Hvordan fortelle barna....

[Snikkersen]

...om samlivsbrudd?

De er i småskolen.

Vi har kommet så langt som til å ha sendt inn sep.papirer. Har også vært til mekling. Hvordan forklarte dere dette for barna? Hvor gamle var barna, og hvordan tok de det?

Gruer meg.

[AneM1365380603]

Jeg sa ikke noe til barna før jeg hadde fiksa leilighet til oss. De var 2 og 4,5 år. Jeg sa at faren og jeg ikke skulle være kjærester lenger, men verdens beste venner. Det løftet har vi holdt.

Barna ble elleville av glede. De forsto nok ikke helt hva det innebar, og de så fram til å flytte. Det var spennende for dem...

Jeg synes det gikk utrolig greit, men det har jo litt å si at jeg og faren har vært gode venner hele veien. Jeg er litt usikker på om sinnet til datteren min noen mnd etter var en reaksjon, men det kan ha vært alderen også.

[Snikkersen]

Jeg sa ikke noe til barna før jeg hadde fiksa leilighet til oss. De var 2 og 4,5 år. Jeg sa at faren og jeg ikke skulle være kjærester lenger, men verdens beste venner. Det løftet har vi holdt.

Barna ble elleville av glede. De forsto nok ikke helt hva det innebar, og de så fram til å flytte. Det var spennende for dem...

Jeg synes det gikk utrolig greit, men det har jo litt å si at jeg og faren har vært gode venner hele veien. Jeg er litt usikker på om sinnet til datteren min noen mnd etter var en reaksjon, men det kan ha vært alderen også.

Jeg tror nok det er lettere når barna er så små. Tror nok ikke det blir noen glede her i gården, nei....godt å høre at det gikk fint hos dere, da...

[AneM1365380603]

Ja, hvis barna er større kan de nok ta det langt tyngre. Det er mye som spiller inn. For vår del tror jeg det gikk smertefritt pga at faren og jeg samarbeider fint, i tillegg til at vi kun flyttet noen hundre meter fra han. Det var langt flere lekekamerater for dem i det nye området vi flyttet til. De første månedene etter bruddet spiste vi middager hos hverandre regelmessig, og vi dro på ferie sammen den første sommeren.

Jeg synes det var tungt likevel, så jeg skjønner godt du gruer deg. Det verste var den dårlige samvittigheten overfor barna.

[Speak]

Barn tar veldig lett på seg skylden for ting som går galt, så det er kjempeviktig å fortelle dem at det ikke er deres skyld, men at det er dere voksne som må ta dette ansvaret.

Husk at dere må begge to fortelle barna hvor flotte de er, og at dere er glade i dem. Dere må også "heve dere over" å snakke dritt om hverandre. Det fører ikke noe godt med seg. Fortell heller barna at de har to flott foreldre. Da slipper de å føle dårlig samvittighet for å være glade i dere begge.

Barn i barneskolen klarer også dette mye bedre enn større barn. (Joda, mager trøst....)

Lykke til:-)