Besøkshjem

[Gjest lettere bekymret]

Har noen har erfaring med besøkshjem til barna? Vi er en familie som sliter veldig for tida, og har rett på avlastning.

Besøkshjem en helg i måneden er tanken. Vi voksne får nødvendig avlastning og barna får andre å spille på og får oppleve litt andre ting.

Barna er 9 og 10 år. Den ene med spesielle behov.

Har noen erfaring med dette, enten om de selv har hatt/har barn i besøkshjem eller om de selv fungerer som besøkshjem?

Har mange tanker rundt dette (bekymringer). Er det vanskelig å få tak i slike hjem? Hva skjer i disse helgene? Er det tilvenningstid?

Så bekymrer jeg meg for det ene barnet mitt med spesielle behov som jo er vant til meg og våre rutiner her hjemme.

Vil h*n bli godt nok møtt og sett?

[Gjest Ikke alltid lett å være tante]

Jeg har erfaring på den måten at tre av mine tantebarn har vært i besøkshjem.

To av dem hadde hver sin familie og det var veldig bra. Ungene fikk være med på den daglige kosen familien hadde, båtturer, skiturer osv. Har virkelig bare positivt å si om det, fryktelig synd at mor til slutt flyttet med ungene slik at de mistet disse støttehjemmene.

Et annet tantebarn var i besøkshjem hos bekjente av familien. Dette har vært mindre heldig siden det lett kommer personlige meninger og sider oppi dette. Det kunne det nok til tider vært mye heldigere om barnet hadde kommet til fremmede som de to andre.

Så besøkshjem generellt, hos fremmede, har jeg bare sett positivt av, men å blande inn venner og bekjente i dette bør nok kanskje i flrer tilfeller vurderes godt først.

[Onsdag1365380628]

Vi har vært besøkshjem, og kjenner dessuten flere rundt oss som har benytter seg av besøkshjem. Jeg mener det er en god og positiv ordning som fungerer fint for de fleste.

Sosialkontoret har som oppgave å skaffe passende besøkshjem, eller man kan finne noen selv. Min erfaring at slekt og venner lett blir for nære, og at det fungerer bedre med fremmede som man ikke har omgang med ellers. Besøkshjemmene får veiledning og lønn fra kommunen, og dette er familier med lyst og overskudd til å ta seg av andres barn noen helger i måneden. Du kan være trygg på at barna dine blir sett og tatt godt vare på. Og selvsagt får man besøke familien og bli godt kjent før ungene skal være der alene.

[Speak]

Jeg kjenner en familie hvor det ene barnet er hos en annen familie innimellom. Vet ikke om det er hver 14. dag eller en gang i mnd. Faren (som er en meget flott og oppegående mann) skryter veldig av denne løsningen. Denne gutten (som har svært spesielle behov) får tid alene sammen med andre voksne, og resten av barna deres får da den oppfølging/tid de trenger også.

Jeg kjenner også en familie som er besøkshjem for to tvillinger. De sier at dette fungerer kjempebra, og at alle koser seg med de to ekstra barna hver 14. dag.

Så ut i fra det jeg har hørt i disse to tilfellene så fungerer dette bra:-)

[Gjest komunene har også papirer på oss.]

Er selv besøkshjem. Vi håndtere besøksbarnet vårt akkurat som våre egne. Gjør hva vi pleier av fritidsaktiviteter i helgene som om vi var alene med våre egne unger. Men har ofte lagt til litt ekstra morsomme ting å gjøre når vi er samlet fordi besøksbarnet trenger litt ekstra oppmuntring.

Kos og klem fordeles på alle barna og man overser absolutt ikke disse barna som man har på besøk.

Besøkshjem er frivillig. Man blir ikke dette fordi man skal bli rik tro du meg. Lønna er altfor liten. Men fordi man har lyst og overskudd til å hjelpe et annet barn!!

[frosken]

Jeg er avlaster/støttekontakt for et barn, og hos meg fungerer dette på samme måte som det har fungert å ha tanteunger på besøk tidligere. Vi gjør ikke så mye, men har vanlige dager med en blanding av at barnet sysselsetter seg selv og felles aktiviteter. Hovedpersonen i denne sammenhengen er en snill labrador som blir usedvanlig godt ivaretatt når barnet er på besøk. (Han er vanskelig å få ut av sofaen igjen når hun har reist.. De har nemlig tatt en flertallsavgjørelse på at sofaen er et egnet sted for dem begge...*s*)