bør jeg reagere overfor skolen?

[Gjest litt småirritert mamma]

Du skrev noe annet under hovedinnlegget ditt:

Sitat: "Det kan han ikke da han er et ærend et annet sted 20 minutters kjøretur unna, og spør om ikke de kan frakte henne til legen, noe de går med på under tvil."

ja, nemlig et ærend, dvs han var ikke hjemme, men på vei et annet sted, for å utføre et ærend. Han kunne ikke kjøre henne fordi han var 20 minutter unna og ikke kunne komme med en gang. Hadde han vært hjemme hadde han jo kommet umiddelbart

.

[mrxx]

Det er hva jeg kaller et slag under beltestedet. Du vet ingeting om hvorfor det er slik. Mishandling overfor både barnet og meg, spiller selvfølgelig ingen rolle. Det er DERFOR barnefar ikke skal kontaktes og har mistet foreldreretten.

Dette VET skolen om!

Og hvordan kan stefar komme fortete enn det han gjør, når han umidelbart snur. Det er tross alt noe som heter trafikkregler i dette landet.

Jeg tror ikke at stefar kan ha svart det du sier her nå, hvis han kunne ha vært der etter 20 minutter. Du sa forresten noe annet i første innlegg.

Det er få som kan være på skolen etter så kort tid og jeg tror at de hadde slått seg til ro med det svaret i tilfelle.

Jeg fatter ikke hvilket fokus du har i denne saken, kan ikke med min beste vilje forstå det.

[Gjest høstløv]

ja, nemlig et ærend, dvs han var ikke hjemme, men på vei et annet sted, for å utføre et ærend. Han kunne ikke kjøre henne fordi han var 20 minutter unna og ikke kunne komme med en gang. Hadde han vært hjemme hadde han jo kommet umiddelbart

.

Da har det sikkert blitt misforståelser med skolen, hvis han svarte "nei det kan jeg ikke, for jeg har et annet ærende" i stedet for å si: "Ja, jeg kommer med en gang og kan være der om 20 minutter."

[Katt-ja]

Det er hva jeg kaller et slag under beltestedet. Du vet ingeting om hvorfor det er slik. Mishandling overfor både barnet og meg, spiller selvfølgelig ingen rolle. Det er DERFOR barnefar ikke skal kontaktes og har mistet foreldreretten.

Dette VET skolen om!

Og hvordan kan stefar komme fortete enn det han gjør, når han umidelbart snur. Det er tross alt noe som heter trafikkregler i dette landet.

Hvis han ikke må kontaktes, og det er alvorlige grunner til det,- hvorfor har da ungen ham på kontaktlisten sin på mobilen..?

Det samme ville jo skjedd om ungen din hadde skadet seg et annet sted enn på skolen? Man regner med at man kan ringe til et nummer det står Pappa på.

[Gjest litt småirritert mamma]

Hvis han ikke må kontaktes, og det er alvorlige grunner til det,- hvorfor har da ungen ham på kontaktlisten sin på mobilen..?

Det samme ville jo skjedd om ungen din hadde skadet seg et annet sted enn på skolen? Man regner med at man kan ringe til et nummer det står Pappa på.

De har litt kontakt via sms, veldig kort og sjelden. Og så er det jo greit å se hvem som ringer hvis du ikke vil snakke med vedkommende tat du ikke tlf.

Og jeg syns ikke det er helt i orden å ringe nummeret det står pappa på, når de har fått opplyst ett annet nummer av datteren min først. Og en av grunnene til at skolen er informert om at Bio. far ikke skal kontaktes er jo nettopp av en grunn. Dette står jo også notert i pårørendelister på skolen.

[Gjest jeg holder ikke med deg her.]

Har ikke lest alle innleggene her inne, men noen her og der.

Jeg henger meg på gruppen som mener at du i bunn og grunn ikke har noe å klage på. Et barn trenger en voksenperson som de kjenner med en gang når det er noe alvorlig. Da prøver man å gjøre det beste for barnet og ikke nødvendigvis det mest riktige som å slå opp i all verdens permer for å se hvem og hvor man skal ringe. Du har sikkert opplevd panikkstresset selv i en annen situasjon.?

Vær glad det hele endte godt og ta gjerne en prat med skolen for en oppsummering, MEN ikke legg skylden på noen og hva som ble gjort. God komunikasjon er best i lengden og da kan man ikke begynne i ettertid å surmule for at ikke alt er riktig etter alle avtaler, så lenge ingen skade er skjedd med at tross alt pappaen stilte opp og la til side deres VOKSNES problemer.

[Gjest høstløv]

De har litt kontakt via sms, veldig kort og sjelden. Og så er det jo greit å se hvem som ringer hvis du ikke vil snakke med vedkommende tat du ikke tlf.

Og jeg syns ikke det er helt i orden å ringe nummeret det står pappa på, når de har fått opplyst ett annet nummer av datteren min først. Og en av grunnene til at skolen er informert om at Bio. far ikke skal kontaktes er jo nettopp av en grunn. Dette står jo også notert i pårørendelister på skolen.

Kanskje læreren ikke så at det var to forskjellige navn på pappaene, når det sto Pappa X og Pappa Y.

Læreren har kanskje ikke oppfattet at det var to forskjellige personer, som datteren din hadde skrevet opp som PAPPA i telefonregisteret sitt.

Lærere blir også oppskjørtet og kan gjøre feil, spesielt når et barn er skadet.

Det gikk jo bra, og datteren din ble tatt hånd om, og det må du vel være glad for.

Hvis du er sur for at du ikke ble kontaktet, så skyld på stefaren, for han hadde anledning til å ta affære og kontakte deg.

[Gjest Elextra]

ja, nemlig et ærend, dvs han var ikke hjemme, men på vei et annet sted, for å utføre et ærend. Han kunne ikke kjøre henne fordi han var 20 minutter unna og ikke kunne komme med en gang. Hadde han vært hjemme hadde han jo kommet umiddelbart

.

''Han kunne ikke kjøre henne fordi han var 20 minutter unna og ikke kunne komme med en gang.''

De færreste av oss oppholder seg nærmere skolen enn 20 minutters kjøretur unna på dagtid.

Du sier jo dessuten i hovedinnlegget at han ikke kunne komme, ikke at han kunne være der om 20 minutter (hvilket jeg vil si er omtrent med en gang).

[Gjest Elextra]

Du nevner ikke om de har forsøkt å få fatt i deg?

Utover at de burde kontaktet deg først, kan jeg ikke se at skolen er å klandre.

[Gjest høstløv]

Du nevner ikke om de har forsøkt å få fatt i deg?

Utover at de burde kontaktet deg først, kan jeg ikke se at skolen er å klandre.

Her mener jeg at det var stefaren sin oppgave å kontaktet moren med en gang han fikk vite at jenta var skadet.

[Gjest bikku]

Vær først og fremst glad fordi det gikk bra. Men for min egen del tror jeg nok jeg hadde tatt en liten oppklarende prat med kontaktlærer. Ikke for å klage på det som skjedde nødvendigvis, for de har nok forsøkt å gjøre det de mente var det beste for barnet slik situasjonen var. Men ta gjerne en prat for å presisere hvordan det skal være, og at det har sine årsaker.

[Gjest litt småirritert mamma]

Kanskje læreren ikke så at det var to forskjellige navn på pappaene, når det sto Pappa X og Pappa Y.

Læreren har kanskje ikke oppfattet at det var to forskjellige personer, som datteren din hadde skrevet opp som PAPPA i telefonregisteret sitt.

Lærere blir også oppskjørtet og kan gjøre feil, spesielt når et barn er skadet.

Det gikk jo bra, og datteren din ble tatt hånd om, og det må du vel være glad for.

Hvis du er sur for at du ikke ble kontaktet, så skyld på stefaren, for han hadde anledning til å ta affære og kontakte deg.

stefar visste at jeg var på jobb og hadde lengre vei tilbake enn han. Hvis datteren min måtte på sykehuset for evt gipsing eller noe ville han selvfølgelig ring og da hadde jeg reist dierkte til sykehuset som er nærmere jobben min enn legevakta hjemme.

Selvfølgelig er jeg glad for at alt gikk bra, selvfølgelig er jeg det, men allikevel har det medført en kontakt som ikke skulle vært der.

Og hvorfor ringer de ikke det nummeret de allerede har fått oppgitt og fått svar på.

Alt for å unngå å reise til legen med datteren min, noe de endte opp med å måtte gjøre likevel. Og det er alltid personale på skolen som kan ta seg av en slik oppgave om ikke lærerne kan, kontordame, rektor, inspektør, eller en lærer med undervisningsfri akkurat da.

[Gjest litt småirritert mamma]

Her mener jeg at det var stefaren sin oppgave å kontaktet moren med en gang han fikk vite at jenta var skadet.

stefar visste at jeg var på jobb og hadde lengre vei tilbake enn han. Hvis datteren min måtte på sykehuset for evt gipsing eller noe ville han selvfølgelig ringt og da hadde jeg reist direkte til sykehuset som er nærmere jobben min enn legevakta hjemme.

da ville jeg vært der når hun kom, istedet for å reise hjemover for å måtte snu halveis for å reise tilbake igjen

[Bookworm]

De har litt kontakt via sms, veldig kort og sjelden. Og så er det jo greit å se hvem som ringer hvis du ikke vil snakke med vedkommende tat du ikke tlf.

Og jeg syns ikke det er helt i orden å ringe nummeret det står pappa på, når de har fått opplyst ett annet nummer av datteren min først. Og en av grunnene til at skolen er informert om at Bio. far ikke skal kontaktes er jo nettopp av en grunn. Dette står jo også notert i pårørendelister på skolen.

Og du er klar over at i en akutt-situasjon så er det ikke tid til å sjekke lister?? Ærlig talt, dette var en glipp, barnet er ok og ingen skade skjedd... Så får du heller kreve erstatning for de 3-4 kronene som det ble ringt for fra barnets telefon...

[Gjest høstløv]

stefar visste at jeg var på jobb og hadde lengre vei tilbake enn han. Hvis datteren min måtte på sykehuset for evt gipsing eller noe ville han selvfølgelig ring og da hadde jeg reist dierkte til sykehuset som er nærmere jobben min enn legevakta hjemme.

Selvfølgelig er jeg glad for at alt gikk bra, selvfølgelig er jeg det, men allikevel har det medført en kontakt som ikke skulle vært der.

Og hvorfor ringer de ikke det nummeret de allerede har fått oppgitt og fått svar på.

Alt for å unngå å reise til legen med datteren min, noe de endte opp med å måtte gjøre likevel. Og det er alltid personale på skolen som kan ta seg av en slik oppgave om ikke lærerne kan, kontordame, rektor, inspektør, eller en lærer med undervisningsfri akkurat da.

Du får datteren din til å skrive noe annet på telefonlisten på mobilen sin enn Pappa X for han som ikke skal kontaktes. Det kan jo bare stå navnet hans, hvis han i det hele tatt skal være skrevet opp i hennes telefonliste.

Så lett kan du løse dette problemet for fremtiden.

At de brukte datteren din sin mobiltelefon, var sikkert fordi det var fortere å ta det der i akebakken, enn å skulle dra tilbake til skolen og bla i papirene for å finne frem navn og telefonnummer til pårørende. Det er ikke sikkert at læreren hadde med seg mobiltelefonen ut i akebakken.

[Gjest høstløv]

stefar visste at jeg var på jobb og hadde lengre vei tilbake enn han. Hvis datteren min måtte på sykehuset for evt gipsing eller noe ville han selvfølgelig ringt og da hadde jeg reist direkte til sykehuset som er nærmere jobben min enn legevakta hjemme.

da ville jeg vært der når hun kom, istedet for å reise hjemover for å måtte snu halveis for å reise tilbake igjen

Ja, men hadde stefaren gitt deg beskjed, så ville du ha kunnet kontakte datteren din på hennes mobiltelefon og høre hvordan det gikk med henne, og være støttende for den lille skadde jenta, i stedet sendte han henne med helt fremmede folk til legen.

[pusi]

Du kan gjerne snakke med læreren om det som skjedde og minne dem på at det er en pappa her som du ikke vil at barnet skal ha kontakt med.

Men jeg vil tro at de i denne situasjonen har snakket med barnet, fått låne hennes mobiltelefon, og fått hennes tillatelse til å ringe biologisk far når den andre ikke kunne komme. Hadde jeg vært den voksne ville jeg spurt barnet hvem det ville at jeg skulle ringe og ikke brukt tid på å sjekke listene.

Du bør kanskje ta en prat med datteren din om hvorfor biologisk far ikke bør kontaktes. Du skriver ikke hvor gammel hun er, men siden skolen er informert om hvorfor er nok dette viktig, og det må hun vite. Det er ikke alltid hun har andre trygge voksne rundt seg...

[Gjest Elextra]

Her mener jeg at det var stefaren sin oppgave å kontaktet moren med en gang han fikk vite at jenta var skadet.

Ja, det er jeg enig i, men jeg undres om de har forsøkt å få fatt i moren, og kanskje ga ham beskjed om at de ikke fikk fatt i henne. Men det blir bare spekulasjon.

[Gjest litt småirritert mamma]

Du får datteren din til å skrive noe annet på telefonlisten på mobilen sin enn Pappa X for han som ikke skal kontaktes. Det kan jo bare stå navnet hans, hvis han i det hele tatt skal være skrevet opp i hennes telefonliste.

Så lett kan du løse dette problemet for fremtiden.

At de brukte datteren din sin mobiltelefon, var sikkert fordi det var fortere å ta det der i akebakken, enn å skulle dra tilbake til skolen og bla i papirene for å finne frem navn og telefonnummer til pårørende. Det er ikke sikkert at læreren hadde med seg mobiltelefonen ut i akebakken.

De var på skolen. hun mistet kontrollen på akebrettet og kjørte rett i veggen på skolebygningen.

Men vi må nok forandre navnet på telefonen til bare navn, ikke pappa x, slik som nå.

Men hvorfor kan de ikke spørre jenta om det er noen andre de kan ringe til? Da ville hun nok svart meg, og storebror. Hun ville garantert ikke svart biologisk far da han er en person hun av tidligere nevnte grunner ikke har noe særlig kontakt med, og er en smule nervøs overfor.

[Gjest høstløv]

De var på skolen. hun mistet kontrollen på akebrettet og kjørte rett i veggen på skolebygningen.

Men vi må nok forandre navnet på telefonen til bare navn, ikke pappa x, slik som nå.

Men hvorfor kan de ikke spørre jenta om det er noen andre de kan ringe til? Da ville hun nok svart meg, og storebror. Hun ville garantert ikke svart biologisk far da han er en person hun av tidligere nevnte grunner ikke har noe særlig kontakt med, og er en smule nervøs overfor.

Når læreren kunne bruke telefonen til datteren din på stedet, var det jo letteste utveien.

Kanskje læreren trodde at datteren din hadde fått hjernerystelse, og derfor ville holde oppsikt med henne, samtidig som vedkommende kontaktet de pårørende.

Når det var to numre som det sto Pappa på, så var det jo veldig enkelt for læreren å ta feil andre gangen vedkommende ringte, og å ringe til X i stedet for til Y.

Som jeg har sagt før, så var læreren sikkert også veldig oppskjørtet, og da er det ikke så enkelt å gjøre akkurat hva foreldrene venter at en lærer skal gjøre i en gitt situasjon.