Dra til syden uten barnet?

[Gjest For anledningen NN]

Mannen min og jeg har en utrolig vanskelig tid nå, uten at jeg føler for å utdype det nærmere. Det vi kunne trenge mest av alt nå, er å komme oss vekk en ukes tid alene, f. eks. på en sydentur.

Men jeg føler at det er så veldig dårlig gjort overfor barnet vårt at hun ikke skal få være med. Jeg tror hun vil bli veldig lei seg. Hun er ikke vant til å være uten oss (meg), og både hun og jeg er nok veldig avhengig av hverandre. Jeg tror nok jeg skal klare ei uke borte fra henne, men vet ikke hvordan lillejenta vil takle det.

Er frista til å lyve for henne og ikke si at vi skal til syden, men prate det bort som noe kjedelige jobbegreier, men kan jo ikke det heller.

Er det noen andre her som har dratt til syden uten barn? Hvordan har det vært?

Kommer vi oss på en slik tur, så tror jeg det vil være en investering i framtida vår sammen som familie, for det er virkelig en utrolig vanskelig situasjon vi er i nå. Jeg hadde aldri vurdert å dra uten jenta mi til syden hvis det ikke var for at det virker viktig for oss nå.

[Spirello]

Kanskje dere kan ta en langweekend et sted i stedet? Evt. crusie på fire netter? Har hun besteforeldre hun kan være hos som hun trives hos? Jeg har vært i syden en uke uten poden, men da var han på ferie i utlandet med faren sin. Tror det var verre for meg enn sønnen, for han koste seg masse

Jeg har sagt at neste gang skal han få være med. Vi dro på kjærestetur i påsken, det var faren som hadde samvær den påsken - vi har annen hver gang.

Hvis du mener det er viktig for dere synes jeg dere skal reise. Si at dere trenger å være litt alene, og at hun skal få være med neste gang. Gjør det klart at det ikke har noe med henne å gjøre, men kun dere. Hvor gammel er hun?

[Gjest For anledningen NN]

Kanskje dere kan ta en langweekend et sted i stedet? Evt. crusie på fire netter? Har hun besteforeldre hun kan være hos som hun trives hos? Jeg har vært i syden en uke uten poden, men da var han på ferie i utlandet med faren sin. Tror det var verre for meg enn sønnen, for han koste seg masse

Jeg har sagt at neste gang skal han få være med. Vi dro på kjærestetur i påsken, det var faren som hadde samvær den påsken - vi har annen hver gang.

Hvis du mener det er viktig for dere synes jeg dere skal reise. Si at dere trenger å være litt alene, og at hun skal få være med neste gang. Gjør det klart at det ikke har noe med henne å gjøre, men kun dere. Hvor gammel er hun?

Takk for svar. Hun er 6 år. (og kanskje litt bortskjemt mht. oppmerksomhet - derfor jeg tror det blir et problem).

[Gjest høstløv]

En kjærlighetsferie uten barn kan være en vitamininnsprøytning for forholdet i en ellers slitsom hverdag.

Vi har hatt barn i 32 år og vært på ferie alene sammen 3 ganger, og det var godt å bare kunne konsentrere seg om bare vi to. Det styrket forholdet.

Ellers har vi hatt barna rundt oss hver eneste dag unntatt to ganger mer i alle disse årene.

[Gjest høstløv]

Takk for svar. Hun er 6 år. (og kanskje litt bortskjemt mht. oppmerksomhet - derfor jeg tror det blir et problem).

Hvis du finner barnepass til henne, hvor du vet at hun vil trives og ha det fint, så bør du ikke ha dårlig samvittighet for å reise bort en uke, når jenta er såpass stor.

[Gjest god investering]

Du skriver ikke hvor gammel hun er, og om dette vil bruke opp ferietid/budsjett slik at det blir mindre ferie på henne i år osv

Eller hva som er opplegget for henne denne uken - vil hun synes det er kjempefint å være hos bestefar eller tante denne uken?

Et alternativ er jo å dra på en tur som en rmindre attraktiv for henne - fire dager til Barcelona eller Paris eller en annen storby.

men det er jo avhengig av at dere begge vil synes at det også ville være god pleie for forholdet.

For min syvåring ville det vært veldig leit om mamma og pappa dro på badeferie uten henne.

men det er god investering også for henne at mor og far har det bra sammen.

Men hvis du / dere har "dårlig samvittighet" overfor barnet hele ferien, ødelegger jo det mye av gleden.

[Gjest Elextra]

Dette høres ut til å være en god investering i familien, hvilket selvfølgelig også kommer datteren til gode.

Men jeg ville kanskje valgt et reisemål som ikke var SÅ attraktivt for henne. Muligens ville jeg også valgt noe kortere enn én uke.

Om hun har et hyggelig sted å være i perioden synes jeg ikke du skal ha noen betenkeligheter.

[Gjest @krøll]

Jeg hadde dratt. Tror også det hadde blitt lærerikt for hunne å være uten dere noen dager også. Men prøv kanskje å tone litt ned hvor fint det evt blir der, og kanskje heller fokusere på ting dere kan gjøre sammen senere, i sommer eller noe.

Så lenge barnet er i trygge hender mens dere er borte, hadde jeg dratt med god samvittighet. Kanskje det er noe hun kunne ha ekstra lyst på som hun kunne få mens dere er borte, f.eks en tur på kino, en film hun ønsker seg, en bok, en leke eller noe. Som en liten bestikkelse.

[Gjest ViViola]

Personlig hadde jeg ikke reist til syden uten barn, rett og slett fordi jeg ikke hadde hatt samvittighet til å snyte dem for en slik opplevelse. Men jeg hadde ikke hatt problemer med å reise bort en tur, dog ikke så lenge som en uke.

Langhelg hadde vært mer riktig for meg/oss.

Jeg hadde ikke løyet for barnet om hvor jeg skulle, men jeg hadde ikke utdypet årsaken til at vi skulle reise heller.

God tur, uansett hva du velger. :-)

[Gjest minnah]

Foreldre trenger alenetid, og å være fra hverandre en uke er bare sunt.

Vet ikke hvor gammel ungen er, men la gjerne være å si at dere skal til syden og ligge på stranda og bade....;o)

[Gjest mamma til lita jente]

Det er helt klart at foreldre trenger alenetid. Jeg ville imidlertid aldri klart å reise til syden uten datteren min. Jeg ville rett og slett ikke hatt glede av det. Det hadde vært vanskelig å se andre barn leke og kose seg på stranden og i vannet, og tenke på at min lille var hjemme uten oss.

Det er vanskelig for barn i den alderen å forstå at det ikke har noe med barnet å gjøre at man trenger en sydentur uten henne, selvom man forklarer det så godt man kan. Det har ikke noe med bortskjemthet å gjøre, men om følelsen av tilhørighet.

Så nei, jeg ville absolutt ikke gjort det. Kan dere ikke heller ta noen dager et annet sted, mens hun er hos trygge, kjente voksne?

[Gjest det vil da ikke hjelpe]

Jeg tror ikke at sydentur kan hjelpe på i et ekteskap som vakler.

Her må det familievernkontor og andre kvalitetsfolk til for å hjelpe dere på vei.

En reise vil være bra kanskje i der og da, men ikke på lang sikt. Det er i hverdagen man sliter på hverandre og den kommer tilbake med et brak etterat man er ferdig med ferieuka.

[Gjest mora2]

Jeg har vært på flere turer uten unger, men ikke til Syden da..

Om du klarer slappe av og kose deg, så reis i vei! Så deilig å komme seg bort litt, bare være kjærester!

Jeg hadde reist i går om jeg hadde fått barnevakt en hel uke! ;0)

[løvinne71]

Utifra hennes alder, så er hun gammel nok til å kunne forstå en enkel forklaring på hvorfor dere velger å reise alene.

Dere trenger ikke nødvendigvis fortelle henne at dere har det vanskelig hvis det kan gjøre henne bekymret.

Men dere kan forklare at foreldre av og til trenger litt "kjæreste-tid" for å snakke sammen, og ha mulighet til å gjøre "voksen-ting" på ferien som å slappe av (kjedelig for henne), dra på utflukter, eller kunne gå på bar / restaurant sent på kvelden etc.

Kort sagt kan dere fremlegge ferieplanene på en måte som hun ikke finner så attraktivt. Så slipper hun følelsen av å bli utelatt fra noe som er gøy å spennende.

Hvis hun har et godt alternativ til sted å være mens dere er borte, og barnevaktene kan klare å finne på noe som er morsomt for henne, så aksepterer hun nok at dere reiser uten henne denne gangen.

Dere kan jo inngå en avtale om at neste ferie blir "barne-ferie" eller at dere skal finne på noe morsomt sammen når dere kommer hjem.

Det høres ut for meg som en fornuftig investering i forholdet at dere prioriterer hverandre akkurat nå.

Man er jo fortsatt kvinne/mann og kjærester etter at man har blitt foreldre. Og det er viktig å ivareta parforholdet selvom man har barn å ta hensyn til.

Jeg tror mange forhold ryker i småbarnsperioden nettopp pga mangel på proiritering, eller mulighet til å pleie forholdet.

Og hvis man alltid velger å la hensynet til barna komme foran egne ønsker og behov, kan man lett gjøre seg selv og familielivet en bjørnetjeneste.

[Gjest Hun har ikke sagt at ekteskapet vakler..]

Jeg tror ikke at sydentur kan hjelpe på i et ekteskap som vakler.

Her må det familievernkontor og andre kvalitetsfolk til for å hjelpe dere på vei.

En reise vil være bra kanskje i der og da, men ikke på lang sikt. Det er i hverdagen man sliter på hverandre og den kommer tilbake med et brak etterat man er ferdig med ferieuka.

.. det kan for alt vi vet være andre påkjenninger det er snakk om? Uansett syns jeg trådstarter og mannen kan få avgjøre selv hvorvidt det er en sydentur de har behov for.

[løvinne71]

Jeg tror ikke at sydentur kan hjelpe på i et ekteskap som vakler.

Her må det familievernkontor og andre kvalitetsfolk til for å hjelpe dere på vei.

En reise vil være bra kanskje i der og da, men ikke på lang sikt. Det er i hverdagen man sliter på hverandre og den kommer tilbake med et brak etterat man er ferdig med ferieuka.

Dette er jeg helt uenig i!

Ofte kan litt "alenetid" være mere verdt for travle småbarnforeldre enn 100 timer på kontoret til "fagfolk"

Det er mye "terapi" i å kunne få tid og anledning til å gå ut av foreldrerollen noen dager, og finne hverandre igjen som kjærester.

Vi vet ikke hva akkurat trådstarter sliter med i sitt forhold.

Men jeg har absolutt ingen tro på at fagfolk og parterapi, alltid er "den beste medisinen" når man har problemer. Mange par klarer utmerket godt å ordne opp på egenhånd. Og ofte er det bare tid og anledning som skal til for å komme over krisen.

[Gjest mallet]

Jeg tror ikke at sydentur kan hjelpe på i et ekteskap som vakler.

Her må det familievernkontor og andre kvalitetsfolk til for å hjelpe dere på vei.

En reise vil være bra kanskje i der og da, men ikke på lang sikt. Det er i hverdagen man sliter på hverandre og den kommer tilbake med et brak etterat man er ferdig med ferieuka.

Av og til kan det hjelpe å komme bort fra hverdagen en liten stund for å få et annet perspektiv på ting. Kanskje å oppleve at forholdet kan fungere under bedre betingelser, slik at det føles verdt det å arbeide for å få hverdagen til å fungere også.

[Gjest mamma til lita jente]

.. det kan for alt vi vet være andre påkjenninger det er snakk om? Uansett syns jeg trådstarter og mannen kan få avgjøre selv hvorvidt det er en sydentur de har behov for.

Hun spør om andres meninger i denne tråden.

[Gjest Kayia]

Jeg har vært på reiser uten jr, både med og uten eksen. Noen av reisene har vært i forbindelse med jobb (har blitt igjen for å se meg om når jeg først er på tur), men jeg har også vært på "rene" ferieturer. Jeg ville ikke løyet om jeg var deg, men heller forklart at noen ganger er det "sånn" og andre ganger er det "sånn". Har dere lagt planer for påske- eller sommerferie foreksempel? De gangene vi har reist uten jr har vi hatt en reise fram i tid som jr skal være med på, og vi har snakket om den reisen samtidig. Det har virket på oss som jr lettere har akseptert at han ikke skal være med på tur til ..., så lenge han skal bli med til ... - om ikke lenge.

[Gjest Hun har ikke sagt at ekteskapet vakler..]

Hun spør om andres meninger i denne tråden.

... på om barnet kan bli igjen hjemme.