Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vi har nå hatt katt i 2 år, og det er i grunnen lite vellykket. Katten er ikke særlig kjælen, men veldig sky og virker "nervøs". Den har det også med å gjøre fra seg rett utenfor inngangsdøra, eller i sandkassa på felles lekeplass på nabotomta. I forrige uke toppet det seg litt, da katten tisset i senga vår, så vi måtte kjøpe ny madrass. Mannen min er veldig lei denne katten, og mener vi må avlive den. Jeg kunne tenke meg å prøve å få omplassert den, synes det er ille å avlive en frisk katt. Men uansett er jeg veldig usikker på hva jeg skal si til ungene (4 og 8 år), de er glade i katten, og 8åringen er den eneste som katten koser med. Har noen av dere måttet kvitte dere med et kjæledyr, og sa dere sannheten til ungene? Hvordan reagerte de?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/326069-%C3%A5-kvitte-seg-med-kj%C3%A6ledyr/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 60
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    17

  • Orio

    6

  • iselin

    5

  • Bookworm

    5

Mest aktive i denne tråden

Man _kvitter_ seg ikke med kjæledyr. Du kan ikke bestille en kjælen, kosete katt, den er et individ og måten den oppfører seg på, må dere bare ta på kjøpet!

Så hvis dere misliker denne katten så veldig, omplasser den i det minste - man tar ikke livet av friske katter!!!

mil1365380270

Presenning over sandkassa (vanlig å gjøre når det er katter i nabolaget), appelsinskall eller kattdegvekk (heter det det?) utenfor døra og lukk døren til soverommet.

Jeg er ikke spesielt glad i katter, og vet ikke helt hva som kan virke m.h.t. at den gjør fra seg utenfor døren. Bare ikke vask med salmiakk, amuniakken får de til å ville tisse der. Vet noen katter liker å gjøre fra seg på grusen, legg noen heller der eller noe?

Dere har faktisk tatt til dere et dyr og det er dere som skal lære barna deres hvordan man ter seg. Og hvordan dere klarer å ta pusen fra barna, det skjønner jeg ikke...!

Det er ikke lov å avlive friske kjæledyr. Avliving er kun noe man gjør når dyret er gammelt og sykt. Dere skulle ikke ha hatt en katt med den innstillingen dere har, eller spesielt mannen din. Jeg mistet min kjære 15 år gamle katt i vinter pga av kreft, og jeg skulle ønsket meg 15 år til med den samme katten, om det var mulig.

Kjæledyr er ikke bruk og kast- det er levende vesener.

Det er ikke lov å avlive friske kjæledyr. Avliving er kun noe man gjør når dyret er gammelt og sykt. Dere skulle ikke ha hatt en katt med den innstillingen dere har, eller spesielt mannen din. Jeg mistet min kjære 15 år gamle katt i vinter pga av kreft, og jeg skulle ønsket meg 15 år til med den samme katten, om det var mulig.

Kjæledyr er ikke bruk og kast- det er levende vesener.

'' Det er ikke lov å avlive friske kjæledyr ''

Dessverre har du vel ikke rett i det der.

Annonse

Som voksne setter dere standaren for hvordan barna deres skal oppføre seg. I min verden er det fullstendig uakseptabelt å først skaffe seg et dyr for så vurdere avliving når ting ikke blir som planlagt. Det minner meg altfor mye om 5åringen som ville ha hamster, men uken etterpå var lei og heller ville ha playstation, hamsteret måtte jo stelles og attpåtil bet siden det ikke var blitt tamt.. For ordens skyld det var ikke min 5åring.

Det er mange tiltak dere kan iverksette for å gjøre livet bedre for katten og dere. Sett av litt tid hver dag til kos og lek med katten, kjøpe Feliway ( http://www.orionvet.no/produkt_no?produkt=11173154 ) og sett i kontakten, lukk dørene til rommene katten ikke skal inn på, ha ren kattedo som katten alltid har tilgang til. Steriliser katten så den slipper hormonrushet og blir roligere.

Skal dere på dø og liv omplassere katten så være ærlige med barna og si det som det er. Dere har verken tid, kapasitet eller er villige til å engasjere dere som katteiere og det er ikke katten sin skyld.

'' Det er ikke lov å avlive friske kjæledyr ''

Dessverre har du vel ikke rett i det der.

Utdrag fra Dyrevernloven:

Det følger av Dyrevernlovens § 6, 2. ledd at avlivning av et dyr man treffer på bare kan skje når det er så sykt, skadet eller hjelpeløst at det ikke kan leve lenger eller "verta godt att". Herav følger at avlivning ikke kan skje når man påtreffer en katt - eiet eller forvillet - som er frisk. Dette gjelder selv om katten er syk, hvis den er i en slik tilstand at den kan leve lenger og bli bra igjen.

Gjest mora2

Først bør du sjekke katten for urinveisinfeksjon, eller om den kan ha andre smerter som gjør den nervøs.

Jeg hadde en katt med UV, og den tisset plutselig i skoene....

For å bli kvitt at den går på do i sandkasser ol kan du ha kattesand inne. Men ungenes sandkasser bør ha trekk over, ikke bare pga deres katt, men alle andres også. Det er en perfekt kattedo ;0)

Man kan få kjøpt div sprayer ol for å holde kattene unna, men jeg har mine tvil om de virker...

Ellers bør så klart ikke en frisk katt avlives. Men om den er overnervøs og sky, har den det ikke godt slik heller. Men jeg ville tatt det opp med dyrlegen, og fått en vurdering derfra.

Noen katter blir slik, uavhengig av hva dere som eiere har gjort. Alle katter har egen personlighet, og noen er rett og slett skye.

Men dere bør legge merke til i hvilke situasjoner katten bli ekstra nervøs, kanskje noe kan endre på? Har katten fast plass å ligge på? Den bør få en plass der den kan trekke seg bort, og som er "ulovlig" for ungene.

Når det kommer til ungene, ville jeg sagt det som det er.

Vi har for ikke lenge siden avlivet en av våre katter. (urinsteiner)Forferdelig trist, både for oss og ungene. Men de slo seg helt til ro med at pus måtte dø, da den var syk.

:0)

Utdrag fra Dyrevernloven:

Det følger av Dyrevernlovens § 6, 2. ledd at avlivning av et dyr man treffer på bare kan skje når det er så sykt, skadet eller hjelpeløst at det ikke kan leve lenger eller "verta godt att". Herav følger at avlivning ikke kan skje når man påtreffer en katt - eiet eller forvillet - som er frisk. Dette gjelder selv om katten er syk, hvis den er i en slik tilstand at den kan leve lenger og bli bra igjen.

Mystisk. Mine foreldre fikk dyrlegen til å avlive kattene som var friske som bare det, de.

Mystisk. Mine foreldre fikk dyrlegen til å avlive kattene som var friske som bare det, de.

Ja, det foregår, hele tiden. Men lovlig, det er det ikke. Stakkars katter- godt de ikke kjenner til sine rettigheter! Da ville det jo ha blitt et helvete. Men de kan jo ikke snakke for seg- og dermed er det vel greit.

Ja, det foregår, hele tiden. Men lovlig, det er det ikke. Stakkars katter- godt de ikke kjenner til sine rettigheter! Da ville det jo ha blitt et helvete. Men de kan jo ikke snakke for seg- og dermed er det vel greit.

Huff, det kommer nok helt an på dyrlegen.

Husker en her i området som rett og slett ikke likte katter (dyrlegen, altså). Vi kom dit med vår påkjørte 6 mnd gamle pus, og han ville ikke hjelpe den, den burde heller dø for da var det en "løskatt" mindre, mente han.

Annonse

Huff, det kommer nok helt an på dyrlegen.

Husker en her i området som rett og slett ikke likte katter (dyrlegen, altså). Vi kom dit med vår påkjørte 6 mnd gamle pus, og han ville ikke hjelpe den, den burde heller dø for da var det en "løskatt" mindre, mente han.

Er det mulig? Det viser vel bare hvordan kjæledyr rangeres etter hva de koster...... Katter har jo tradisjonelt ikke kostet penger. Grøss.....han skulle ha vært innrapportert til sitt forbund, og vært fratatt sin stilling. Og det mener jeg.

Er det mulig? Det viser vel bare hvordan kjæledyr rangeres etter hva de koster...... Katter har jo tradisjonelt ikke kostet penger. Grøss.....han skulle ha vært innrapportert til sitt forbund, og vært fratatt sin stilling. Og det mener jeg.

Han ble rapportert ja, han forsvant herfra kort tid etterpå - men jeg er ikke sikkert på om det hadde noe med saken å gjøre...

Som voksne setter dere standaren for hvordan barna deres skal oppføre seg. I min verden er det fullstendig uakseptabelt å først skaffe seg et dyr for så vurdere avliving når ting ikke blir som planlagt. Det minner meg altfor mye om 5åringen som ville ha hamster, men uken etterpå var lei og heller ville ha playstation, hamsteret måtte jo stelles og attpåtil bet siden det ikke var blitt tamt.. For ordens skyld det var ikke min 5åring.

Det er mange tiltak dere kan iverksette for å gjøre livet bedre for katten og dere. Sett av litt tid hver dag til kos og lek med katten, kjøpe Feliway ( http://www.orionvet.no/produkt_no?produkt=11173154 ) og sett i kontakten, lukk dørene til rommene katten ikke skal inn på, ha ren kattedo som katten alltid har tilgang til. Steriliser katten så den slipper hormonrushet og blir roligere.

Skal dere på dø og liv omplassere katten så være ærlige med barna og si det som det er. Dere har verken tid, kapasitet eller er villige til å engasjere dere som katteiere og det er ikke katten sin skyld.

Der fikk du sagt alt jeg ville si :)

Han ble rapportert ja, han forsvant herfra kort tid etterpå - men jeg er ikke sikkert på om det hadde noe med saken å gjøre...

For å si det pent og mildt: Dyrleger som ikke tar vare på dyr og deres rettigheter (for hvem skal ellers gjøre det) : Kan dra til helvete for min del. Unnskyld, men jeg mener det.....

Først bør du sjekke katten for urinveisinfeksjon, eller om den kan ha andre smerter som gjør den nervøs.

Jeg hadde en katt med UV, og den tisset plutselig i skoene....

For å bli kvitt at den går på do i sandkasser ol kan du ha kattesand inne. Men ungenes sandkasser bør ha trekk over, ikke bare pga deres katt, men alle andres også. Det er en perfekt kattedo ;0)

Man kan få kjøpt div sprayer ol for å holde kattene unna, men jeg har mine tvil om de virker...

Ellers bør så klart ikke en frisk katt avlives. Men om den er overnervøs og sky, har den det ikke godt slik heller. Men jeg ville tatt det opp med dyrlegen, og fått en vurdering derfra.

Noen katter blir slik, uavhengig av hva dere som eiere har gjort. Alle katter har egen personlighet, og noen er rett og slett skye.

Men dere bør legge merke til i hvilke situasjoner katten bli ekstra nervøs, kanskje noe kan endre på? Har katten fast plass å ligge på? Den bør få en plass der den kan trekke seg bort, og som er "ulovlig" for ungene.

Når det kommer til ungene, ville jeg sagt det som det er.

Vi har for ikke lenge siden avlivet en av våre katter. (urinsteiner)Forferdelig trist, både for oss og ungene. Men de slo seg helt til ro med at pus måtte dø, da den var syk.

:0)

Jeg er enig med svaret her.

"Noen katter blir slik, uavhengig av hva dere som eiere har gjort. Alle katter har egen personlighet, og noen er rett og slett skye."

Det med tissingen kan være en sykdom. Ta den til dyrlegen for å få det undersøkt. Det med skyheten, eller at den ikke er kosete, kan være medfødt. Da er det ikke mye å gjøre med. Men det kan også ha med at den trenger mer fred og ro å gjøre, og at den blir nervøs av mange barn rundt seg. Vet ikke hvordan dine barn oppfører seg mot den.

Det er dessverre vanskelig å få omplassert katter, men dere kan jo prøve. Men har den tisseproblemer, er det nok ekstra vanskelig, så få dette sjekket først.

For å si det pent og mildt: Dyrleger som ikke tar vare på dyr og deres rettigheter (for hvem skal ellers gjøre det) : Kan dra til helvete for min del. Unnskyld, men jeg mener det.....

Trenger ikke å unnskylde den meningen overfor meg, jeg er fullstendig enig...

PS: Vi tok katten med til dyrlegen i nabokommunen...

Som voksne setter dere standaren for hvordan barna deres skal oppføre seg. I min verden er det fullstendig uakseptabelt å først skaffe seg et dyr for så vurdere avliving når ting ikke blir som planlagt. Det minner meg altfor mye om 5åringen som ville ha hamster, men uken etterpå var lei og heller ville ha playstation, hamsteret måtte jo stelles og attpåtil bet siden det ikke var blitt tamt.. For ordens skyld det var ikke min 5åring.

Det er mange tiltak dere kan iverksette for å gjøre livet bedre for katten og dere. Sett av litt tid hver dag til kos og lek med katten, kjøpe Feliway ( http://www.orionvet.no/produkt_no?produkt=11173154 ) og sett i kontakten, lukk dørene til rommene katten ikke skal inn på, ha ren kattedo som katten alltid har tilgang til. Steriliser katten så den slipper hormonrushet og blir roligere.

Skal dere på dø og liv omplassere katten så være ærlige med barna og si det som det er. Dere har verken tid, kapasitet eller er villige til å engasjere dere som katteiere og det er ikke katten sin skyld.

Kunne ikke vært mer enig!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...