Hvis du misliker det barnet ditt gjør hos venner

[Gjest 6-årings mamma]

Hvis du får høre at barnet ditt gjør ting hos en venn/venninne som du ikke syns noe om. Feks har fått sett filmer eller spilt dataspill el.likn som ligger langt over aldersgrensen. Eller fått massevis av snop (som det ikke er vant til hjemmefra og får vondt i magen av). Eller gjør ting som ligger på kanten av det du syns er farlig. Eller hva som helst annet som du ikke syns er okay.

Tar du dette opp? Sier du noe fra om det neste gang? Eller hva gjør du? Gjør du ingenting? Er det forskjell på hvis de har invitert barnet hjem, eller barnet ditt har spurt om å få komme på besøk?

Man kan jo ikke akkurat bestemme over vennenes foreldre heller, hva de bestemmer for sine barn. Samtidig vil du vel ikke at barna ikke skal få besøke hverandre heller.

Akkurat dette syns jeg er vanskelig generelt med det å være forelder. Vil gjerne ha noen generelle råd, og andres erfaringer.

[Lillemus]

''Feks har fått sett filmer eller spilt dataspill el.likn som ligger langt over aldersgrensen.''

Det hadde jeg ikke likt, men det kommer litt an på hos hvem det var dette hadde skedd. Om det var hos en kompis/venninne barnet sjeldent er sammen med hadde jeg nok ikke brydd meg noe særlig om det skjedde bare en gang. Hadde det vært hos et barn mitt barn er mye sammen med kjenner jeg nok foreldrene bedre og det er lettere å ta det opp.

''Eller fått massevis av snop (som det ikke er vant til hjemmefra og får vondt i magen av).''

Det hadde jeg bare ledd av og ment at barnet kanskje lærte av det. )

''Eller gjør ting som ligger på kanten av det du syns er farlig.

Eller hva som helst annet som du ikke syns er okay.''

Det kommer helt an på hva det er, jeg er ikke så veldig hysterisk på den fronten.

[Gjest sjøstjerna]

En av vennene til et av mine barn hadde ganske så frie tøyler. De satt på bordet- åt pop corn- og spilte TV-spill. Aldersgrense var ikke-tema. I et tilfelle spurte moren om det var greit for meg at de spilte m/18 års grense - hvilket jeg sa nei til.

Utover det var det lite jeg kunne gjøre annet enn å stimulere mitt barn til heller å være med andre.

Nå har jeg selv eldre barn, og er flergangsmor. Dvs jeg er selv roligere på hva de gjør/ikke-gjør. Jeg godtar spilling ganske så lenge, men sender dem ut etter en tid.

En gang ringte ei anna mor meg- og sa at hennes barn ikke burde spille så mye. Vet du, det gir jeg blaffen i. I mitt hus gjelder mine grenser. Jeg orker ikke ekstra-grenser som skal variere avhengig hvilke gjester hver av mine flere barn har.

[Speak]

Ditt ansvar er å ta deg av ditt barn. Og da må du faktisk sette grenser også hos barnas venner. Barn reagerer veldig forskjellig på filmer og spill, så ditt barn trenger kanskje andre grenser enn det barnet det er på besøk hos.

Jeg synes du skal ta opp dette med foreldrene. (Uten at barna er til stede/hører dere) De fleste foreldre vil nok ta dette greit.

[løvinne71]

Som grunnregel, så synes jeg man bør innrette seg etter forholdene der man er på besøk. - Selvom man kanskje ville gjort det annerledes selv.

Barn har ikke vondt av å oppleve at det gjelder forskjellige "regler" i forskjellige hjem, og gjøre litt andre erfaringer enn de får hjemme hos seg selv.

Men det gjelder jo å skille mellom ting som gjøres "annerledes" og som kan være "farlig"

Når det gjelder dette med aldersgrenser på film og spill, så må du huske på at disse ofte er satt som retningslinjer utifra hvilken aldersgruppe de er best EGNET for.

Så om f.eks din 6 åring får se en film med 11 års grense, betyr ikke dette nødvendigvis at det er skadelig eller skremmende for ham. Men det kan være at han rett og slett ikke "forstår" den.

Det samme gjelder spill. Et spill med 12 års grense indikerer ofte vanskelighetsgraden og at det blir for komplisert for yngre barn.

Dreier det seg derimot om farlig lek, eller "uvettig" bruk av spill / film (f.eks volds-spill eller skrekk filmer) så synes jeg du kan ta det opp hvis sønnen din har gitt uttrykk for å ha blitt skremt eller redd av noe han har sett på besøk.

Forøvrig ville jeg nok hovedsakelig tatt ansvaret selv, og heller holdt sønnen min borte fra steder som hadde så totalt ulike grenser som meg at jeg følte at han ble negativt påvirket.