Utfordringer med 6 åring

[Gjest i villrede - hva skal vi gjøre?]

Seksåringen min (jente) har vært en veldig viljesterk og krevende person siden hun var nyfødt faktisk. Temperamentsfull, aldri fornøyd, utfordrer grenser (dette har bedret seg), krever full oppmerksomhet hvis vi voksne snakker med andre etc. Samtidig blir hun fort blid igjen, leste da hun var 4 og har mange "intelligente" spørsmål så hun er ikke dum. Har også flere områder hvor hun er veldig flink så som dans, sang osv.

Men det er veldig vanskelig å snakke med henne. Vi har deltatt på kurset De utrolige årene og vi fikk jo mange strategier og hjelpemidler som foreldre så VI har blitt tryggere i rollen vår og mindre fortvilet. Men det har ikke hjulpet så mye for jenta syns jeg. Det siste punktet vi var innom var konfliktløsning og det var flere eksempler på hvordan lære henne dette. Men det er vanskelig syns jeg da hun virker så lite observant på sine egne følelser og hvordan hun reagerer. Og hun har vanskelig for å sette ord på slike ting.

Det er spesielt en nabojente hun krangler med. De er nok litt like egentlig - men nabojenta er svært flink til å snakke for seg. Når jeg hører det er en krangel på gang og prøver å be dem om å forklare hva som skjer så får jeg en lang avhandling av venninna (som er rask til å rope på meg) mens jenta mi bare gir opp og sier "ok - da får du gjøre det da". Hun kommer ikke med SIN versjon. Jeg tror det vanligvis er jenta mi som prøver å bestemme og at det er derfor hun gir seg så fort når jeg kommer.

Ellers leker hun med andre også men det er sjelden det kommer andre på besøk hjem til oss for å besøke henne. Hender av og til (en gang pr uke toppen).

På skolen går det bra sier læreren, men jeg vet de to venninnene har kranglet en del der også. Hun har ikke særlig mange andre der heller, men leker med noen. Har en tendens til å ville bestemme leken og bli sur hvis hun får motgang.

På treff på skolen med foreldre har jeg sett at hun går mye for seg selv - tar ikke kontakt med de andre. Det samme skjer når hun er i selskap. Da leker hun ikke med andre hvis det ikke er noe organisert. Men hvis de er færre går nok akkurat DET bedre.

Hvis ikke det at jeg snakker med henne om konfliktløsning og selvkontroll hjelper så tror jeg jeg må få hjelp av en psykolog eller noe sånt?

[frosken]

Umiddelbart så tenker jeg at det virker som om dere jobber kjempebra med å gi henne best mulig utviklingsmuligheter. Jeg har ikke så mye tro på å trekke BUP og tilsvarende inn når ikke problemene er større, men dere kan evt. be om foreldreveiledning fra enten BUP eller andre (kanskje fikk dere opplysninger om dette på kurset?).

Enkelte barn krever mer tålmodige foreldre enn andre barn :-)

[Gjest i villrede - hva skal vi gjøre?]

Vi har jo fått masse foreldreveiledning på dette kurset - men det er jo ikke så enkelt. I boka står det en del eksempler på samtaler man kan ha med barnet. Men barnet vårt svarer jo ikke slik det står i boka - hun har så vanskelig for å sette ord på ting og vet ikke, husker ikke osv. Jeg føler meg rett og slett ikke kompetent nok som "psykolog" til å snakke med henne om dette. Hun har litt dårlig selvbilde og sier av og til at hun VIL være snill men at hun ikke får det til.

Jeg har jo så lyst til at hun skal være en jente med mange venner som kommer på besøk, snill og omgjengelig slik som storesøster er.

[Gjest lykke til videre.]

I vår barnehage så er det tre førskolebarn som er like sterke i viljen sin. Disse tre er enten bestevenner eller krangler noe sinnsykt.

Når disse barna leker med andre barn så er leken roligere og uten store problemer. Det ene barnet er mitt og jeg ser at hun tiltrekkes mest av barn som er like som henne selv, selvom dette da ikke funker best. Noen barn blir også redde for sterke barn som hevder seg selv. Derfor blir det færre lekekamerater.

Jeg tror at alt hjelper med alderen oppover. Man må bare fortsatt rettlede og fortelle om hvordan man skal oppføre seg best gang på gang.Og ha masse tålmodighet. Prøv å omgåes barn som er noenlunde like, men alikevel litt mindre stae i leken enn ditt barn. Hold tilbake lekekamerater som du ser har dårlig innvirkning på ditt barn hvis det du kan klare det.

[Gjest hushora]

Vi har jo fått masse foreldreveiledning på dette kurset - men det er jo ikke så enkelt. I boka står det en del eksempler på samtaler man kan ha med barnet. Men barnet vårt svarer jo ikke slik det står i boka - hun har så vanskelig for å sette ord på ting og vet ikke, husker ikke osv. Jeg føler meg rett og slett ikke kompetent nok som "psykolog" til å snakke med henne om dette. Hun har litt dårlig selvbilde og sier av og til at hun VIL være snill men at hun ikke får det til.

Jeg har jo så lyst til at hun skal være en jente med mange venner som kommer på besøk, snill og omgjengelig slik som storesøster er.

Bare en tanke fra meg; kan det være at hun er litt sjalu på storesøster som er, som du sier, "så snill og omgjengelig". Eller at dere sammenlikner henne med storesøster? Det du beskriver er jo da at hun er rake motsetningen av storesøster; ikke "snill" og ikke omgjengelig. Var som sagt bare en tanke som slo meg da jeg leste innleggene dine.. Uansett, lykke til!

[Gjest i villrede - hva skal vi gjøre?]

Bare en tanke fra meg; kan det være at hun er litt sjalu på storesøster som er, som du sier, "så snill og omgjengelig". Eller at dere sammenlikner henne med storesøster? Det du beskriver er jo da at hun er rake motsetningen av storesøster; ikke "snill" og ikke omgjengelig. Var som sagt bare en tanke som slo meg da jeg leste innleggene dine.. Uansett, lykke til!

Jo det stemmer de er rake motsetninger. Og vi har vært veldig bevisste på å ikke sammenligne, gjøre forskjell osv. Men hun sammenligner seg nok med storesøster av og til. De er ganske "tette" i alder.

[ekte nick]

Bare en tanke fra meg; kan det være at hun er litt sjalu på storesøster som er, som du sier, "så snill og omgjengelig". Eller at dere sammenlikner henne med storesøster? Det du beskriver er jo da at hun er rake motsetningen av storesøster; ikke "snill" og ikke omgjengelig. Var som sagt bare en tanke som slo meg da jeg leste innleggene dine.. Uansett, lykke til!

Unnskyld, men er det nicket ditt, eller mente du egentlig å skrive Husmora?

[Gjest hushora]

Unnskyld, men er det nicket ditt, eller mente du egentlig å skrive Husmora?

Hushora er meg har hatt dette nicket en god stund.. se humoren i det!