Gjest GladogTrist Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Flere enn meg som etter hver bursdag får mer og mer panikk over å bli gammel uten å ha en følelse av å ha fått noe ut av livet? uansett hva du legger i det, om det er kravene fra andre eller hva Ble 32 for litt siden, som ikke er urgammel, klar over det, men har ikke noe til felles med andre på min alder, jeg syns de er mer voksne enn meg på en måte, nå har jo alle mine venner slått seg til ro med familier og hele pakka, akkurat som samfunnets regelbok tilsier, og der ligger nok endel av panikken min, fordi jeg føler det kreves av meg fra alle hold, når jeg ser andre går inn i forhold hvor de ikke er noe spesielt glad i personen, men det "går seg vel til" for å være som alle andre, blir jeg litt trist, men må vel krype til korset å gjøre det samme snart 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Ja du må for all del gjøre det alle andre gjør. Feighet kalles det. 0 Siter
Mary Poppins Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... Usj, for noen barnerumper...;( 0 Siter
Gjest GladogTrist Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... :-) 0 Siter
Gjest xbellax Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... Du er jo bare barnet!! 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jøss, det var en utrolig defensiv holdning til livet! For det første må du da la være å føle deg presset. Vær selvstendig! Ta egne valg! Hvis livet går fra deg, så må du da for svarte ta tak, da! Hva vil DU ha ut av livet? Hvilke drømmer har DU? Bare du kan gjøre livet ditt verdt å leve. Og - alternativet til å ha bursdag og bli ett år eldre er forferdelig dårlig. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... Hva tror du skjer når du blir 25 - som ikke har skjedd mens du var 24? 0 Siter
henrikke71 Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Det blir bedre med åra. Jeg er 37, ugift, ingen unger, gleder meg til 40, da skal jeg på lang ferie med kjæresten. 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg håper da inderlig ikke du vil slå deg sammen med noen bare for å bli lik andre. At du har venninner som gjør det, høres trist ut. Da er det bedre å være singel og jobbe for å finne drømmeprinsen. Lykke til, ikke gi deg! 0 Siter
Gjest togli Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 For snart to år siden mista jeg plutselig min jevngamle fetter.. Han ble bare 37 år gammel. Etter at han døde ser jeg annerledes på det med alder. Hva er alternativet til å unngå å blir eldre? Man skal være glad for at man er frisk og rask, og at man får sjansen til å feire bursdag etter bursdag... 0 Siter
Gjest firepile Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... Stakkars deg. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg håper da inderlig ikke du vil slå deg sammen med noen bare for å bli lik andre. At du har venninner som gjør det, høres trist ut. Da er det bedre å være singel og jobbe for å finne drømmeprinsen. Lykke til, ikke gi deg! ''jobbe for å finne drømmeprinsen.'' Og da må man kysse noen frosker, hvilket også kan være riktig morsomt til tider. :-) 0 Siter
Gjest Ulvinnen Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 ''jobbe for å finne drømmeprinsen.'' Og da må man kysse noen frosker, hvilket også kan være riktig morsomt til tider. :-) He he, godt sagt! 0 Siter
willow Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Ikke kryp til korset bare for å gjøre det samfunnet forventer. Dette er ditt liv, kun ditt. Gjør det til akkurat det, så mye du kan. Jeg fyller 32 til sommeren. Jeg er litt der du er. Jeg er heldig som er i et veldig bra forhold, der jeg oppriktig elsker personen jeg er med. Jeg har ingen tro på at man bare må finne noen for å finne noen. Det er nesten som å torturere seg selv, me thinks. Men ja, å bli gammel, og å ikke helt ha noe mening.... jeg kjenner meg igjen. Per dags dato lever jeg for de små øyeblikkene her i hjemmet, og med venner. JEg kan ikke fordra jobben jeg er i (jeg har åtte års utdannelse og jobbmarkedet blir stadig strammere for det jeg er utdannet til, så jeg har en jobb selv folk som kun har gått vgs kan få). Jeg har heller ikke barn, noe som helt klart anbefales fra alle venner som nå har fått det. Og ordet anbefales går igjen her. Som om det er en doktrine. I går sa til og med sjefen min at det er ikke de nye på jobb som har blitt yngre, det er vi som har blitt eldre. JEg kranglet ikke, selv om jeg husker at den forrige sjefen helst ikke ville ansette folk under tjue og nå jobber jeg med folk som bestiller russekort....Jau. Vi har forhåpentligvis mye igjen. Fin de små fine øyeblikkene, de du liker. Samme hvor små. Ser du dem ofte nok blir de store nok 0 Siter
Gjest black ink Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... ja tenk. Om 5 år vil du le av deg selv og tenke at det å bli 25 var jo INGENTING. 30 derimot, DET er skummelt det.... helt til du fyller 35...hehe... og slik går livet... 0 Siter
Lotte :o) Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 ''jobbe for å finne drømmeprinsen.'' Og da må man kysse noen frosker, hvilket også kan være riktig morsomt til tider. :-) Bare kysse...? ;-) 0 Siter
morsan Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 Jeg må innrømme at jeg gruer meg til å bli 25 jeg... *he he* Jeg har en venninne som grudde seg fryktelig til å bli 25. På slutten telte hun ned dager, så timer, til hun kom til det punktet da hun var nærmere 30 enn 20. Jeg er 2,5 år yngre enn henne, og stusset fælt på hvorfor hun syntes dette var så fælt, men holdt muligheten åpen for at jeg ville tenke annerledes når min tur kom. Men det gjorde jeg ikke, og ei heller da jeg fylte 30 eller 40. Det er bare et tall, og når man fyller 25 eller 30 eller 40 er man jo bare én dag eldre enn man var dagen før bursdagen sin. Noe annet er at man på mer generlt grunnlag kan ha innvendinger mot ymse som alderen fører med seg. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. februar 2009 Skrevet 14. februar 2009 [quote name=Lotte )' timestamp='1234650094' post='4092681] Bare kysse...? ;-) Harr'u drøkki, nå'a? ;-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.