Matvaner hos 3-åring, problemer v bordet

[margerita1365380476]

Sønnen min blir 3 år i april. Han har masse leker ved bordet og sitter og leker m de mens jeg mater ham. Jeg har bedt ham spise selv mange ganger, men han nekter. Jeg dytter i en brødbit nå og da, noen ganger går jeg etter ham mens han går fra bordet. Han er null interessert i å sitte v bordet og spise.

Middagsmat kan han sitte og spise selv.

Jeg har nå fått en baby til og merker at jeg ikke har ork eller tålmodighet til å bruke en time på frokosten. Han er ikke liten og tynn, så det er tydelig at han får i seg noe mat.

Senest nå i dag var det et svare slit v frokosten. Han spiste en bit av brødet og var fornøyd, begynte og leke isteden.

Jeg blir så utrolig frustrert. Tok fra ham lekene og sa han ikke fikk de før han hadde spist litt eggerøre, men han bare gråt hysterisk og spiste ikke likevel.

hvordan endrer jeg denne vanen?

Jeg ønsker han skal sitte v bordet og spise, ikke leke, og ikke minst spise selv!

Skal jeg begynne m en ting av gangen? F.eks først si at heretter blir det ingen leker v kjøkkenbordet, og deretter lære ham å sitte og spise selv.

Noen gode råd her?

[Glimtipper]

Vi har nylig snudd rundt sønnen min (3,5 år) sine spisevaner fullstendig. Han hadde i en periode hatt leker ved bordet, spist bare det han følte for der og da, vandret avgårde og kommet tilbake når han følte for det osv. Bosituasjonen gjorde det vanskelig å forandre på denne oppførselen, men vi tok tak i det så raskt vi kunne.

Vi tok det ikke steg for steg, vi gjorde en helomvending. Først diskuterte vi voksne hvilke regler som skulle gjelde. Vi satte opp faste tider for måltider og mellommåltider, vi satte en tidsbegrensing på måltidene (20 minutter for frokost, en halvtime for lunsj og middag, 15 minutter for et mellommåltid). Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel). Ingen leker ved bordet og maten taes vekk om det bare blir tull. Vi advarer han når den tilmålte tiden begynner å renne ut.

Den første dagen var tøff for både han og oss. Han la seg skrubbsulten og våknet opp med sterkt ønske om mat. Men så lærte han også fort av dette nye regimet.

Innen to dager hadde sønnen min forbedret matvanene og bordskikken betraktelig. Han forholder seg nå til alle typer mat, spiser kjøtt og grønnsaker til middag igjen, tuller ikke bort tiden og spiser/sitter pent. Vi har koselige måltider sammen og han blir mett

Det viktigste er at vi er konsekvente og at han ikke får noen form for mat mellom måltidene, uansett hvor lite han spiste. Han har lært seg at det er ubehagelig om han dropper et måltid/ikke spiser det han blir servert.

[Gjest også vært der]

Leker og mat hører ikke sammen. Vær konsekvent, så kommer resultatene raskt. Det gjelder forøvrig det meste her i livet.

[puppola]

Ikke la han leke ved bordet, der skal det spises. Server mat, om det blir tull tas maten vekk til han sitter fint og ikke tuller. Det kommer til å bli hyl og skrik men etter noen dager så lærer han at ved bodet spiser vi og han vil jo ha mat så da vil han rette seg etter de reglene etterhvert. Jeg har tre barn og har hatt MYE tull ved bordet men de lærer etterhvert og saken er å ikke la de styre måltidene. Barna får velge hvor mye de skal spise, vi voksne bestemmer at hva middaegen er og hvordan reglene er rundt bordet.

[Gjest GA]

Vi har nylig snudd rundt sønnen min (3,5 år) sine spisevaner fullstendig. Han hadde i en periode hatt leker ved bordet, spist bare det han følte for der og da, vandret avgårde og kommet tilbake når han følte for det osv. Bosituasjonen gjorde det vanskelig å forandre på denne oppførselen, men vi tok tak i det så raskt vi kunne.

Vi tok det ikke steg for steg, vi gjorde en helomvending. Først diskuterte vi voksne hvilke regler som skulle gjelde. Vi satte opp faste tider for måltider og mellommåltider, vi satte en tidsbegrensing på måltidene (20 minutter for frokost, en halvtime for lunsj og middag, 15 minutter for et mellommåltid). Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel). Ingen leker ved bordet og maten taes vekk om det bare blir tull. Vi advarer han når den tilmålte tiden begynner å renne ut.

Den første dagen var tøff for både han og oss. Han la seg skrubbsulten og våknet opp med sterkt ønske om mat. Men så lærte han også fort av dette nye regimet.

Innen to dager hadde sønnen min forbedret matvanene og bordskikken betraktelig. Han forholder seg nå til alle typer mat, spiser kjøtt og grønnsaker til middag igjen, tuller ikke bort tiden og spiser/sitter pent. Vi har koselige måltider sammen og han blir mett

Det viktigste er at vi er konsekvente og at han ikke får noen form for mat mellom måltidene, uansett hvor lite han spiste. Han har lært seg at det er ubehagelig om han dropper et måltid/ikke spiser det han blir servert.

wow, dere har vært flinke!

[Gjest Aimabel]

Jeg synes ikke du skal tvinge i han mat. Å løpe etter han med mat og dytte det inn i munne hans gjør bare dette med spising utrivelig for dere begge og det er enda større sjanser for at han kommer til å spise mindre. Du sier at han ser akkurat passe ut og får tydeligvis i seg nok mat, så da synes jeg du skal slappe av og fokusere mindre på maten ved bordet. Han er ingen baby og spiser selv om han er sulten. Jeg ville ikke hatt leker på bordet. Han kan få gå fra og leke når han er mett.

[margerita1365380476]

Vi har nylig snudd rundt sønnen min (3,5 år) sine spisevaner fullstendig. Han hadde i en periode hatt leker ved bordet, spist bare det han følte for der og da, vandret avgårde og kommet tilbake når han følte for det osv. Bosituasjonen gjorde det vanskelig å forandre på denne oppførselen, men vi tok tak i det så raskt vi kunne.

Vi tok det ikke steg for steg, vi gjorde en helomvending. Først diskuterte vi voksne hvilke regler som skulle gjelde. Vi satte opp faste tider for måltider og mellommåltider, vi satte en tidsbegrensing på måltidene (20 minutter for frokost, en halvtime for lunsj og middag, 15 minutter for et mellommåltid). Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel). Ingen leker ved bordet og maten taes vekk om det bare blir tull. Vi advarer han når den tilmålte tiden begynner å renne ut.

Den første dagen var tøff for både han og oss. Han la seg skrubbsulten og våknet opp med sterkt ønske om mat. Men så lærte han også fort av dette nye regimet.

Innen to dager hadde sønnen min forbedret matvanene og bordskikken betraktelig. Han forholder seg nå til alle typer mat, spiser kjøtt og grønnsaker til middag igjen, tuller ikke bort tiden og spiser/sitter pent. Vi har koselige måltider sammen og han blir mett

Det viktigste er at vi er konsekvente og at han ikke får noen form for mat mellom måltidene, uansett hvor lite han spiste. Han har lært seg at det er ubehagelig om han dropper et måltid/ikke spiser det han blir servert.

Takk for svar. Jeg får bite tennene sammen og ta opp kampen, nå orker jeg ikke la han styre måltidene mer.

Synes du ikke han er stor nok til å spise yoghurt og brødskive selv nå? Han vil bare sitte og gape mens jeg mater ham. Middagen klarer han jo selv.

[Glimtipper]

Takk for svar. Jeg får bite tennene sammen og ta opp kampen, nå orker jeg ikke la han styre måltidene mer.

Synes du ikke han er stor nok til å spise yoghurt og brødskive selv nå? Han vil bare sitte og gape mens jeg mater ham. Middagen klarer han jo selv.

Han er mer enn stor nok til å spise selv. Min på 3,5 år bruker kniv og gaffel nå (med litt slit) og han ligger rimelig gjennomsnittlig an i forhold til det meste av motorikk.

Jeg ønsker deg lykke til Du er nødt til å være konsekvent og holde ut gjennom en vanskelig periode. Ungen kommer til å skrike, være fra seg av sult og mammahjertet ditt vil føle for å gi etter. Ikke gjør det

[Lillemus]

Fjern alt av leker ved bordet. En unge på 3 år trenger ikke leker der!

Dekk på bordet som vanlig, kanskje han har et eget fat og krus som er litt stas? Eller kanskje han helst vil ha likt som deres?

La ham sitte sammen med dere og ikke mat ham. La ham heller prøve å smøre på skiva selv. Spiser han tre biter fra skiva og vil gå fra så si klart og tydelig mens du har øyekontakt at dersom han går fra bordet er han ferdig og får ikke mer mat før til formiddagsmaten.

Blir han sulten i mellomtiden så minn ham på at han skulle spist mer til frokost og ikke gi ham noe som helst før formiddagsmaten. Et så lite barn har ikke så veldig stor tidsfølelse så formiddagsmaten kan fremskyndes litt om han blir veldig sulten.

Men altså - slutt med leker og mating av barnet og sånt dill ved matbordet. Om han begynner å tøyse eller sutre så send ham fra bordet og inn på et annet rom med beskjed om at dere vil ha matro. Funket i alle fall ypperlig på min trassige snuppe i sin tid.

[Lillemus]

Vi har nylig snudd rundt sønnen min (3,5 år) sine spisevaner fullstendig. Han hadde i en periode hatt leker ved bordet, spist bare det han følte for der og da, vandret avgårde og kommet tilbake når han følte for det osv. Bosituasjonen gjorde det vanskelig å forandre på denne oppførselen, men vi tok tak i det så raskt vi kunne.

Vi tok det ikke steg for steg, vi gjorde en helomvending. Først diskuterte vi voksne hvilke regler som skulle gjelde. Vi satte opp faste tider for måltider og mellommåltider, vi satte en tidsbegrensing på måltidene (20 minutter for frokost, en halvtime for lunsj og middag, 15 minutter for et mellommåltid). Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel). Ingen leker ved bordet og maten taes vekk om det bare blir tull. Vi advarer han når den tilmålte tiden begynner å renne ut.

Den første dagen var tøff for både han og oss. Han la seg skrubbsulten og våknet opp med sterkt ønske om mat. Men så lærte han også fort av dette nye regimet.

Innen to dager hadde sønnen min forbedret matvanene og bordskikken betraktelig. Han forholder seg nå til alle typer mat, spiser kjøtt og grønnsaker til middag igjen, tuller ikke bort tiden og spiser/sitter pent. Vi har koselige måltider sammen og han blir mett

Det viktigste er at vi er konsekvente og at han ikke får noen form for mat mellom måltidene, uansett hvor lite han spiste. Han har lært seg at det er ubehagelig om han dropper et måltid/ikke spiser det han blir servert.

''Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel).''

Godt å høre at flere praktiserer dette! Mine er temmelig kresne jeg skal innrømme det, men da de var små og begynte med at de ikke ville potet og gulrot, men bare pølse eller kjøttboller f.eks. så fikk de ikke mer før de hadde spist 2 potetbiter og 2 gulrotbiter. I dag spiser de helt greit av begge deler.

Har i familien et tilfelle der to søsken (4,5 og 6,5 år) ikke spiser annet til middag enn pølser, kjøttkaker, pannekaker og pizza tror jeg... Og da mener jeg at de ikke spiser poteter eller grønnsaker heller! Jeg får like mye fnatt hver gang vi spiser middag sammen, men blander meg ikke ettersom foreldrene er tilstede. Spiser ungene sammen med oss uten foreldrene der så må de spise litt potet og gulrot også. De ser da så vantro ut at man skulle tro vi ville drepe dem, men de har ikke tatt noen skade av det ennå og mora er kjempefornøyd med innsatsen! ) Men jeg fatter ikke at de ikke tar et tak selv på den fronten...

[Glimtipper]

''Han må ha litt av alt på tallerkenen sin og får ikke mer pasta før han har spist en del grønnsaker (for eksempel).''

Godt å høre at flere praktiserer dette! Mine er temmelig kresne jeg skal innrømme det, men da de var små og begynte med at de ikke ville potet og gulrot, men bare pølse eller kjøttboller f.eks. så fikk de ikke mer før de hadde spist 2 potetbiter og 2 gulrotbiter. I dag spiser de helt greit av begge deler.

Har i familien et tilfelle der to søsken (4,5 og 6,5 år) ikke spiser annet til middag enn pølser, kjøttkaker, pannekaker og pizza tror jeg... Og da mener jeg at de ikke spiser poteter eller grønnsaker heller! Jeg får like mye fnatt hver gang vi spiser middag sammen, men blander meg ikke ettersom foreldrene er tilstede. Spiser ungene sammen med oss uten foreldrene der så må de spise litt potet og gulrot også. De ser da så vantro ut at man skulle tro vi ville drepe dem, men de har ikke tatt noen skade av det ennå og mora er kjempefornøyd med innsatsen! ) Men jeg fatter ikke at de ikke tar et tak selv på den fronten...

Jeg synes det er best Det er ikke slik at han MÅ spise ting han absolutt ikke liker, men enkelte matretter må man venne seg til og smake noen ganger. Barn kan spise utrolig ensidig om de får lov. Gutten min kan til og med finne på å ikke spise favorittmaten, bare fordi han ikke klarer å ta den første biten (av frykt for at det skal være for varmt, smake vondt plutselig, ha ekkel konsistens). Da er det fint å ha regler på plass som takler den typen oppførsel

[Glimtipper]

wow, dere har vært flinke!

Takk!

[Gjest mallet]

Jeg tillater ikke leker ved bordet. Om minsten begynner å leke med maten, smule opp brødet i stedet for å spise det eller veive med tallerkenen, så tar jeg maten fra henne. Hun får gjerne en sjanse til etter en stund. Hvis hun ikke spiser da heller, antar jeg at hun ikke er sulten. Da får hun vente til neste måltid.

Hun er sunn og frisk og ikke undervektig, og jeg har ingen problemer med at hun ikke spiser til hvert måltid. Hvis hun spiser, må hun spise det som står på bordet, det nytter ikke å nekte å spise middag og be om brødskiver en halvtime senere.

[Saphira]

Har nå lest gjennom de svarene som er kommet, og jeg må bare få rose dere, folkens! Det gleder meg å se at det finnes så mange konsekvente og fornuftige foreldre.

Har selv en venninne som dikker og duller så mye med 3,5-åringen sin, noe som har resultert i at ungen nesten ikke spiser variert og sunn mat. Jeg får helt vondt i meg. Når ungen er her må han spise det vi spiser, og vil han ikke ha det så må han vente til neste måltid. Skal si han spiste det han fikk tilbud om etter dette. ;-) Bare synd foreldrene fortsetter dillingen når ungen kommer hjem. *Sukk*

[Gjest Belønningsteknikk]

Belønningsteknikk tenker jeg.

Ta fra han lekene og vær konsekvent.

Si han får leke med ene leken om han spiser 3 biter.

Det kommer til å bli en del krangling i starten, men ikke gi opp og vær konsekvent.

3 biter skal han tygge og svelge.

Så får han leke litt med leken.

Ta den fra han igjen.

nå hyler han sikkert og blir skikkelig sint!

Men si at han må spise 3 biter til....

Så fortsetter du til han har spist opp alt

Et annet alternativ er at han ikke får leker ved bordet i det hele tatt.

Og han MÅ sitte på stolen sin til han har spist ferdig.

Ikke forlang at han spiser alt, men at han spiser noe.

Etterhvert vil han spise mer.

Så får han kose seg og leke når han er ferdig.

Nekt han noen som helst leker om han ikke spiser.

Han må lære seg hva konsekvenser betyr.

[Gjest mora2]

Klarer han spise middag selv, klarer han spise ei skive.

Jeg ville fjernet lekene. Belønning og konsekvenser.

Lykke til! :0)

[jubalong70]

Leker ved matbordet er en uting - synes jeg.

Jeg ville snakket med han før hvert måltid om at det ikke blir noen leker ved bordet, og at han må spise selv.

Overhør gråt og surving.

I en overgangsperiode kan du jo hjelpe ham litt med spisingen, men la ham spise mest mulig selv. Han klarer det jo helt fint - dere har bare laget en vond vane som bør vendes.

Lag klare regler som blir overholdt 100% absolutt hele tiden. Da vil han snart forstå hvordan ting skal være.