Gå til innhold

Hvor gammel var du da du fikk ditt yngste barn?


Spirello

Anbefalte innlegg

Gjest togli

Jeg var 34 år gammel når jeg fikk mitt tredje og siste barn. Kroppen min endra seg litt etter første svangerskap, men jeg er nesten sikker på at den ikke har endret seg noe siden den gangen. Jeg ble kjappere frisk og rask igjen etter andre- og tredje svangerskap, så for min del hadde ikke alderen noe å si :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 88
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Spirello

    6

  • morsan

    5

  • henrikke71

    4

  • karisma

    3

Jeg var 34 år gammel når jeg fikk mitt tredje og siste barn. Kroppen min endra seg litt etter første svangerskap, men jeg er nesten sikker på at den ikke har endret seg noe siden den gangen. Jeg ble kjappere frisk og rask igjen etter andre- og tredje svangerskap, så for min del hadde ikke alderen noe å si :)

''Jeg ble kjappere frisk og rask igjen etter andre- og tredje svangerskap, så for min del hadde ikke alderen noe å si :)''

Etter første fødsel var jeg helt utslitt fysisk (også psykisk, men det skyldes jo hjertefeilen til guttungen da), de første dagene var jeg knapt nok gangbar.

Etter andre fødsel var jeg i full fart dagen etter og om jeg ikke husker helt feil så var jeg på hesteryggen etter 9 dager? *hehe* Damene som selv hadde fødsler bak seg så på meg med smerte i blikket der jeg galopperte rundt i ridehuset husker jeg. :o)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest togli

''Jeg ble kjappere frisk og rask igjen etter andre- og tredje svangerskap, så for min del hadde ikke alderen noe å si :)''

Etter første fødsel var jeg helt utslitt fysisk (også psykisk, men det skyldes jo hjertefeilen til guttungen da), de første dagene var jeg knapt nok gangbar.

Etter andre fødsel var jeg i full fart dagen etter og om jeg ikke husker helt feil så var jeg på hesteryggen etter 9 dager? *hehe* Damene som selv hadde fødsler bak seg så på meg med smerte i blikket der jeg galopperte rundt i ridehuset husker jeg. :o)

Omtrent sånn var det for meg også (minus den psykiske biten etter første fødsel da..). Etter første fødsel sydde de ganske mye, så jeg klarte ikke å sitte behagelig på to uker. Jeg satt i grønnsåpebad og ingenting hjalp :( Tilslutt fikk jeg hjemmebesøk av jordmor som tok en titt på meg. Det viste seg at ET sting var for stramt. Hun klippet stinget og det var som å komme til himmelen!!! :)

Andre og tredje gang måtte jeg også sy, men det var omtrent ikke vondt i det hele tatt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest du har god tid

Så koselig da! :) Vet du når du blir mamma til nr. to da? Det er en lang prosess å adoptere har jeg fått fortalt. Tror jeg hadde blitt gal av å vente, men det er sikkert ekstra hyggelig når det endelig skjer da. :) Masse lykke til da..

Spirello-mannen er litt yngre enn meg, og ikke helt klar for egne barn ennå. Han har nok med å fylle rollen som stefar, noe han klarer utmerket. hehe.. :) Håper vi en deg får barns sammen, da skal jeg mobbe han litt. for han sier jeg er litt for bløt noen ganger, bare sønnen min finner frem valpeblikket og sier "mamma".. Han kommer ikke til å være noe bedre med egen unge tror nemlig jeg. Hehe.

Vi håper i hvert fall å få barnet i år. Men bikker det året, så utløper den utvida godkjenninga vår. Mannen nekter ny omgang hos barnevernet for å bli godkjent igjen. Så går det lang tid, da mister jeg muligheten til å bli mamma igjen :( Som du ser, så er vi jammen avhengig av goodwill'en til mannfolka våre uansett!

Ja, prosessen er forferdelig lang. Med følelsesmessige berg- og dalbaner. Før var jeg deppa hver mnd når jeg fikk mensen. Nå er jeg deppa både når jeg får mensen, og når det har vært tildeling fra landet vårt, og vi fortsatt ikke har hørt noe. Jeg har tenkt mange ganger at jeg skulle helst ikke gitt meg ut på dette, for vi har jo et flott barn allerede. Men så er det umulig for meg å velge bort et barn vi har ventet på så lenge, så lenge. Om vi må bryte prosessen, så kommer jeg nok til å få en seriøs nedtur, så jeg krysser fingre. Samtidig, så har jeg holdt forventningsfølelsene unna så lenge, for å beskytte følelsene mine. Så jeg er jammen ikke sikker på om jeg er klar for å adoptere heller - den dagen det kanskje plutselig blir en realitet.

Nei, jeg skal ikke plage deg med sånt. Men mine erfaringer med prosessen er i hvert fall at jeg hadde stått på som f... for å få barn den naturlige måten mens jeg enda var ung - om jeg hadde kunnet velge på nytt. Så bare kast deg inn i øvinga, og håp på at samboeren modnes kjapt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

''Hvor gammel var du da du fikk ditt yngste og siste barn?''

Ca 50 år.

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden...;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig å spå, særlig om fremtiden...;-)

Etterhvert som eg har blitt eldre så synes eg det blir vanskeligere og vanskeligere å "spå" om fortiden også.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var 39. Den eldste fikk vi da jeg var 31. De har samme far.

Jeg hadde tenkt å ha ca. 4 års aldersforskjell, men som du vet, går det ikke alltid som man planlegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du tenkt å få flere barn?

Nei.

Men det er ganske så sannsynlig med tanke på at eg har et voldsomt utsvevende sexliv for tiden, det er faktisk ikkje fred å få!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

candyqueen_83

Nei.

Men det er ganske så sannsynlig med tanke på at eg har et voldsomt utsvevende sexliv for tiden, det er faktisk ikkje fred å få!

LOL!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sjøstjerna

Husker min mor snakket med oss "stor-ungene" om det å få en attpåklatt i søskenflokken.

Husker jeg var positiv til å få liten levende dukke, men at jeg grøsset over å tenke hva foreldrene mine nå skulle ta seg til...

Og at jeg var lettet når mor kom å sa at nå var babyen sådd. Jeg pustet så lettet ut fordi da kunne mine foreldre slutte med "produksjonsarbeidet"...

Svar på ditt spørsmål: jeg var 31 da sistemann ble født. Min mor var 33 da attpåklatten ble født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Husker min mor snakket med oss "stor-ungene" om det å få en attpåklatt i søskenflokken.

Husker jeg var positiv til å få liten levende dukke, men at jeg grøsset over å tenke hva foreldrene mine nå skulle ta seg til...

Og at jeg var lettet når mor kom å sa at nå var babyen sådd. Jeg pustet så lettet ut fordi da kunne mine foreldre slutte med "produksjonsarbeidet"...

Svar på ditt spørsmål: jeg var 31 da sistemann ble født. Min mor var 33 da attpåklatten ble født.

''Og at jeg var lettet når mor kom å sa at nå var babyen sådd. Jeg pustet så lettet ut fordi da kunne mine foreldre slutte med "produksjonsarbeidet"...''

*knegg*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Attpåklatten

Jeg fikk mitt tredje (og siste) barn en måned før jeg ble 32 år. Min mor derimot var 41 da jeg ble født.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...