barn til? er så i tvil...

[Gjest kanskje mamma til tre?]

Mannen min ønsker seg ett barn til, jeg er sterkt i tvil. Er 38 år. Har ett barn fra før (9) og ett sammen (2 år). Siste svangerskap var veldig trøblete, veldig plaget med bekkenløsning, mye sykemeldt etc. Nå føler jeg endelig at jeg har kommet meg ordentlig ovenpå fysisk og psykisk, og i forhold til jobb. En ting er at jeg gruer meg til svangerskapet og keisersnitt (må ha det), noe annet er barseltiden, våkenetter, ammegreier osv. Og ikke minst så skal de følges opp? Eldstemann har flere fritidsaktiviteter og de tar mye tid. Økonomien er ikke helt på topp heller, og huset blir en smule trangt med en til (men det går nok).

Hadde jeg hatt skikkelig lyst, ville dette bare vært bagateller, men jeg vet ikke om jeg vil...

Og jeg har fryktelig dårlig tid til å bestemme meg!

Noen som har gode argumenter for eller i mot?

[Gjest Vinita]

Tvilen din burde vel være svar nok,tenker jeg : )

[Gjest kanskje mamma til tre?]

Tvilen din burde vel være svar nok,tenker jeg : )

ja, men hva om jeg angrer senere? Kan jo ikke akkurat ombestemme meg senere... Man angrer vel aldri på de barna man får, gjør man vel?

Noen som kan komme emd positive eller negative sider med å gå fra to til tre barn, da?

[hidi, the scorpion]

''veldig plaget med bekkenløsning,''

Bare det hadde fått meg til å grøsse... Svangerskap nr 3 gjorde meg ufør, så her bør du tenke deg godt om, og minne mannen din på hvor kjekke barn dere alt har!

[Janna]

Jeg er i samme situasjon, bare det er fra 3 til fire barn for meg. Noen dager har jeg kjempelyst, mens andre dager grøsser jeg bare på tanken. Mannen maser.

Vi har både plass og økonomi til det, men kroppen min har ikke lyst. Jeg er litt yngre enn deg, så jeg kan godt vente et par år, men ikke mange.

Det eneste jeg vet er at man aldri angrer på de ungene man har fått. Man angrer kun på de man ikke får.

Lykke til med avgjørelsen :-)

[Gjest kanskje mamma til tre?]

Jeg er i samme situasjon, bare det er fra 3 til fire barn for meg. Noen dager har jeg kjempelyst, mens andre dager grøsser jeg bare på tanken. Mannen maser.

Vi har både plass og økonomi til det, men kroppen min har ikke lyst. Jeg er litt yngre enn deg, så jeg kan godt vente et par år, men ikke mange.

Det eneste jeg vet er at man aldri angrer på de ungene man har fått. Man angrer kun på de man ikke får.

Lykke til med avgjørelsen :-)

Lykkt til selv:)

Hadde jeg bare kunne utsatt avgjørelsen ett par år...

[AneM1365380603]

Jeg synes overgangen fra en til to var størst. Nå har jeg fire barn og er helt fedig med småbarn. Det er en følelse som heldigvis kom av seg selv. Du må kjenne etter hva du har lyst til. Jeg var veldig klar for fire barn. Det var et sterkt ønske for meg, men nå er jeg lettet over at den tiden er over.

Jeg synes det er greit at de to minste er så gode venner, men ser også fordelen med aldersforskjell. De to eldste konkurrerer aldri med de små.

[Gjest ViViola]

Lykkt til selv:)

Hadde jeg bare kunne utsatt avgjørelsen ett par år...

''Hadde jeg bare kunne utsatt avgjørelsen ett par år...''

Det kan du bare gjøre. Min tidligere lege sa tørt da jeg bekymret meg for at jeg ikke hadde fått de barna jeg skulle ha før jeg ble 30: "Det er en grunn til at kvinner er fruktbare til godt uti 40-åra. Ro ned."

Ja, det er flere "farer" jo eldre man blir, men det er jo ikke slik at alt går til helvete heller om man blir gravid som 40-åring.

Tenk på deg selv, mener jeg, ungene dine er mest tjent med en frisk og oppegående mamma uten bekkenproblemer.

[Gjest Ulvinnen]

Man blir som regel dårligere av bekkenløsning for hvert nye svangerskap. Og det er veldig vondt å ikke være i stand til å følge opp eldre barn fordi man er dårlig.

Jeg ville ikke utsatt meg for risikoen, med mindre jeg hadde enormt lyst på et nytt barn. Siden du ikke har det, så la være. Det er for sent når du sitter/ligger der.

[Gjest Elextra]

Jeg synes du har god grunn til å tvile på om det er særlig lurt.

Og det har ikke nødvendigvis _veldig_ hast. Ville sagt du hadde hastverk om du var barnløs og gjerne ville ha, men ikke i den situasjon du er nå. Hadde det vært meg ville jeg gjerne gitt meg selv ett år og to og kanskje tre år til å se situasjonen nærmere an. Om det da er for sent er det ingen katastrofe.

[Gjest Elextra]

Jeg er i samme situasjon, bare det er fra 3 til fire barn for meg. Noen dager har jeg kjempelyst, mens andre dager grøsser jeg bare på tanken. Mannen maser.

Vi har både plass og økonomi til det, men kroppen min har ikke lyst. Jeg er litt yngre enn deg, så jeg kan godt vente et par år, men ikke mange.

Det eneste jeg vet er at man aldri angrer på de ungene man har fått. Man angrer kun på de man ikke får.

Lykke til med avgjørelsen :-)

''Det eneste jeg vet er at man aldri angrer på de ungene man har fått. Man angrer kun på de man ikke får.''

Jeg skjønner det i ettertid føles slik, men synes argumentet blir for enkelt. Om det var gyldig, burde hver og en av oss begynt i 20-årsalderen (senest) og fått 10-15 barn (minst).

[Gjest ViViola]

''Det eneste jeg vet er at man aldri angrer på de ungene man har fått. Man angrer kun på de man ikke får.''

Jeg skjønner det i ettertid føles slik, men synes argumentet blir for enkelt. Om det var gyldig, burde hver og en av oss begynt i 20-årsalderen (senest) og fått 10-15 barn (minst).

''Jeg skjønner det i ettertid føles slik, men synes argumentet blir for enkelt. Om det var gyldig, burde hver og en av oss begynt i 20-årsalderen (senest) og fått 10-15 barn (minst).''

Enig! (Men så er jeg veldig lite angerfull også, da...)

PS: Åssen går trimmingen?

[Gjest Vinita]

ja, men hva om jeg angrer senere? Kan jo ikke akkurat ombestemme meg senere... Man angrer vel aldri på de barna man får, gjør man vel?

Noen som kan komme emd positive eller negative sider med å gå fra to til tre barn, da?

Sant det,man angrer aldri på barna man har fått..bare tenkte det ikke var så lurt siden du var i tvil.

[Bookworm]

Med så mye tvil hadde jeg latt være. Det er gode argumenter du kommer med, så jeg synes du skal ta hensyn til dine egne følelser omkring dette.

[Lotte :o)]

Ut i fra det du beskriver, ville barn nr 3, aldri ha vært aktuelt for min del.

[Onsdag1365380628]

Jeg har 3 barn og ønsker meg veldig nr 4...alle mine svangerskap har vært trøblete med på hver sin måte. Ekstrem svangerskapskvalme med oppkast hver dag, bekkenløsning m.m. Jeg tenker likevel at et fjerde svangerskap kan utarte seg helt forskjellig, og uansett så er det bare en periode i livet mitt. Hvordan jeg føler meg i svangerskapet er ikke avgjørende for hvorvidt det blir et fjerde barn ihvertfall. Både kvalme og bekkenløsning er på sin måte naturlige svangerskapsplager, og selv om noen blir uføre av sistnevnte behøver det ikke ramme meg.

Likevel leser jeg gjennom linjene at du kanskje ikke har lyst på enda et svangerskap. Det er ditt valg uansett. Jeg støtter meg til de kloke ordene om at man ikke angrer på de barna man får, men heller angrer på de man ikke får.

[Gjest Elextra]

''Jeg skjønner det i ettertid føles slik, men synes argumentet blir for enkelt. Om det var gyldig, burde hver og en av oss begynt i 20-årsalderen (senest) og fått 10-15 barn (minst).''

Enig! (Men så er jeg veldig lite angerfull også, da...)

PS: Åssen går trimmingen?

''PS: Åssen går trimmingen?''

Sykkelen har støvet litt ned de siste ukene, og det har blitt altfor mye jobb :/.

Men jeg har i stor grad benyttet meg av det flotte skiføret! *S* Skulle gjerne også fått til lange turer i helgene, men da blir jo barna i stor grad prioritert. I går gikk vi en "dagstur! på ca. 12 km. :-).

Konklusjon: Sånn helt passe, har ambisjoner om å få trimmet litt mer....

[calendula]

ja, men hva om jeg angrer senere? Kan jo ikke akkurat ombestemme meg senere... Man angrer vel aldri på de barna man får, gjør man vel?

Noen som kan komme emd positive eller negative sider med å gå fra to til tre barn, da?

Jo, man kan angre på de barn man fikk!

Jeg fikk et barn som 18 åring som jeg har angret mange ganger på. Selv om alt har gått bra med oss til slutt har det vært beintøft til tider og jeg hadde gjerne vært de utfordringene foruten.

Når det gjelder flere barn: Jeg synes man skal holde seg til magefølelsen om hva man er i stand til å makte uten at det går ut over de barna som man allerede har.

Alt går når man må, ja selvsagt, men det spørs hvor mye man med viten og vilje skal utsette seg for når man har et valg.

[henrikke71]

Du kommer selv med mange gode argumenter for at et nytt svangerskap ikke er riktig for deg. Du har vel egentlig tenkt det gjennom for din egen del . Ikke få barn kun fordi din mann vil ha det, begge må være avklart.

[Gjest erfaren mamma]

Det som virkelig er viktig her er om du har lyst til å bli sjef for en 3 barns familie. Det kommer til å bli mer jobb enn med 2 barn. Det er heller ikke hyggelig med trangboddhet, plutselig begynner dere å gå hverandre på nervene... Mulig det blir trangt i bilen også...? Det er i det hele tatt dyrt med mange barn! Mulig jeg høres litt negativ ut, men jeg har gjort endel erfaringer som mor til 4 barn. Noen ganger føles det som jeg har tatt meg vann over hodet!