er jeg kald?

[Gjest føler ingenting]

min bestemor døde i dag, etter lang tids sykeleie. hjerteproblemer, lungebetennelse og mye mer. Hun var litt bedre, egentlig men. det er min fars mor. Jeg er oppvokst med kun min mor, var hos far annen hver helg. så aldri hatt noe forhold til mine besteforeldre på fars side. Så de sjelden. de viste aldri de var glade i meg eller søsteren min. Ikke besøkt dem på et år vel. sendte dem julekort, og prøvde å få kontakt, men fikk ikke respons. Kjente dem ikke.

Nå er hun død, og jeg føler ingenting! kunne være naboen jeg ikke kjenner. trist når dolk dør, men jeg har nok litt sinne og bitterhet i meg også. jeg er overhode ikke lei meg! Folk ser rart på meg når jeg sier det som det er. Kjente henne ikke, og hun ga faen i oss. er jeg kald? Jeg slal gå i begravelsen for faren min sin skyld, men har lite lyst. er det unormalt å reagere sånn? Burd ejeg vært lei meg? Vi så hverandre kanskje en gang i året, da var det tørrprat og ikke noe mer.

[Lotte :o)]

Nei, du er ikke kald av den grunn. Det er ganske normalt å føle det sånn, når man ikke har hatt den helt store kontakten.

[sort som natta]

synes det er forståelig at du ikke føler sorg over en du knapt kjente.synes ikke du virker kald

[Gjest høflighet]

Det er ikke unormalt å føle som du gjør, i den situasjonen du beskriver. Men du trenger jo ikke gå rundt å fortelle andre hva du føler heller, da. Du kan jo si litt nøytralt, hvis de spør, at du sto henne ikke så veldig nær.

[Mrs. Wallace]

Nei, du er ikke kald, og det er slett ikke unormalt å reagere sånn når man aldri har stått hverandre nær - og når du attpåtil er litt skuffet over den manglende relasjonen.

[Dorthe]

Nei, du burde ingenting. Jeg hadde omtrent samme opplevelse av det når farmora mi døde.

Derimot reagerte jeg ganske voldsomt når faren min døde. Det kommer jo helt an på hvordan folk har vært, har de brydd seg, har de vært snille osv.

[Helmi]

Hei

En ting er sikker: en kan ikke regulere sin sorg. En føler det en føler, hverken mer eller mindre. Og ingen av følelsene er "gale", men gjenspeiler vel i din situasjon i stor grad ditt forhold til henne.

Du har ingen plikt til å sørge. Samtidig er det flott at du viser respekt for din fars sorg ved å stille opp.

Det var jo faktisk din farmors jobb som den voksne å etablere et godt forhold til sine barnebarn. SIden hun ikke gjorde det, er dette vel bare en naturlig konsekvens av dét.

De som stiller seg som dommere av andres måte å sørge på, viser bare sin egen uvitenhet og har ingen rett til å antyde en gang at du gjør/føler "feil"!

[mrxx]

Ut i fra det du skriver her, så synes jeg ikke dette er noe rart. Du har torss alt ikke hatt noe med dem å gjøre og har heller ikke fått kontakt når du ønsket det.

Men jeg synes det er riktig å gå i begravelsen for din fars skyld.

[Gjest gomle]

Klart du ikke trenger å være lei deg bare fordi dere var i slekt. Hadde du ikke noe forhold til henne ville det være unaturlig om du skulle bli veldig lei deg. Gå gjerne i begravelsen likevel, mest for din pappa sin skyld, og de andre gjenlevende. Selv om du ikke har lyst, så vil du nok være glad for det i ettertid, og føle at du gjorde det rette.

[Gjest føler ingenting]

Nei, du burde ingenting. Jeg hadde omtrent samme opplevelse av det når farmora mi døde.

Derimot reagerte jeg ganske voldsomt når faren min døde. Det kommer jo helt an på hvordan folk har vært, har de brydd seg, har de vært snille osv.

jeg var helt knust da bestefaren min døde. besøkte han hver dag på sykehuset før han døde, og var den siste som så han i live. Fikk heldigvis tatt farvel med han. Det er 8 år siden, og savner han veldig ennå. Han var som en far for meg. Da mamma var alene med oss, så var det besteforeldrene mine på den siden som alltid stilte opp, både med klær, ferier, kjærlighet og alt.