Flytte; eller ikke...?

[Snikkersen]

Hei

Jeg er nyseparert, og vurderer nå hva som er best for mine barn. Gjelder flytting.

spesielt tenker jeg på datteren min som snart er 10 år. Hun har svært få venner her. Hun er sammen med de andre elevene på skolen, men etter skoletid kommer det aldri noen på døra hennes, til tross for at det bor 6 klassekamerater i nærmiljøet. Det hender vi inviterer noen hjem, men hun blir ikke invitert tilbake. hun går på mange fritidsaktiviteter, så hun har absolutt kontakt med andre, men ikke utenom, altså. Dette bekymrer meg. så siden vi likevel nå er i en oppbruddssituasjon, så vurderer jeg å flytte til nabobydelen. Men det er jo slett ikke sikkert at "gresset er grønnere" på den nye skolen.

Sønnen på 7 har en bestevenn som hen leker sammen så og si daglig. Det blir i tilfellet trist å skulle bryte med denne vennen. Han har også noen få andre han besøker innimellom, men det sporadisk.

Det er også en økonomisk side inne i bildet. Skal jeg beholde huset får vi svært stram økonomi. I en annen bydel kunne vi kjøpt oss et rimeligere sted å bo.

Men ungene må jo da begynne på nytt et annet sted. Det er jo krevede for barn. Noen innspill?

Har du erfaringer fra skolebytte og flytting? Tar imot med takk!

[Gjest relevant]

Hvor mye skal de bo hos deg / hos faren, og er det bestemt hvor faren skal bo?

[Snikkersen]

Hvor mye skal de bo hos deg / hos faren, og er det bestemt hvor faren skal bo?

De skal bo hos meg. Han skal ha de annenhver helg og en dag i uka. I hvert fall på sikt, når han får et ok sted å bo.

[Speak]

Å flytte er ingen stor påkjenning for de fleste barn. Jeg gjorde det selv i den alderen. Selvsagt blir det noen utfordringer å bli kjent med andre, men det ordner seg stort sett greit.

MEN jeg tviler litt på at ho vil få flere venner om dere flytter. Vi mennesker er forskjellige. Noen får venner raskt, andre ikke. Noen har noen veldig få og gode venner, mens andre har mange.

[Snikkersen]

Å flytte er ingen stor påkjenning for de fleste barn. Jeg gjorde det selv i den alderen. Selvsagt blir det noen utfordringer å bli kjent med andre, men det ordner seg stort sett greit.

MEN jeg tviler litt på at ho vil få flere venner om dere flytter. Vi mennesker er forskjellige. Noen får venner raskt, andre ikke. Noen har noen veldig få og gode venner, mens andre har mange.

Hun er faktisk av den typen at hun lett kommer i kontakt med andre. Men det er ganske dårlig miljø her, tror jeg, og klikker i klassen. spesielt de jentene som bor her har sammensverget seg litt mot henne, de har 2hemmeligheter2 sammen og hvisker og tisker når de går sammen fra skolen.

Dessuten er de ganske forskjellige, de andre har sluttet å leke, mens min liker å leke fortsatt.....

[Speak]

Hun er faktisk av den typen at hun lett kommer i kontakt med andre. Men det er ganske dårlig miljø her, tror jeg, og klikker i klassen. spesielt de jentene som bor her har sammensverget seg litt mot henne, de har 2hemmeligheter2 sammen og hvisker og tisker når de går sammen fra skolen.

Dessuten er de ganske forskjellige, de andre har sluttet å leke, mens min liker å leke fortsatt.....

Ja, det finnes jo unntak.

Det som selvsagt også er veldig viktig er jo hvor faren kommer til å bosette seg. Kanskje han også flytter på andre siden av byen? Det er jo i så fall veldig praktisk for barna.

[Snikkersen]

Ja, det finnes jo unntak.

Det som selvsagt også er veldig viktig er jo hvor faren kommer til å bosette seg. Kanskje han også flytter på andre siden av byen? Det er jo i så fall veldig praktisk for barna.

Nei, det kommer han ikke til å gjøre. Han blir enten boende der vi bor nå, eller flytter "etter" oss. Vurderer bare å flytte til nabobydelen (fordi vi har bodd der før og har noen kontakter fra før), så avstandene blir ikke store uansett.Men hvis vi flytter blir det skolebytte, noe jeg bekymrer meg for, som så mye annet jeg bekymret meg før.

[Speak]

Nei, det kommer han ikke til å gjøre. Han blir enten boende der vi bor nå, eller flytter "etter" oss. Vurderer bare å flytte til nabobydelen (fordi vi har bodd der før og har noen kontakter fra før), så avstandene blir ikke store uansett.Men hvis vi flytter blir det skolebytte, noe jeg bekymrer meg for, som så mye annet jeg bekymret meg før.

Skolebytte går nok helt greit:-)

Bra at du tenker på at ungene skal ha lett kontakt med faren. DET tror jeg er kjempeviktig:-)

[Gjest relevant]

Når de blir eldre, blir det en enda større fordel at de har gåavstand (eller enkel korrespondanse) til venner / skole / frtidsaktiviteter både fra mors og fars bolig.

Min erfaring er at man lett faller utenfor det sosiale hvis man annehver helg er lenger fra det som "skjer" enn alle de andre i klassen / vennegjengen er.

Så hvis man får "finne boligsted" til å bli et felles prosjekt for mor og far, er noen (potensielle) fremtidige problemer luket bort.

Prøv å involvere far i prosessen, og ikke vent til han må flytte etter dere som en "nisse på lasset".

Hvis dere flytter, kan dere for eksempel lage faste avtaler med bestevennen til guttungen, kanskje de kan gå på en felles fritidsaktivitet en dag i uken, (en helgedag hvis det er for langt til å dra etter skoletid). Hvis de to går i svømmehallen sammen hver søndag formiddag, så holder de kontakten, og flytteprosessen for ham blir lettere.

[Snikkersen]

Når de blir eldre, blir det en enda større fordel at de har gåavstand (eller enkel korrespondanse) til venner / skole / frtidsaktiviteter både fra mors og fars bolig.

Min erfaring er at man lett faller utenfor det sosiale hvis man annehver helg er lenger fra det som "skjer" enn alle de andre i klassen / vennegjengen er.

Så hvis man får "finne boligsted" til å bli et felles prosjekt for mor og far, er noen (potensielle) fremtidige problemer luket bort.

Prøv å involvere far i prosessen, og ikke vent til han må flytte etter dere som en "nisse på lasset".

Hvis dere flytter, kan dere for eksempel lage faste avtaler med bestevennen til guttungen, kanskje de kan gå på en felles fritidsaktivitet en dag i uken, (en helgedag hvis det er for langt til å dra etter skoletid). Hvis de to går i svømmehallen sammen hver søndag formiddag, så holder de kontakten, og flytteprosessen for ham blir lettere.

Ja, jeg har tenkt tanken om å prøve å beholde kontakten med sønnens kompis.

Faren vil jo slett ikke flytte, han vil heller ikke separeres....noe vi er, da. Men han skjønner det ikke helt.

sukk. Dette er så vanskelig! Mange valg jeg må ta, og ingenting blir liksom 100% bra....

Trist og slitsom situasjon.