Trøbbel med å ha egne barn på jobben

[Gjest Barn og foreldre i samme barnehage]

Jeg jobber i en barnehage, barnet mitt går på en annen avdeling. På "min" avdeling går barnet til en ansatt som jobber på avdelingen barnet mitt går på.

I det siste har denne damen hengt ut både barnet mitt og jeg på pauserommet synes jeg. Om barnet mitt har blitt våt gjennom utedressen, eller hadde bare ett par votter med en dag, eller har med god morgen-yoghurt med til frokost så blir dette kommentert i tydelige ordlag mens andre også hører det. Det samme hvis hun har kranglet med venninnen eller noe annet negativt.

Jeg har som sagt hennes barn på "min" avdeling, men det kunne virkelig ikke falle meg inn å fortelle slike ting til henne eller til de andre som jobber der, jeg synes at da vi jobber sammen så er det viktig å kun si ting som faktisk trengs å fortelles.

De har en del problemer med sønnen sin, han er mye i konflikter, bråker mye og er av de barna vi har mest utfordringer med. Det er en del ekstra kontakt mellom foreldre og barnehage i forbindelse med dette. (Både mitt og hennes barn skal på skolen til høsten.) Det jeg lurer litt på er om hun kanskje synes dette er litt vanskelig, og at det er derfor hun vil "trekke" meg ned? Jeg er den eneste ansatte som har barn på hennes avdeling.

[Gjest surreal]

For det første, det er en skikkelig uting å snakke om barn i det hele tatt på pauserommet. Jeg syns dette er en ukultur i mange barnehager, det er mye negative ting som kommer opp, og jeg syns dette er noe som en styrer bør ta tak i med hele personalet, feks på personalmøte.

I forhold til det du skriver, syns jeg du bør snakke med styrer om at du syns situasjonen er vanskelig, og jeg syns h*n bør kalle dere begge inn til et felles møte og avklare roller i forhold til hverandre og situasjonen. Det ER ofte komplisert, og krever smidighet og høy grad av profesjonalitet.

Har jobbet i bhg der jeg hadde min kollegas sønn på min avdeling. Jeg var ped.leder. Vi hadde et møte, der vi "avklarte" våre roller, og hadde tenkt gjennom hva som kunne være/bli en utfordring/vanskelig, og avtalte hvordan vi skulle gå frem om noe skulle vise seg å bli nettopp det. Det viste seg jo at det VAR en del ting som var viktig å sette ord på. Og ærlighet/oppriktighet er viktig her. Kom med alt - legg fakta på bordet, men tenk gjerne gjennom hvordan ting skal sies slik at deres kollegiale forhold blir godt også i fremtiden.

[Onsdag1365380628]

Jeg ville tatt dette opp med styrer i barnehagen og bedt henne (eller han) gripe fatt i saken. Slikt snakk hører ikke hjemme på personalrommet og det bør hun gjøres oppmerksom på. Hvis hun generelt sett snakker negativt om andre er det kanskje hennes måte å være på, og hun er sannsynligvis ikke klar over hvordan dette føles for dere andre.

Jeg har selv jobbet i barnehage og husker dette med at enkelte alltid skulle snakke om barna på personalrommet. På en litt negativ måte kom det frem nettopp det som du beskriver. Den og den hadde ikke skifteklær med seg, ble levert for sent og hva foreldrene hadde sagt bla bla.

Da jeg skiftet til en annen jobb og fremdeles hadde barnet mitt i den aktuelle barnehagen grudde jeg meg noen ganger for å hente og avlevere. Jeg synes jeg hørte min tidligere arbeidskolellega på pauserommet, i ferd med å legge ut om akkurat mitt barn og eventuelle "feil" man hadde begådd i forhold til matpakke og påkledning.

Nei huff, slik skal det ikke være, selv om det kanskje ikke er så uvanlig. Ta en prat med styrer du, så kan hun bringe det videre. Hun behøver jo ikke fortelle at det kom ifra deg.

[trollemor;o)]

Det er sikkert en måte å trykke deg og barnet ditt ned på ja. Jeg ville bedt henne slutte med det og kanskje spurt hva hun ville syns om du gjorde det samme.