Nytt for meg...

[MissHitch]

Hei. Jeg fikk i dag en trist beskjed av min samboer, vi kan mest sannsynlig ikke få barn på naturlig måte, noe jeg alltid har drømt om. Så nå må jeg bare venne meg til tanken og begynne å undersøke litt om hvordan det er å adoptere.

Hva er "kriteriene" for å få adoptere?

Er det vanskelig å få et norskt barn(er utrygg på utlandet)?

Går det an å få et spedbarn?

Har mange spørsmål, men jeg finner vel ut mye ved å lese meg til informasjon på internett og diverse.

Takk for alle seriøse svar =)

M.v.h -

[Gjest Lilje30]

Har dere tenkt på en sæddonor? Dette er som å banne i kirka her inne, men skulle jeg ha vært i din situasjon hadde jeg spurt mannen min om det. Vi er forskjellige, så adopsjon er absolutt ikke noe for meg. Det er en flott måte og mulighet til å bli foreldre, det mener jeg av hele mitt hjerte. Likevel er det ikke noe for meg.

Du kan jo lese om adopsjon på onskebarnet.no .com? Eller på en av foreningene f.eks verdensbarn.no

[MissHitch]

Har dere tenkt på en sæddonor? Dette er som å banne i kirka her inne, men skulle jeg ha vært i din situasjon hadde jeg spurt mannen min om det. Vi er forskjellige, så adopsjon er absolutt ikke noe for meg. Det er en flott måte og mulighet til å bli foreldre, det mener jeg av hele mitt hjerte. Likevel er det ikke noe for meg.

Du kan jo lese om adopsjon på onskebarnet.no .com? Eller på en av foreningene f.eks verdensbarn.no

Hei! ja, jeg har tenkt på det, men er det lov her i Norge?

Tusen takk for tips til sider jeg kan gå inn på!

Ha en god natt =)

M.v.h

[Gjest Lilje30]

Hei! ja, jeg har tenkt på det, men er det lov her i Norge?

Tusen takk for tips til sider jeg kan gå inn på!

Ha en god natt =)

M.v.h

Eggdonasjon er forbudt, men sæddonasjon er fult lovlig. Eggdonasjon er forbudt fordi det kan ødelegge denne kvinnens mulighet til å få barn senere, mener jeg.

[Gjest movenpink]

Skjønner godt sorgen og sjokket nå som dere nettpp har fått vite dette. Det er en prosess dere må gå igjennom. Her er en del linker der du kan sondere adopsjonsterrenget. De første om adopsjoner fra utlandet og siste om adopsjon av barn født i Norge.

Linker:

http://www.adopsjonsforum.no/category.aspx?cat=1055&mid=1055

http://verdensbarn.no/info_Hvordan%20foregår%20adopsjon.nml

http://www.inoradopt.no/index.php?show=20&expand=8,20

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=227

http://www.norge.se/policy/family/adoption/adoption.htm

Om innenlandsadopsjon:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=809/

http://www.politikkavisen.no/bufetat__Dno/_frame_83_4106_448_66_996460_401625_127_111253_EUTF8.html

Det er et veldig begrenset antall norskfødte barn som blir adoptert bort til "fremmede" i Norge. Dvs. barn som ikke adopteres av stemor/stefar, og fosterforeldre. Offentlig statistikk opererer med 5 slike adopsjoner innenlands i fjor til "fremmede". Men har sett at en annen av forumbrukerne her inne, har hatt direktekontakt med en i Bufetats adopsjonsavdeling som har sagt et langt høyere tall (noe som 30 spedbarnsadopsjoner m.m.) Hvorfor disse tallene er så forskjellige, aner jeg ikke.

Det er nok ikke mindre risiko ved å adoptere innenlands enn utenlands. Barnet kan ha ruskader (om det er slik du tenker på) også her, som i Øst-Europa f.eks. Dessuten om du tenker på risiko som mobbeproblematikk v/hudfarge, skal du vite at norskfødte barn gjelder barn født av etnisk norske og de av utenlandsk opprinnelse bosatt her. Alderen på barna fra utlandet som blir bortadoptert, er stigende. Før fikk langt flere småbarn (spedbarn) enn hva tilfellet er nå. I fjor: 38% av barna 1-2 år gamle, mens 32% var mellom 0-1 år. (2-3 år: 15%, 3-4 år: 8%, 4-5 år og 5-7 år: 7%)

Adopsjon er en veldig fin måte å danne familie på. Men før dere ev. bestemmer dere for å forsøke å adoptere, er det et must at dere bearbeider egen sorg og følelse av tap ved å ikke kunne sette biologiske barn til verden.

Håper dette var til hjelp for deg!

Mvh.

[MissHitch]

Skjønner godt sorgen og sjokket nå som dere nettpp har fått vite dette. Det er en prosess dere må gå igjennom. Her er en del linker der du kan sondere adopsjonsterrenget. De første om adopsjoner fra utlandet og siste om adopsjon av barn født i Norge.

Linker:

http://www.adopsjonsforum.no/category.aspx?cat=1055&mid=1055

http://verdensbarn.no/info_Hvordan%20foregår%20adopsjon.nml

http://www.inoradopt.no/index.php?show=20&expand=8,20

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=227

http://www.norge.se/policy/family/adoption/adoption.htm

Om innenlandsadopsjon:

http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=809/

http://www.politikkavisen.no/bufetat__Dno/_frame_83_4106_448_66_996460_401625_127_111253_EUTF8.html

Det er et veldig begrenset antall norskfødte barn som blir adoptert bort til "fremmede" i Norge. Dvs. barn som ikke adopteres av stemor/stefar, og fosterforeldre. Offentlig statistikk opererer med 5 slike adopsjoner innenlands i fjor til "fremmede". Men har sett at en annen av forumbrukerne her inne, har hatt direktekontakt med en i Bufetats adopsjonsavdeling som har sagt et langt høyere tall (noe som 30 spedbarnsadopsjoner m.m.) Hvorfor disse tallene er så forskjellige, aner jeg ikke.

Det er nok ikke mindre risiko ved å adoptere innenlands enn utenlands. Barnet kan ha ruskader (om det er slik du tenker på) også her, som i Øst-Europa f.eks. Dessuten om du tenker på risiko som mobbeproblematikk v/hudfarge, skal du vite at norskfødte barn gjelder barn født av etnisk norske og de av utenlandsk opprinnelse bosatt her. Alderen på barna fra utlandet som blir bortadoptert, er stigende. Før fikk langt flere småbarn (spedbarn) enn hva tilfellet er nå. I fjor: 38% av barna 1-2 år gamle, mens 32% var mellom 0-1 år. (2-3 år: 15%, 3-4 år: 8%, 4-5 år og 5-7 år: 7%)

Adopsjon er en veldig fin måte å danne familie på. Men før dere ev. bestemmer dere for å forsøke å adoptere, er det et must at dere bearbeider egen sorg og følelse av tap ved å ikke kunne sette biologiske barn til verden.

Håper dette var til hjelp for deg!

Mvh.

tusen hjertelig takk for svar! Vi har ikke fått den endelige bekreftelsen fra prøvene enda, men det ser ut til at situasjonen dessverre er slik..

Det vil ta lang tid for oss å bearbeide tanken på å ikke være "ekte" foreldre og for meg å ikke få bære barnet inni meg.. Det er sørgelig, men vi har visst om denne faren i over ett år, så jeg/vi har allerede prøvd å venne oss til tanken på muligheten.

Han er jo livredd for at jeg skal gå fra ham fordi problemet ligger hos ham, han ønsker jo at jeg skal få oppleve dette.. Jeg synes det er viktigere å være sammen med han som jeg er så trygg på og så glad i og har det så godt med, enn å få et biologisk barn.

Takk igjen for svar!

M.v.h

[fillolin]

Eggdonasjon er forbudt, men sæddonasjon er fult lovlig. Eggdonasjon er forbudt fordi det kan ødelegge denne kvinnens mulighet til å få barn senere, mener jeg.

Saksopplysning: det er etiske/religiøse/politiske grunner til at eggdonasjon ikke er tillatt, det har ikke noe med donors helse å gjøre. Forøvrig er det ikke forbudt å reise til utlandet for eggdonasjon...

Ellers, når det gjelder å banne i kjerka, så synes jeg godt en kan tipse om sæddonasjon, også her på adopsjonsforumet, men da må en også huske på at det som kanskje virkelig er å banne i kjerka er muligheten for at dette skaper ytterligere ubalanse mellom partene. Det kommer selvfølgelig an på hvem de er og hva slags forhold de har til saken, men iallefall når en slik beskjed er ny kan det være tungt å fordøye for mannen. Og dersom adoptanter virker negative til slike løsninger er det kanskje fordi mange har prøvd "alt" og opplever etterpå at de gjerne skulle valgt annerledes på et tidligere tidspunkt?

[fillolin]

tusen hjertelig takk for svar! Vi har ikke fått den endelige bekreftelsen fra prøvene enda, men det ser ut til at situasjonen dessverre er slik..

Det vil ta lang tid for oss å bearbeide tanken på å ikke være "ekte" foreldre og for meg å ikke få bære barnet inni meg.. Det er sørgelig, men vi har visst om denne faren i over ett år, så jeg/vi har allerede prøvd å venne oss til tanken på muligheten.

Han er jo livredd for at jeg skal gå fra ham fordi problemet ligger hos ham, han ønsker jo at jeg skal få oppleve dette.. Jeg synes det er viktigere å være sammen med han som jeg er så trygg på og så glad i og har det så godt med, enn å få et biologisk barn.

Takk igjen for svar!

M.v.h

Det er helt naturlig at dette er en beskjed dere trenger tid på å fordøye og jeg tror det er viktig å la det ta den tiden det tar, men god og saklig informasjon kan likevel gjøre det lettere og at prosessen tar kortere tid. Som du kanskje allerede har fått med deg fra diverse nettforum er det likevel ingen grunn til å skrive ekte i hermetegn når det gjelder det å være foreldre til et adoptert barn. Det er så ekte som det kan bli; både følelsene og gledene og bekymringene og alle de praktiske oppgavene Men det kan selvfølgelig være knyttet sorg til de opplevelsene en ikke får, den tiden en ikke får med barnet og de utfordringene som ligger foran, ikke minst i forhold til ventetid. Samtidig er nok ikke jeg den eneste adoptanten som tenker at de går glipp av utrolig mye de som ikke adopterer. Om 2 dager sitter vi på flyet på vei til barn nr. 2 og jeg vet ikke om du kan forestille deg den gleden, forventningen, spenningen, nervøsiteten, lykken - jubelen! vi kjenner på. Denne gangen har vi ventet 9 måneder på reisebeskjed - det er et svangerskap det. Nå er vi klare!

Sender deg en stor klem med medfølelse og håp om at det ikke blir for lenge til du kan begynne å glede deg, til det ene eller andre. Lykke til!

[Mrs. Wallace]

Det er helt naturlig at dette er en beskjed dere trenger tid på å fordøye og jeg tror det er viktig å la det ta den tiden det tar, men god og saklig informasjon kan likevel gjøre det lettere og at prosessen tar kortere tid. Som du kanskje allerede har fått med deg fra diverse nettforum er det likevel ingen grunn til å skrive ekte i hermetegn når det gjelder det å være foreldre til et adoptert barn. Det er så ekte som det kan bli; både følelsene og gledene og bekymringene og alle de praktiske oppgavene Men det kan selvfølgelig være knyttet sorg til de opplevelsene en ikke får, den tiden en ikke får med barnet og de utfordringene som ligger foran, ikke minst i forhold til ventetid. Samtidig er nok ikke jeg den eneste adoptanten som tenker at de går glipp av utrolig mye de som ikke adopterer. Om 2 dager sitter vi på flyet på vei til barn nr. 2 og jeg vet ikke om du kan forestille deg den gleden, forventningen, spenningen, nervøsiteten, lykken - jubelen! vi kjenner på. Denne gangen har vi ventet 9 måneder på reisebeskjed - det er et svangerskap det. Nå er vi klare!

Sender deg en stor klem med medfølelse og håp om at det ikke blir for lenge til du kan begynne å glede deg, til det ene eller andre. Lykke til!

Nydelig innlegg, fillolin!

Og god tur! )

[trk1365380645]

Det er helt naturlig at dette er en beskjed dere trenger tid på å fordøye og jeg tror det er viktig å la det ta den tiden det tar, men god og saklig informasjon kan likevel gjøre det lettere og at prosessen tar kortere tid. Som du kanskje allerede har fått med deg fra diverse nettforum er det likevel ingen grunn til å skrive ekte i hermetegn når det gjelder det å være foreldre til et adoptert barn. Det er så ekte som det kan bli; både følelsene og gledene og bekymringene og alle de praktiske oppgavene Men det kan selvfølgelig være knyttet sorg til de opplevelsene en ikke får, den tiden en ikke får med barnet og de utfordringene som ligger foran, ikke minst i forhold til ventetid. Samtidig er nok ikke jeg den eneste adoptanten som tenker at de går glipp av utrolig mye de som ikke adopterer. Om 2 dager sitter vi på flyet på vei til barn nr. 2 og jeg vet ikke om du kan forestille deg den gleden, forventningen, spenningen, nervøsiteten, lykken - jubelen! vi kjenner på. Denne gangen har vi ventet 9 måneder på reisebeskjed - det er et svangerskap det. Nå er vi klare!

Sender deg en stor klem med medfølelse og håp om at det ikke blir for lenge til du kan begynne å glede deg, til det ene eller andre. Lykke til!

Flott innlegg, men aller mest:

GOD TUR! Gleder meg med dere!

Stor klem fra trk

[MissHitch]

Det er helt naturlig at dette er en beskjed dere trenger tid på å fordøye og jeg tror det er viktig å la det ta den tiden det tar, men god og saklig informasjon kan likevel gjøre det lettere og at prosessen tar kortere tid. Som du kanskje allerede har fått med deg fra diverse nettforum er det likevel ingen grunn til å skrive ekte i hermetegn når det gjelder det å være foreldre til et adoptert barn. Det er så ekte som det kan bli; både følelsene og gledene og bekymringene og alle de praktiske oppgavene Men det kan selvfølgelig være knyttet sorg til de opplevelsene en ikke får, den tiden en ikke får med barnet og de utfordringene som ligger foran, ikke minst i forhold til ventetid. Samtidig er nok ikke jeg den eneste adoptanten som tenker at de går glipp av utrolig mye de som ikke adopterer. Om 2 dager sitter vi på flyet på vei til barn nr. 2 og jeg vet ikke om du kan forestille deg den gleden, forventningen, spenningen, nervøsiteten, lykken - jubelen! vi kjenner på. Denne gangen har vi ventet 9 måneder på reisebeskjed - det er et svangerskap det. Nå er vi klare!

Sender deg en stor klem med medfølelse og håp om at det ikke blir for lenge til du kan begynne å glede deg, til det ene eller andre. Lykke til!

Jeg er enig i det du sier, og vi må ta tiden til hjelp.

Jeg er litt tom for ord og tanker akkurat nå, men jeg setter utrolig stor pris på alt det dere alle skriver til meg!

Fillolin: Lykke til med reisen til vidunderet deres

[Gjest ikke i dag nei]

Jeg er enig i det du sier, og vi må ta tiden til hjelp.

Jeg er litt tom for ord og tanker akkurat nå, men jeg setter utrolig stor pris på alt det dere alle skriver til meg!

Fillolin: Lykke til med reisen til vidunderet deres

Skjønner at du har det tungt nå. Vi adopterte førstemann fordi vi ikke kunne lage barn selv. Senere fikk vi vite at vi kunne få barn selv med litt hjelp. For oss var den første adopsjonen en helt fantastisk opplevelse at vi valgte å gjøre det enda en gang.Vi har to helt fantastiske unger som er populære, skoleflinke, flinke i sport og musikk. Altså vellykket på alle måter. (Ikke minst vanvittig pene) Vi venter nå på nr tre og gleder oss stort. Vi føler oss som ekte foreldre og ville ikke hatt noen andre!

Jeg vet at dere må bruke tid på å bearbeide, noe de fleste må, men hadde lyst å fortelle hvor fantastisk VI syns dette har vært og er.

Lykke til!!

[Gjest ikke i dag nei]

Det er helt naturlig at dette er en beskjed dere trenger tid på å fordøye og jeg tror det er viktig å la det ta den tiden det tar, men god og saklig informasjon kan likevel gjøre det lettere og at prosessen tar kortere tid. Som du kanskje allerede har fått med deg fra diverse nettforum er det likevel ingen grunn til å skrive ekte i hermetegn når det gjelder det å være foreldre til et adoptert barn. Det er så ekte som det kan bli; både følelsene og gledene og bekymringene og alle de praktiske oppgavene Men det kan selvfølgelig være knyttet sorg til de opplevelsene en ikke får, den tiden en ikke får med barnet og de utfordringene som ligger foran, ikke minst i forhold til ventetid. Samtidig er nok ikke jeg den eneste adoptanten som tenker at de går glipp av utrolig mye de som ikke adopterer. Om 2 dager sitter vi på flyet på vei til barn nr. 2 og jeg vet ikke om du kan forestille deg den gleden, forventningen, spenningen, nervøsiteten, lykken - jubelen! vi kjenner på. Denne gangen har vi ventet 9 måneder på reisebeskjed - det er et svangerskap det. Nå er vi klare!

Sender deg en stor klem med medfølelse og håp om at det ikke blir for lenge til du kan begynne å glede deg, til det ene eller andre. Lykke til!

Jeg kjenner at det kribler i magen når jeg leser dette. God tur!!! Gleder meg noe helt vanvittig til det blir vår tur:o)

[Gjest ei som har tre]

tusen hjertelig takk for svar! Vi har ikke fått den endelige bekreftelsen fra prøvene enda, men det ser ut til at situasjonen dessverre er slik..

Det vil ta lang tid for oss å bearbeide tanken på å ikke være "ekte" foreldre og for meg å ikke få bære barnet inni meg.. Det er sørgelig, men vi har visst om denne faren i over ett år, så jeg/vi har allerede prøvd å venne oss til tanken på muligheten.

Han er jo livredd for at jeg skal gå fra ham fordi problemet ligger hos ham, han ønsker jo at jeg skal få oppleve dette.. Jeg synes det er viktigere å være sammen med han som jeg er så trygg på og så glad i og har det så godt med, enn å få et biologisk barn.

Takk igjen for svar!

M.v.h

''Det vil ta lang tid for oss å bearbeide tanken på å ikke være "ekte" foreldre og for meg å ikke få bære barnet inni meg.. ''

Ikke skjønner jeg hva som er så spesielt med å bære barnet inni seg.

Jeg har prøvd det noen ganger. Litt koselig er det selvsagt innimellom, men så er det kvalme, bekkenløsning, man blir blir så mye bredere enn vanlig at det er vanskelig å sette seg inn i bilen og få varene opp av handlekurva.

Graviditet er oppskrytt i forhold til resten av pakken.

[Mamta - den gode gamle]

Du har fått mange gode svar allerede, men jeg fikk lyst til å skrive noen ord til deg likevel. Jeg har vært der du er, fikk samme beskjed for nærmere tyve år siden. Prosessen frem mot å velge adopsjon var en lang modningsprosess, kanskje mest for min mann. Å gå fra ham pga. dette, var aldri noe tema, og det ser jeg at du også skriver. Det er det beste utgangspunkt for en konstruktiv prosess sammen. Vi var faktisk også innom tanken på sæddonor, kun fordi den meget ufølsomme legen på sykehuset sa at det var eneste alternativ dersom vi ville bli foreldre. (Hva visste vel han!) Vi slo den imidlertid raskt fra oss og kom frem til at det var viktigere for oss å bli foreldre, enn at barnet vårt hadde biologiske bånd til oss.

Hvis noen for tyve år siden hadde fortalt meg at jeg skulle sitte her som mor til en nydelig barneflokk på tre fra India, ville jeg neppe trodd dem, men det gjør jeg altså! Vi har aldri følt oss som noe annet enn ekte foreldre.

Uansett hvor veien deres går, ønsker jeg lykke til! Ta vare på hverandre midt oppi det som nå føles både vondt og uoverkommelig.

Beste hilsener

[MissHitch]

Du har fått mange gode svar allerede, men jeg fikk lyst til å skrive noen ord til deg likevel. Jeg har vært der du er, fikk samme beskjed for nærmere tyve år siden. Prosessen frem mot å velge adopsjon var en lang modningsprosess, kanskje mest for min mann. Å gå fra ham pga. dette, var aldri noe tema, og det ser jeg at du også skriver. Det er det beste utgangspunkt for en konstruktiv prosess sammen. Vi var faktisk også innom tanken på sæddonor, kun fordi den meget ufølsomme legen på sykehuset sa at det var eneste alternativ dersom vi ville bli foreldre. (Hva visste vel han!) Vi slo den imidlertid raskt fra oss og kom frem til at det var viktigere for oss å bli foreldre, enn at barnet vårt hadde biologiske bånd til oss.

Hvis noen for tyve år siden hadde fortalt meg at jeg skulle sitte her som mor til en nydelig barneflokk på tre fra India, ville jeg neppe trodd dem, men det gjør jeg altså! Vi har aldri følt oss som noe annet enn ekte foreldre.

Uansett hvor veien deres går, ønsker jeg lykke til! Ta vare på hverandre midt oppi det som nå føles både vondt og uoverkommelig.

Beste hilsener

Tusen takk for gode ord! =)

[MissHitch]

Skjønner at du har det tungt nå. Vi adopterte førstemann fordi vi ikke kunne lage barn selv. Senere fikk vi vite at vi kunne få barn selv med litt hjelp. For oss var den første adopsjonen en helt fantastisk opplevelse at vi valgte å gjøre det enda en gang.Vi har to helt fantastiske unger som er populære, skoleflinke, flinke i sport og musikk. Altså vellykket på alle måter. (Ikke minst vanvittig pene) Vi venter nå på nr tre og gleder oss stort. Vi føler oss som ekte foreldre og ville ikke hatt noen andre!

Jeg vet at dere må bruke tid på å bearbeide, noe de fleste må, men hadde lyst å fortelle hvor fantastisk VI syns dette har vært og er.

Lykke til!!

Det er så godt å få slike konstruktive svar! Jeg smiler hver gang jeg sjekker tråden min, for dette skal jo gå bra! =)

Takk =)