Å true barna med å dra fra dem

[Gjest Aimabel]

Jeg pleier å legge frem klærne treåringen skal ha på seg.

Som regel har jeg tid til å vente på at hun kler på seg selv.

Dersom jeg har veldig dårlig tid, sier jeg at jeg må ut og legge alle tingene våre i bilen.

Når jeg kommer tilbake har hun som regel kledd på seg, mangler bare glidelås på jakken eller noen småting.

Hun liker selvsagt ikke at jeg går og bruker det ikke som en trussel, men som en konsekvens av at hun somler.

Når jeg har dårlig tid bærer jeg henne ut i bilen etterpå (må gå litt til bilen, står ikke rett ved siden av huset). Og jeg orker jo ikke å bære henne når jeg skal ha med meg jobb pc og dokumenter, sekken hennes og vesken min!

Hun vil helst gå selv, så å bli båret er ingen belønning for henne. Men heller ingen straff. Snarere en konsekvens vi må gjennomføre når jeg har dårlig tid. Og jeg kommuniserer godt at hun må kle på seg de ulike plaggene og hvis hun somler med vilje må det konsekvenshandling til.

Jeg har hørt om barn som har kommet i pysj til barnehagen med klærne i en pose, det synes jeg er en grei løsning :-)

[Gjest Mamma til trekløver]

Jeg har nok brukt denne trusselen ja, og en gang (etter at hun hadde fått flere sjanser til å komme frivillig) dro jeg hjemmefra uten 4-åringen (jeg kjørte ikke, jeg gikk). Snudde rett borti gata - og gikk hjem og spionerte i vinduet. Trodde kanskje hun skulle være fortvilet og lei seg over å bli forlatt, men neida....hun sto på en krakk på kjøkkenet og smurte seg knekkebrød med nugatti!!!!

Da følte jeg meg litt dum...hehe....

[frosken]

Jeg har nok brukt denne trusselen ja, og en gang (etter at hun hadde fått flere sjanser til å komme frivillig) dro jeg hjemmefra uten 4-åringen (jeg kjørte ikke, jeg gikk). Snudde rett borti gata - og gikk hjem og spionerte i vinduet. Trodde kanskje hun skulle være fortvilet og lei seg over å bli forlatt, men neida....hun sto på en krakk på kjøkkenet og smurte seg knekkebrød med nugatti!!!!

Da følte jeg meg litt dum...hehe....

Fremmelig unge!

[Gjest Tatjana]

Som en konsekvent brukt metode i barneoppdragelsen syns jeg det er helt bak mål. Men likevel, i stressede situasjoner hvor jeg er presset til det ytterste kan jeg også være troende til å klemme ut av meg noe slikt. Men å stå opp for det, bruke det til stadighet og forsvare det overfor venner, nei. Absolutt ikke.

For øvrig ville det ikke funket brukt på familiens yngste her i huset, som ville vært lykkelig over å slippe å dra og gladelig hadde tilbrakt dagen alene hjemme.

[Dorthe]

Jeg har hørt om barn som har kommet i pysj til barnehagen med klærne i en pose, det synes jeg er en grei løsning :-)

Det gjorde jeg med eldstemann og det synes han var så flaut at det gjorde han aldri mer igjen.

[Dorthe]

Dette er den peferkte oppskriften på å lage vanskelige barn.

En X-venninne holdt på med slike trusler, mye mas, skrik og skrål og resultatet av hennes "oppdragelse" har jeg skrevet om her inne.

Nei takk, jeg foretrekker rolige og hyggelige morgener. Heller hjelpe ungene fremfor det tullet der.

I en slik situasjon hadde jeg heller satt ungen på fanget, trøstet til han sluttet å gråte og kledd på han mens han satt på fanget.

Jeg sterkt i mot slik behandling av småbarn og jeg hadde ikke orket å forlate barnet om morgenen etter et slikt drama.

Det er ikke alle som har fleksitid, det har jeg aldri hatt. Barnehagen åpnet kvart på åtte og jeg skulle være på jobben 8. Ikke så greit det da.

[Gjest VKF]

Det er ikke alle som har fleksitid, det har jeg aldri hatt. Barnehagen åpnet kvart på åtte og jeg skulle være på jobben 8. Ikke så greit det da.

Flexitid har jeg bare hatt i noen uker. Begynte med det rett før jul. Men jeg har ikke begynt før kl. 10 om dagene og før jeg begynte å jobbe hver dag fra kl.10, jobbet jeg annenhver fra 8-16. Da sto jeg opp kl.6, dro avgårde med barnevogn på bussen og leverte hos dagmamma på andre kanten av byen før jeg fikk barnehageplass. Jeg hadde ikke akkurat god tid. Skulle jeg begynt å krangle med ungen ville vi aldrikommet oss avgårde. Dessuten må det da være en fryktelig utrivelig start på dagen?

Det tar lenger tid å kjøre av gårde med bil, for så å snu for å komme tilbake. Hva oppnår man med sånt? Hva lærer man barnet hvis mor legger seg på samme usaklige nivå?

[frosken]

Flexitid har jeg bare hatt i noen uker. Begynte med det rett før jul. Men jeg har ikke begynt før kl. 10 om dagene og før jeg begynte å jobbe hver dag fra kl.10, jobbet jeg annenhver fra 8-16. Da sto jeg opp kl.6, dro avgårde med barnevogn på bussen og leverte hos dagmamma på andre kanten av byen før jeg fikk barnehageplass. Jeg hadde ikke akkurat god tid. Skulle jeg begynt å krangle med ungen ville vi aldrikommet oss avgårde. Dessuten må det da være en fryktelig utrivelig start på dagen?

Det tar lenger tid å kjøre av gårde med bil, for så å snu for å komme tilbake. Hva oppnår man med sånt? Hva lærer man barnet hvis mor legger seg på samme usaklige nivå?

''Dessuten må det da være en fryktelig utrivelig start på dagen?

''

Noen ganger lurer jeg på om VKF er moren min som har funnet veien til dol...*s*

[Gjest VKF]

''Dessuten må det da være en fryktelig utrivelig start på dagen?

''

Noen ganger lurer jeg på om VKF er moren min som har funnet veien til dol...*s*

Jeg skal innrømme en ting. Jeg tror jeg er en bedre mor for den yngste enn jeg var for den eldste.

Jeg var ikke så ille at jeg brukte slik metode som beskrives i hovedinnlegget her da den eldste var lita heller, men jeg er langt mer tålmodig og pedagogisk nå tror jeg. Dette ble da veldig til selvskryt, men jeg synes faktisk det er lettere å være småbarnsmor nå. Vi er stort sett gode venner og krangler nesten aldri.

Jeg ser ikke helt bort ifra at det ikke bare er meg som takler ting annerledes, men at det også er ungens egen skyld.

Hun er bare blid og strålende hele tiden og synger og koser seg dagen lang. Hun har fått kallenavnet Smiley og her om dagen kom hun hjem fra skolen og var så stolt. Lærerinna hadde nemlig sagt høyt i klasserommet at hvis alle bare hadde vært som * Trine*, ville vi ikke hatt noen problemer her i klassen:-)

Det kan vel hende at jeg har vært ekstra heldig med lynnet til attpåklatten:-)

Jeg husker litt trass i 3-4 års alderen, men det er over for lengst.

Jeg har mer tro på at det er trøst de trenger i trassalderen. Ikke krangel. Tror det bare gjør det hele verre.

[frosken]

Jeg skal innrømme en ting. Jeg tror jeg er en bedre mor for den yngste enn jeg var for den eldste.

Jeg var ikke så ille at jeg brukte slik metode som beskrives i hovedinnlegget her da den eldste var lita heller, men jeg er langt mer tålmodig og pedagogisk nå tror jeg. Dette ble da veldig til selvskryt, men jeg synes faktisk det er lettere å være småbarnsmor nå. Vi er stort sett gode venner og krangler nesten aldri.

Jeg ser ikke helt bort ifra at det ikke bare er meg som takler ting annerledes, men at det også er ungens egen skyld.

Hun er bare blid og strålende hele tiden og synger og koser seg dagen lang. Hun har fått kallenavnet Smiley og her om dagen kom hun hjem fra skolen og var så stolt. Lærerinna hadde nemlig sagt høyt i klasserommet at hvis alle bare hadde vært som * Trine*, ville vi ikke hatt noen problemer her i klassen:-)

Det kan vel hende at jeg har vært ekstra heldig med lynnet til attpåklatten:-)

Jeg husker litt trass i 3-4 års alderen, men det er over for lengst.

Jeg har mer tro på at det er trøst de trenger i trassalderen. Ikke krangel. Tror det bare gjør det hele verre.

Kanskje har hun ekstra enkelt lynne, men kanskje hjelper det også å være erfaren og mer moden mor :-)

Det høres ut som om du nyter hverdagen med attpåklatten din.

[Gjest VKF]

Kanskje har hun ekstra enkelt lynne, men kanskje hjelper det også å være erfaren og mer moden mor :-)

Det høres ut som om du nyter hverdagen med attpåklatten din.

Det er nok litt forskjell på å bli mor som 23-åring og som 35-åring. Tar f.eks ikke dette med trassalderen så tungt. Visste jo at det gikk over.

Men nå føler jeg nesten at jeg har fremstilt meg selv litt feil her. Jeg kan få sinneutbrudd, det tror jeg flere her kan bekrefte;o) Jeg maser fremdeles på den midterste (er nødt til det) og har fremdeles litt feider med den eldste (mye mindre da), Stort sett nyter jeg å være mor, men jeg nyter også å være hjemme alene akkurat nå:-)

Du verden så deilig det er å komme hjem fra jobb og bare slenge en ferdigpizza i ovnen og vite at jeg har hele kvelden alene for meg selv:-)

[tzatziki1365380058]

Det er sikkert ikke pedaogisk riktig. Men jeg synes ikke det er noen stor sak.

Barn er ikke dumme. De vet utmerket godt når de "pusher grensene" (selv om Jesper Juul vil være dypt uenig), og jeg tror ikke normale unger tar det spøtt skade av sånne frustrerte voksenreaksjoner en gang i blant.

[Dorthe]

Flexitid har jeg bare hatt i noen uker. Begynte med det rett før jul. Men jeg har ikke begynt før kl. 10 om dagene og før jeg begynte å jobbe hver dag fra kl.10, jobbet jeg annenhver fra 8-16. Da sto jeg opp kl.6, dro avgårde med barnevogn på bussen og leverte hos dagmamma på andre kanten av byen før jeg fikk barnehageplass. Jeg hadde ikke akkurat god tid. Skulle jeg begynt å krangle med ungen ville vi aldrikommet oss avgårde. Dessuten må det da være en fryktelig utrivelig start på dagen?

Det tar lenger tid å kjøre av gårde med bil, for så å snu for å komme tilbake. Hva oppnår man med sånt? Hva lærer man barnet hvis mor legger seg på samme usaklige nivå?

Jeg har aldri truet med det. Jeg tok ungen med meg i pysjen til barnehagen, jeg hadde faktisk ikke tid til å vente ) Jeg hadde et kvarter på meg til å kjøre på jobben og så skifte før jeg fikk stemplet inn

[Gjest VKF]

Jeg har aldri truet med det. Jeg tok ungen med meg i pysjen til barnehagen, jeg hadde faktisk ikke tid til å vente ) Jeg hadde et kvarter på meg til å kjøre på jobben og så skifte før jeg fikk stemplet inn

He he, kan jo ikke annet enn le:-)

Når jeg tenker på trusler, tenker jeg mest på en X-venninne som var helt ekstrem på det der. Jeg hørte stadig vekk om den slemme mannen ute i gangen som skulle komme å ta ungene om de ikke oppførte seg osv osv osv. Det var mange tomme trusler der gitt.

Men å ta tak i virkelige problemer? Nei, der var de fraværende.

[Dorthe]

He he, kan jo ikke annet enn le:-)

Når jeg tenker på trusler, tenker jeg mest på en X-venninne som var helt ekstrem på det der. Jeg hørte stadig vekk om den slemme mannen ute i gangen som skulle komme å ta ungene om de ikke oppførte seg osv osv osv. Det var mange tomme trusler der gitt.

Men å ta tak i virkelige problemer? Nei, der var de fraværende.

Har vi samme X-venninne?

[Gjest VKF]

Har vi samme X-venninne?

He he, jeg har ikke hørt at hun kjenner noen på løkka:-)

[Gjest vingla]

Nei det er ikke en pedagogisk måte å sette grenser på for barn. Barn kan bli skremt av dette. De tenker ofte konkret og ikke abstrakt. Trusssel om å bli forlatt er jo grusomt. Da er det best å først si i fra: Vi har det travelt, å må gå nå. Dersom barnet ikke hører etter det du har sagt, tøyer grenser: Du må komme nå, visst ikke må jeg bære deg med.

[AneM1365380603]

Jeg skal innrømme en ting. Jeg tror jeg er en bedre mor for den yngste enn jeg var for den eldste.

Jeg var ikke så ille at jeg brukte slik metode som beskrives i hovedinnlegget her da den eldste var lita heller, men jeg er langt mer tålmodig og pedagogisk nå tror jeg. Dette ble da veldig til selvskryt, men jeg synes faktisk det er lettere å være småbarnsmor nå. Vi er stort sett gode venner og krangler nesten aldri.

Jeg ser ikke helt bort ifra at det ikke bare er meg som takler ting annerledes, men at det også er ungens egen skyld.

Hun er bare blid og strålende hele tiden og synger og koser seg dagen lang. Hun har fått kallenavnet Smiley og her om dagen kom hun hjem fra skolen og var så stolt. Lærerinna hadde nemlig sagt høyt i klasserommet at hvis alle bare hadde vært som * Trine*, ville vi ikke hatt noen problemer her i klassen:-)

Det kan vel hende at jeg har vært ekstra heldig med lynnet til attpåklatten:-)

Jeg husker litt trass i 3-4 års alderen, men det er over for lengst.

Jeg har mer tro på at det er trøst de trenger i trassalderen. Ikke krangel. Tror det bare gjør det hele verre.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i alt du skriver her, og er veldig enig med deg i de to siste setningene. Jeg har ei som er litt småtrassig for tiden, og hun pleier å be om trøst etter et anfall. Det er slitsomt å være 3 år og litt i ubalanse Da den eldste var på den alderen tenkte jeg mer på hvor slitsom trassen var for meg.

[Dorthe]

He he, jeg har ikke hørt at hun kjenner noen på løkka:-)

Hun bodde ikke på løkka den gangen, da bodde vi i en av drabantbyene )

[Gjest VKF]

Hun bodde ikke på løkka den gangen, da bodde vi i en av drabantbyene )

Det har hun ikke gjort så vidt jeg vet. Ikke etter at hun fikk barn og ikke før heller så vidt jeg vet.

Sikkert flere av samme sorten:-)