Når kan babyen sove i egen seng?

[Gjest førstegangsmoren]

Lillegutt er nå 3 uker. Han våkner ca hver 2.time hele natten. Jeg ammer da i senga og han sovner som regel når han har spist. Noen ganger prøver jeg å legge ham over i sin egen seng, som står like ved min, men da begynner han bare å gråte. Ofte sovner han oppe på brystkassa mi også.

Jeg synes han er liten enda og forstår han vil kjenne varmen og nærheten min. Synes derfor det er vanskelig å la ham gråte når jeg legger ham i sin egen seng.

Når synes dere jeg skal begynne å ta ham ut av min seng? Hvordan skal jeg klare de når han bare gråter?

[mil1365380270]

Hvis dere koser dere begge to, skønner jeg ikke hvorfor du må la han være alene?

Husker jeg følte det var et slags press eller forventning at man skal avvenne barnet på nærhet og lære det å være alene. Jeg gjorde aldri det, føltes naturstridig, og skjønner ikke hva som er bra med det.

[Gjest førstegangsmammaen]

Hvis dere koser dere begge to, skønner jeg ikke hvorfor du må la han være alene?

Husker jeg følte det var et slags press eller forventning at man skal avvenne barnet på nærhet og lære det å være alene. Jeg gjorde aldri det, føltes naturstridig, og skjønner ikke hva som er bra med det.

Jeg er helt enig. Moren min maser så veldig om at jeg skjemmer han bort. Helt fra han var 3 dager gammel har hun maset om at han må ligge i egen seng. Stakkar liten, vil jo bare være hos mammaen sin. Jeg synes bare det er koselig å ha den lille kroppen inntil min om nattan, men andre rundt meg sier det er feil, og at at han aldri kommer til å ville ligge i egen seng.

[mil1365380270]

Jeg er helt enig. Moren min maser så veldig om at jeg skjemmer han bort. Helt fra han var 3 dager gammel har hun maset om at han må ligge i egen seng. Stakkar liten, vil jo bare være hos mammaen sin. Jeg synes bare det er koselig å ha den lille kroppen inntil min om nattan, men andre rundt meg sier det er feil, og at at han aldri kommer til å ville ligge i egen seng.

Det er bare tullprat! Min gutt fikk den nærheten han trengte, jeg syntes de andre var dumme, når de stolt fortalte hvordan de med skriking og hardhet hadde lært babyen å sove alene. Glad for at jeg fulgte hjertet og fornuften min.

Tok ikke lang tid før min sov alene. Når hjernen er klar, sover de lenger og tyngre, da kan du legge han over. I dag, ved to års alder, hender det han våkner om natten. Ofte spør jeg om han vil sove hos meg, men han vil legges i sin egen seng.

Skjønner at det er forskjell på barn, men teorien om at nærhet avler avhengighet, stemmer i hvert fall ikke i vårt tilfelle. Tror det heller er omvendt, jeg - når vi gir dem trygghet, tør de være alene.

[laban]

Jeg er helt enig. Moren min maser så veldig om at jeg skjemmer han bort. Helt fra han var 3 dager gammel har hun maset om at han må ligge i egen seng. Stakkar liten, vil jo bare være hos mammaen sin. Jeg synes bare det er koselig å ha den lille kroppen inntil min om nattan, men andre rundt meg sier det er feil, og at at han aldri kommer til å ville ligge i egen seng.

Han er tre uker, og folk sier at løpet er kjørt?

Han er ikke gammel nok til å være utspekulert ennå. Når han blir større og spiser 1-2 ganger pr. natt, kan dere innføre andre vaner, evt. når du selv synes det blir slitsomt.

Både han og du trenger søvn mellom nattmåltidene. Ingen grunn til å la dette bli noen kamp ennå

synes

[Lillemus]

Blås en lang marsj i hva de andre sier og stol på hva morsinstinktet ditt sier deg. )

Snuppa her sov sammen med meg hver natt til hun var 3 mnd, da ble hun lagt i egen seng og det var helt uproblematisk. Man kan ikke forvente at et nytt lite menneske som har ligget i magen til mamman sin i 9 mnd og lyttet til hennes hjerte og andre kroppslyder og hatt det godt og varmt plutselig skal helt uten videre godta å ligge helt alene og i stillhet.

[bustebeisa]

Nå skal jeg ikke si hva jeg mener, selv om det så klart skinner gjennom... :-)

Men du spør om når babyen kan sove i egen seng. Og det kan den fra dag en. :-) Det gjorde begge jentene her i huset. Til og med i eget rom. Eldstejenta sov rundt fra første natt hjemme, så der var det aldri snakk om nattmat i det hele tatt. Minstejenta måtte ha mat en til to ganger om natta, men sov i egen seng hele tiden. Drakk seg mett og så la jeg henne tilbake i senga og hun sov uten et kny.

[morsan]

Hvis dere koser dere begge to, skønner jeg ikke hvorfor du må la han være alene?

Husker jeg følte det var et slags press eller forventning at man skal avvenne barnet på nærhet og lære det å være alene. Jeg gjorde aldri det, føltes naturstridig, og skjønner ikke hva som er bra med det.

Enig med deg.

[Gjest Elextra]

''Når synes dere jeg skal begynne å ta ham ut av min seng? ''

Enig med flere andre her at du/dere bør gjøre akkurat det som føles riktig for deg/dere.

Mine sov i egen seng veldig tidlig, til og med på eget rom (rett ved vårt), rett og slett fordi jeg sover så veldig lett og våknet ved hver minste bevegelse eller pust. Ville selvfølgelig vurdert det annerledes om barnet viste sterk motvilje mot å sove alene, men det gikk helt fint.

[Dorthe]

Jeg hadde minstemann i senga helt til han ble året og sluttet å amme. Han forsynte seg sjøl, deilig å slippe og stå opp. Jeg våknet ikke engang.

Gjør det som passer deg best )

[Gjest GA]

Han _kan_ sove i egen seng med en gang...

Men det er jo ikke noe poeng å true igjennom at han skal sove alene når både du og han helst vil sove sammen nå i begynnelsen.

Du bestemmer, og sålnege du synes det er ok og får nok søvn synes jeg også at du skal følge magefølelsen din.

Jeg har hatt begge mine i senga som babyer, med vogga rett ved siden av. Vi begynte gjerne natta med at de sov der, og så tok jeg dem oppi senga mi for amming. Vi sovnet som regel både babyen og jeg under måltidet...

-eneste du skal være obs på er at babyen må lære å sovne alene, ellers er du nødt til å sitte og vogge en treåring i søvn om noen år (søstra mi skal f.eks gjør ting LITT annerledes med nr 2 som kommer til sommeren påstår hun, dattera hennes må bæres i søvn hver kveld...)

[Gjest Tatjana]

Hvis _du_ trives med å ha ham i din seng, så la ham nå ligge der. Hvis du vil ha ham over i egen seng, så gjør du det.

Da mine var babyer satte jeg sprinkelsenga inntil min seng, og skrudde av den langsiden som vendte mot meg. Så justerte jeg sengebunnen til samme høyde som min seng. Så kunne jeg bare skyve ungen litt forsiktig over i sprinkelsenga når jeg hadde ammet om natta. Du kan jo også ta den løsningen _når_du_er_klar_til det :-).

[Gjest Aimabel]

Jeg er helt enig. Moren min maser så veldig om at jeg skjemmer han bort. Helt fra han var 3 dager gammel har hun maset om at han må ligge i egen seng. Stakkar liten, vil jo bare være hos mammaen sin. Jeg synes bare det er koselig å ha den lille kroppen inntil min om nattan, men andre rundt meg sier det er feil, og at at han aldri kommer til å ville ligge i egen seng.

Det der sa moren min også. De lærte det før i tiden. Ungene lagt bort, lengst unna voksensoverommet, så de ikke skulle forstyrre mor og far. Men det var vel mest for foreldrenes skyld, ikke fordi babyen hadde så godt av det. Babyen vår sov i begynnelsen første del av natta i egen seng, etter amming ble han gjerne liggende mellom oss.

Bare pass på at babyen har egen dyne, at det er god plass og at ingen røyker/er overvektig/ el syke)'

Når babyen dine er tre uker så trenger den masse kos og nærhet, ikke grensesetting og harde regler. Men når babyen blir større så bør de nok venne seg til å ligge i egen seng. Men det kan læres på en mild måte. Trenger ikke ligge å gråte seg i søvn alene.

[Speak]

Jeg klarte ikke å sove med baby i senga, så jeg la henne tilbake etter hver gang jeg hadde ammet. Ho lærte fort at det var slik det var.

[Helmi]

Ingen av mine fire barn har sovet fast i min seng - de har hatt sin egen seng fra dag1 og vært i sengen min bare for matingen. Av og til sov de nok hos meg, men det var unntaket, ikke regelen.

[Gjest mora2]

Spedbarn skal vel aller helst sove i egen seng fra starten av.

Med tanke på krybbedød...

:0)

[Gjest sjøstjerna]

Nyt tiden. Han kommer ut av din seng før du aner det. Gjør det som føles mest naturlig for deg som mor.

[Gjest minnah]

Jeg hadde minstemann i senga helt til han ble året og sluttet å amme. Han forsynte seg sjøl, deilig å slippe og stå opp. Jeg våknet ikke engang.

Gjør det som passer deg best )

Hadde jeg sovet så hardt at jeg ikke ble vekket når ungen min diet av meg, så hadde jeg ikke turt å ha ham i senga, gitt.

[Gjest minnah]

Jeg er helt enig. Moren min maser så veldig om at jeg skjemmer han bort. Helt fra han var 3 dager gammel har hun maset om at han må ligge i egen seng. Stakkar liten, vil jo bare være hos mammaen sin. Jeg synes bare det er koselig å ha den lille kroppen inntil min om nattan, men andre rundt meg sier det er feil, og at at han aldri kommer til å ville ligge i egen seng.

Moren din er av typen som skal fortelle deg hva du bør gjøre, skjønner jeg ;-) Kanskje like greit å gi henne beskjed allerede nå at du gjerne tar hennes råd, men at de helst skal komme når du har spurt først, og deretter må hun akseptere din avgjørelse.

Forøvrig må du gjøre det som føles riktig for deg. )

Hilsen tobarnsmor

[Gjest ViViola]

Babyer _kan_ sove i egen seng fra dag 1. På eget rom også. Men dette er deres valg, hvordan dere vil ha det nå og i fremtiden.

Noen som har barna hos seg i senga når de er babyer, sliter med å få dem til å sove i egen seng. Andre får en enkel overgang. Noen barn velger egen seng selv, andre gjør det "aldri". Unger er så forskjellige, at det finnes ikke ett riktig svar.

Vi valgte å ha ungene i egen seng på eget rom fra dag 1. Det var _vårt_ valg, fordi vi ønsket å ha det slik. Var aldri inne på tanken at det kunne være feil - det fungerte helt perfekt.

Dere må velge _deres_ løsning, og stå for den. Om framtida kan ingen spå, så om dette er en god eller mindre god løsning får du faktisk ikke svar på nå uansett.

Kos deg med babyen! :-)