Skal jeg slutte å amme? Orker snart ikke mer...

[Gjest supertrøtten]

Minstemann er nå 3 uker. Detter mitt 3 barn, så jeg regnet med ammingen skulle gå bra nå. Problemet er at han spiser hele tiden! Jeg blir snart gal.

På natten går det 1,5 time mellom hver gang han våkner, da er det 30min amming. Jeg går snart i koma her.

Er det første barnet kan man jo alltids sove på dagtid, men det kan ikke jeg.

Har nå nesten lyst til å slutte å amme og heller gi erstatning som han kan få hver 3.time.

På morgenen verker det i brystene og de blir bare større og større. Det virker som jeg har nok melk, for det renner "over". Ikke vil han ha smokk heller.

Noen gode råd her?

[Gjest supertrøtten]

Må legge til at på dagtid kan han sove 3 timers lurer, men er mye våken og spiser ofte da også.

[Glimtipper]

Jeg skjønner at du er sliten. To andre barn, pluss et spedbarn som trenger måltider ofte.

I første omgang vil jeg oppfordre deg til å holde ut litt lengre. Som du sikkert vet, så forandrer ting seg på noen dager/uker i denne alderen. Plutselig går det et par-tre timer mellom måltidene og barnet begynner å sove lengre perioder midt på natten.

Er det mulig for deg å få litt hjelp/avlastning i denne tiden? Slik at du har noen perioder hvor du kun trenger å tenke på deg selv og den nyfødte?

[Gjest Hold ut litt lenger]

Når babyen har fått til sugeteknikken godt, og du har mye melk, ville jeg pumpet ett bryst om morgenen, som pappaen gir på første nattmåltid etter du har sovnet.

Vi gjorde det slik i ganske mange uker, det hjalp veldig.

Når babyen våknet om morgenen (og puppene ofte er som fullest), gikk pappaen på badet med baby (som var sulten, men det gikk ok), og skiftet bleie og rene klær, mens jeg pumpet det ene brystet helt tomt.

Så kom baby tilbake i sengen til meg, og fikk den andre puppen (og brukte så lang tid på denne veldig fulle puppen, at ofte var det begynt å fylle seg opp i det første innen han var ferdig, så da fikk han evt litt herfra også.

Pappaen satte melken i kjøleskapet.

I løpet av dagen vasket jeg pumpen og satte den klar på nattbordet.

Om kvelden tok pappaen pysj på babyen mens jeg la meg (noen timer etter de største barna var i seng), så ammet jeg baby, og så sov vi begge. (Baby i vugge på stuen, ved siden av pappaen ved PCen. Neste gang baby våknet, ga pappaen melk fra flaske. og de la seg på soverommet der jeg sov. Dette ga meg noen timers søvn i strekk før jeg fikk "av og på"-søvn resten av natten.

Pappaen fikk en kort, men sammenhengende natt. Jeg fikk en lenger, men mer oppstykket natt.

Dette gjorde at vi kom oss gjennom den mest slitsomme perioden, etterhvert sover barnet lenger intervaller.

Når barnet har fått kun morsmelk en stund til, kan du evt bytte ut pumpingen med at pappaen gir en flaske erstatning som første nattmåltid, ihvertfall noen kvelder i uken, når du er veldig trett og vil legge deg rett etter de eldste barna er i seng.

be om en overnattingshelg for de eldste hos en bestefar, tante eller lignende, for at dere kan sove mer noen dager for å hente dere litt inn.

Holder du ut en stund til, er puppen så utrolig mye greiere enn flaske (synes jeg som har ammet to og "flasket" en).

[Katt-ja]

Pump deg istedet,- da vil det sikkert både gå raskere,- og du kan dele matingen med faren :-)

Og så får du utsatt avgjørelsen litt.

[Gjest supertrøtten]

Når babyen har fått til sugeteknikken godt, og du har mye melk, ville jeg pumpet ett bryst om morgenen, som pappaen gir på første nattmåltid etter du har sovnet.

Vi gjorde det slik i ganske mange uker, det hjalp veldig.

Når babyen våknet om morgenen (og puppene ofte er som fullest), gikk pappaen på badet med baby (som var sulten, men det gikk ok), og skiftet bleie og rene klær, mens jeg pumpet det ene brystet helt tomt.

Så kom baby tilbake i sengen til meg, og fikk den andre puppen (og brukte så lang tid på denne veldig fulle puppen, at ofte var det begynt å fylle seg opp i det første innen han var ferdig, så da fikk han evt litt herfra også.

Pappaen satte melken i kjøleskapet.

I løpet av dagen vasket jeg pumpen og satte den klar på nattbordet.

Om kvelden tok pappaen pysj på babyen mens jeg la meg (noen timer etter de største barna var i seng), så ammet jeg baby, og så sov vi begge. (Baby i vugge på stuen, ved siden av pappaen ved PCen. Neste gang baby våknet, ga pappaen melk fra flaske. og de la seg på soverommet der jeg sov. Dette ga meg noen timers søvn i strekk før jeg fikk "av og på"-søvn resten av natten.

Pappaen fikk en kort, men sammenhengende natt. Jeg fikk en lenger, men mer oppstykket natt.

Dette gjorde at vi kom oss gjennom den mest slitsomme perioden, etterhvert sover barnet lenger intervaller.

Når barnet har fått kun morsmelk en stund til, kan du evt bytte ut pumpingen med at pappaen gir en flaske erstatning som første nattmåltid, ihvertfall noen kvelder i uken, når du er veldig trett og vil legge deg rett etter de eldste barna er i seng.

be om en overnattingshelg for de eldste hos en bestefar, tante eller lignende, for at dere kan sove mer noen dager for å hente dere litt inn.

Holder du ut en stund til, er puppen så utrolig mye greiere enn flaske (synes jeg som har ammet to og "flasket" en).

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

[Katt-ja]

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

Huff Høres ikke bra ut.

Du må bare tro på at det snur snart!

Men,- siden du lurer på å slutte å amme,- blir det bedre med erstatning, da tror du? Vil ungen ha sjeldnere mat da?

Jeg ville klart ha prøvd å pumpe meg,- få tømt brystene regelmessig,- og da litt sjeldnere.

[Gjest høstløv]

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

Jeg forstår at det blir mye for deg å klare alene, men prøv litt til med ammingen, spesielt fordi du har nok melk. Det betyr så mye for barnet å få de næringsstoffene som morsmelken inneholder.

Det er bare den første tiden, som er så slitsom, snart roer barnet seg og du vil få lengre pauser mellom ammingen.

Stå på og hold ut litt til. Lykke til!

[Gjest da er ikke problemet ammingen]

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

Men da handler det jo om noe helt annet.

at pappaen ikke skifter bleie eller tar ansvar for sine egne ban, uansett jobb, ville vært helt uaktuelt for meg.

Hadde han vært syk eller indisponert på en annen måte, hadde du måttet be om hjelp utenfra.

Når han er tilstede, og vil være en del av familien, så må han ta ansvar, uansett jobb.

[Gjest supertrøtten]

Huff Høres ikke bra ut.

Du må bare tro på at det snur snart!

Men,- siden du lurer på å slutte å amme,- blir det bedre med erstatning, da tror du? Vil ungen ha sjeldnere mat da?

Jeg ville klart ha prøvd å pumpe meg,- få tømt brystene regelmessig,- og da litt sjeldnere.

Jeg har ammet et barn tidligere og gitt erstatning til et annet, så jeg synes det er best å amme så lenge jeg klarer det.

Føler bare at jeg ikke strekker til om dagen. Jeg klarer ikke å tilfredsstille alle i familien. Minstemann blir aldri førnøyd, den mellomste er mye inne og eldstemann må klare seg mye selv. Får satse på bedre tider når våren kommer og alt blir lysere.

Nå ser alt så svart ut siden jeg er så sliten og så mye alene.

[Gjest supertrøtten]

Men da handler det jo om noe helt annet.

at pappaen ikke skifter bleie eller tar ansvar for sine egne ban, uansett jobb, ville vært helt uaktuelt for meg.

Hadde han vært syk eller indisponert på en annen måte, hadde du måttet be om hjelp utenfra.

Når han er tilstede, og vil være en del av familien, så må han ta ansvar, uansett jobb.

Hva skal han gjøre når han ikke er hjemme før 22 om kvelden? Deretter tar han sovetablett for å få sovet, han er psykisk utslitt.

Skal jeg da be han gi opp jobben og levebrødet vårt? Det kom en spesiell situasjon nå med finanskrisen.

Jeg må bare bite tennene sammen og godta at han jobber mye, at jeg blir sur på han nå hjelper ikke noe.

[Speak]

Kanskje du kan gi litt ekstra erstatning før leggetid? Da får ungen i seg masse melk og sover kanskje litt bedre?

I lengden er jo amming en veldig lettvint måte å gi barnet mat på. Uansett hvor du er.

[Speak]

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

Å gå på jobb er LETTVINT i forhold til å ofre nattesøvn. Så DET MINSTE han kan gjøre er å ta et av nattmåltidene. Du har en mye større jobb enn det han har - uansett hvor mange timer han jobber. Å ikke få nattesøvn tærer veldig.

Så her må du bare si i fra!!!!!

[AneM1365380603]

Min tredje holdt også på slik både dag og natt. Det var amming døgnet rundt. Det gikk seg heldigvis til etter noen uker. Det verste var jo å bli vekket hele tiden om natten. Det hendte faren tok henne opp og gikk i stua med henne slik at jeg skulle få sove litt. Jeg mistenker fremdeles at han vekket henne med snorkingen sin

Jeg ville ventet litt og sett om det går seg til. Faren bør også avlaste deg litt når han er hjemme. Jeg skjønner godt at det er vanskelig å få hvile med tre barn.

Det andre barnet mitt var sånn en liten periode. Med støtte fra helsesøster gikk jeg og la meg mens faren hadde ungen. Jeg sov i tre timer og hadde masse melk da jeg sto opp. Etter det var problemet borte.Helsesøster mente at jeg hadde matet han så ofte at han aldri ble skikkelig mett, bare urolig i magen av det stadige påfyllet.

[Gjest hold ut litt lenger]

Hva skal han gjøre når han ikke er hjemme før 22 om kvelden? Deretter tar han sovetablett for å få sovet, han er psykisk utslitt.

Skal jeg da be han gi opp jobben og levebrødet vårt? Det kom en spesiell situasjon nå med finanskrisen.

Jeg må bare bite tennene sammen og godta at han jobber mye, at jeg blir sur på han nå hjelper ikke noe.

nei jeg er enig i det, det er et felles prosjekt, både barna og jobben som dere forsørges av, og å bli sure på hverandre er bare dumt.

Men det er ikke sikkert at det å slutte å amme er løsningen, for meg høres det ut som dere bør få hjelp, slik at du ikke også blir så psykisk utslitt som han sier han er. Risikoen for at du dermed går inn i en fødselsdepresjon er ganske stor.

Er det noen som kunne komme og bo hos dere en ukes tid, og ta ansvaret for huset og de eldste barna ihvertfall, slik at du kan sove noe mer?

Jeg tok en ukes permisjon on uten lønn og dro til storesøsteren min da ni dager hun fikk barn nr to samtidig som mannen hennes skulle opereres. Søsteren min sier at det var ihvertfall en psykologisk støtte å føle at noen var der, jeg hadde ikke barn selv da så jeg var ikke så veldig erfaren husmor..

[Gjest høstløv]

Hva skal han gjøre når han ikke er hjemme før 22 om kvelden? Deretter tar han sovetablett for å få sovet, han er psykisk utslitt.

Skal jeg da be han gi opp jobben og levebrødet vårt? Det kom en spesiell situasjon nå med finanskrisen.

Jeg må bare bite tennene sammen og godta at han jobber mye, at jeg blir sur på han nå hjelper ikke noe.

Nei, dere må bare samarbeide og ta støyten på hver deres kant, han på jobbefronten, og du på hjemmefronten.

[Gjest høstløv]

Å gå på jobb er LETTVINT i forhold til å ofre nattesøvn. Så DET MINSTE han kan gjøre er å ta et av nattmåltidene. Du har en mye større jobb enn det han har - uansett hvor mange timer han jobber. Å ikke få nattesøvn tærer veldig.

Så her må du bare si i fra!!!!!

Til en mann som jobber livet av seg for å holde på jobben, som gir levebrødet til familien? Han er jo kommet i en ekstraordinær arbeidssituasjon pga finanskrisen.

Her må det samarbeides, og da kan en ikke kreve for mye heller.

[Gjest Shira :o)]

Kanskje du kunne prøvd å gitt erstatning som siste kveldsmåltid? Eller da spenges kanskje puppene og du må bruke tid på pumping?

Jeg gav guttungen i en periode en flaske erstatning som siste måltid før natta, jeg ammet resten av dagen. I en periode sov jeg mens han hang fast i puppen. Han krevde mye mat en lang periode og jeg var bare nødt til å finne en løsning den ene eller andre veien.

Det er jo en ekstra stor påkjenning nå som mannen din må jobbe så mye. Det er tøffe tider vi er inne i nå for mange, og når en driver sitt eget firma så kjemper en jo gjerne med nebb og klør.

Har du familie som kan avlaste litt? Nå vet jeg ikke hvor gamle de andre barna er, men den mellomste, er en trillepike aktuelt? Så får du en times pusterom.

Får du i deg nok mat selv? Du sier at du sitter med hele barneflokken og hjelper, da er det fort at man nedprioriterer maten sin selv.

[mil1365380270]

Det er flott for de som kan få litt hjelp av pappen, men det får dessverre ikke jeg.

Jeg dro hjem fra sykehuset dagen etter jeg fødte og har vært alene med ungene siden det. Mannen min driver eget firma og i disse krisetider har han jobbet døgnet rundt for å redde firmaet.

Han har ikke skiftet hverken bleie eller klær på minstemann enda og han skifter aldri bleier på vårt andre bleiebarn som er snart 3.

Jeg lager middag alene med babyen på armen og ammer under de fleste måltider mens jeg hjelper de andre barna med maten. Deretter er jeg alene med kveldsstell og leksehjelp til eldstemann.

Er det rart jeg gråter av utmattelse om kvelden? Trist det skulle bli slik denne tiden vi skulle kose oss med den lille.

Derfor er jeg ekstra lei og sliten av amminga nå. Føler han suger all energien ut av meg. Det blir nok til at jeg prøver litt til, skulle bare ønske han kunne sovet 3 timer i strekk på natta.

Mannen din sliter sikkert minst like mye som deg nå. Virker ikke som de som sier han skal gjøre mer, skjønner hvilket ansvar han har.

Om du kan kombinere mme og amming, er det sikkert en god ide. Propp ungen full på kvelden, så du får deg litt søvn. Og har du mulighet til å få besøk eller dra til noen, burde du gjøre det. Om noen kunne komme og lage middag og ta seg av ungene frem til legging noen dager, ville det sikkert hjulpet deg. Eller ha de noen timer og levere de igjen?

Når krybben er tom bites hestene - ikke gå i den fella. Prøv å få hjelp utenfra, om du kan det akkurat nå.

[Gjest supertrøtten]

nei jeg er enig i det, det er et felles prosjekt, både barna og jobben som dere forsørges av, og å bli sure på hverandre er bare dumt.

Men det er ikke sikkert at det å slutte å amme er løsningen, for meg høres det ut som dere bør få hjelp, slik at du ikke også blir så psykisk utslitt som han sier han er. Risikoen for at du dermed går inn i en fødselsdepresjon er ganske stor.

Er det noen som kunne komme og bo hos dere en ukes tid, og ta ansvaret for huset og de eldste barna ihvertfall, slik at du kan sove noe mer?

Jeg tok en ukes permisjon on uten lønn og dro til storesøsteren min da ni dager hun fikk barn nr to samtidig som mannen hennes skulle opereres. Søsteren min sier at det var ihvertfall en psykologisk støtte å føle at noen var der, jeg hadde ikke barn selv da så jeg var ikke så veldig erfaren husmor..

Takk for støtten. Jeg blir så oppgitt når folk sier at de ikke hadde godtatt at mannen ikke hjelper til. Jeg har jo ikke noe valg, ikke han heller!

Har er overarbeidet og utslitt, har jobbet 16timers dager siden november. Hvis jeg nå blir sint på han blir alt verre, men det skjer jo at jeg blir oppgitt over situasjonen.

Det hjelper ikke på psyken min ay jeg har en mor som ikke er som normale mødre heller. Hun bor 10 min unna og var her de første dagene etter fødselen. Da hadde jeg ikke snakket med henne på et par mndr. Når hun var her gikk hun bare og klaget på det jeg gjorde med babyen, at jeg gav han for mye mat, at han gulpet for at han fikk for mye, at han var kald osv. Jeg var mere sliten da hun dro enn da hun kom.

Da hun ble sur for at jeg ikke orket komme til henne på morsdagen sa jeg det var greit med en pause fra henne. Minstemann var da en uke, jeg var kjempesliten, det var 10- ute og jeg orket bare ikke dra ut alene med alle barna.

Så isteden for forståelse for ta jeg ville være hjemme, ble hun sur.

Hun skrev på mld at jeg skulle slippe å se henne mer, isteden for å si beklager hvis hun hadde sagt noe dumt til meg. Så der har vie henne....