Stemor med et vanskelig spørsmål

[theroe]

Jeg er gift med en mann som har en god gutt på 8 år fra et tidligere forhold. Mor til gutten har hele tiden (5 år) ringt oss når gutten er her og hatt en slags "nedtelling" til han skal hjem. Hun sier: "Nå er det 10 dager til du skal hjem, nå er det 7 dager" osv. Når han er her en vanlig helg ringer hun ofte bare for å spørre han ut om alt som skjer.Barnet har ikke fått ro til å kose seg hos oss, og far har også blitt lei av dette. Far har forsøkt å ta sine forholdsregler, men det hjelper ikke. Denne helgen har hun sendt med gutten en mobil slik at hun kan kontakte han direkte. Vi har hindret det fordi vi mener at han blir stresset av dette. Mobilen er lagt vekk, lydløs, men hun har allerede ringt 5-6 ganger. Vi mener at gutten må få ro når han er hos far. Bør ikke mor sette seg i "andrepilotsetet" de dagene barnet er hos far? Vi har også fått greie på at hun sliter med psykiske problemer, men at hun får behandling for dette. Vi er ikke ute etter å hindre henne fra å snakke med sin sønn, men vi tror at dette er utenfor det normale. Er det noen som mener noe klokt om dette?

[Gjest Har ingen ting til over for dette]

Det er ikke så godt å si noe om hvert enkelt tilfelle da en kanskje vet for lite.

Men sånn generellt så synes jeg det er svært dumt å holde på å mase på ungene når de er borte og aller mest trorlig har det helt bra.

Jeg prøver å la være å sende en eneste sms selv til ungene mine når de er hos faren sin. Unntaket er om de skal huske på å få noe hjem ol (det blir alltid glemt fra den andre siden

Hadde et tantebarn her på besøk to dager, hun er snart 12 år gammel.

Hun ble oppringt av sin mor tre ganger svært tidlig på morgenen. Og jeg hørte de diskuterte forskjellige spill etc (hva i all verden er poenget med å diskutere spill hun liker og har når hun er borte sånn?)

Jentungen klarte også å glemme telefonen sin på en tur vi var og ble veldig stresset. Jeg sendte en melding fra min telefon og skrev at mor og far (de bor hver for seg) kunne kontakte henne via min telefon hvis det var noe viktig siden hun hadde glemt sin.

Jentungen sa direkte fra til meg at hun synes det var svært stressende at moren og til dels faren drev å ringte henne hele tiden. Det var svært tydlig å se at jentungen ikke trivdes med dette.

Jeg på min side backet opp jentungen og sa at hun nå var stor og klarte seg meget godt sammen med f.eks. meg som er tanta, og at siden hun hadde telefon så kunne også hun ringe hvis det var noe prekært. Og at jeg skjønte henne at det var stressende.

Enkelte foreldre skulle hatt seg en real smekk i bakhode med noe hardt.

[tzatziki1365380058]

Jeg er ikke stemor, og barna mine har heller ikke noen stemor, så mulig jeg ikke aner hva jeg snakker om. Men jeg er i alle fall veldig varsom med å ringe ned ungene mine når de er borte - enten på overnatting hos andre, eller sammen med pappan på hyttetur uten at jeg er med el. l. Jeg er redd for at de plutselig skal "komme på" at de lengter til meg, og tenker at de har bedre av å få roe seg der de er. Dersom de lengter sånn at de ikke holder ut, får de heller ringe meg.

Jeg tenker at denne mammaen for det første hindrer barnet sitt fra å få roe seg hos pappa'n, og for det andre risikerer å "plante" en oppfatning hos barnet om at "mamma klarer seg ikke alene, mamma klarer ikke være uten meg". Vil tro at barnet i neste omgang veldig lett kan påta seg ansvar for moren sin, og kanskje også etterhvert ikke ønske/orke å reise til pappa fordi "mamma trenger meg".

Det hørest ikke sunt ut, og denne moren prøver nok heller å dekke sitt eget behov enn barnets ved å agere på denne måten. Men det er ikke sikkert hun verken vil eller evner å skjønne det selv.

[laban]

Jeg tror ikke det er lurt at man "forstyrrer" barn titt og ofte når de er borte, enten det dreier seg om samvær eller f.eks. helgebesøk hos besteforeldrene. Basert på din framstilling synes jeg det virker som om moren gjør dette mest for sin egen skyld. Samtidig er det vel ikke ønskelig å skape noen krig.

Det beste ville vel vært å ha en fast ordning der hun f.eks. er inneforstått med at de kan snakke sammen om kvelden hvis gutten har lyst til å si godnatt og fortelle hvordan han har hatt det, men at dere ellers klarer dere fint. Men det er nok guttens foreldre som må prøve å få til en avtale om noe sånt.

[Speak]

Jeg er også stemor, og forstår godt din reaksjon. (Selv om denne reaksjonen nok ikke har noe med at du er stemor:-)

La ungene få ro til å kose seg uten å stresse dem.

Når snuppa mi er borte så kan jeg også finne på å kontakte henne. Jeg VET at ho ikke har hjemlengsel og er trygg der ho er. Da kan jeg sende en melding og ønske henne god natt o.l. Evt. minne henne på enkelte ting som jeg vet at ho har vanskelig for å huske. DET HOLDER!!!

[Lillemus]

Jeg syns mor overdriver dette noe fryktelig og det virker på meg som om hun mener at "hjemme" er hos henne og at barnet bare er på påtvungent besøk hos pappa. Det virker også som at hun tror barnet savner henne hele tiden og bare vil være sammen med henne og at pappa og stemor ikke er gode nok.

For min del så er det uhyre sjeldent jeg tar kontakt med ungene når de er hos pappan. Poden har egen mobil, men det er sjeldent jeg sender ham meldinger eller ringer ham - derimot hender det av og til at jeg sender en tullete melding til pappan eller stemora som de da leser høyt for alle sammen og ler av! Som at jeg kjæresten plasserte meg på taket mens vi holdt på å bygge og tok bort stigen etterpå f.eks. ) Sånne tøyseting. Og det hender ungene ringer meg for å fortelle at i kveld har de lefser og seigmenn til kveldsmat bare for å erte meg, men aldri for å telle ned dager eller noe sånt.

Dette er en sak pappan må ta opp med mor, men jeg har mine tvil om at hun vil ta det særlig pent, sannsynligvis vil hun bli dritsur og bare gjøre seg enda vanskeligere.

[puttelulle]

Jeg er enig med deg i at dette virker noe utenfor normalen, ja! Og unger trenger å få ro på seg når de er borte. Enten hos mor/far eller andre. Mine unger er en gang i blant på helgebesøk hos mine foreldre, og da er jeg påpasselig med å ikke ringe for å sjekke hvordan de har det, hva de gjør osv. Jeg kan nok sende en melding til mamma/pappa for å fortelle dem hva _jeg_ gjør, men...:-)