Vi ønsker oss et barn til... tror vi

[Gjest Tror vi dropper nicket i kveld]

Vi har to barn, og er litt i tenkeboksen ang en ev. nr tre..

Jeg synes dette er en mye vanskeligere avgjørelse enn å gå fra ett til to, for vi har hele tiden ønsket oss søsken til det første barnet. Mannen har hele tiden ønsket seg tre barn, det er nok mer meg det står på.. Jeg føler nok litt på at vi må "forsvare" en nummer tre med stort overskudd og kontroll på alt, og det har vi ikke. Hos oss er det både hybelkaniner og toromiddager. Men vi er heller ikke verre enn folk flest, og jeg tror vi kommer til å angre om vi ikke får dette siste barnet.

Nå kan jo ikke dere ta denne avgjørelsen for oss, men kanskje noen vil dele litt erfaringer rundt dette?

[Gjest ViViola]

Det er vel gjerne slik, da, at man angrer ikke på de barna man får. :-)

Vi har 2 (svært tette), og vårt avgjørende argument for _ikke_ å få nr. 3 (som i grunnen var planlagt) var dette med å greie å følge opp. Vi tenkte endel på dette med å få barn med spesielle behov og hvor mye mer det krever, og til slutt sa vi oss fornøyd med de vi hadde fått.

Og vi angrer ikke på det vi, altså, selv om vi ikke fikk den påtenkte 3.-mann.

Som du sier, det er dere som må ta avgjørelsen. :-)

[fillolin]

Jeg hadde nok ikke latt hybelkaninene ta en sånn avgjørelse for meg Men fra spøk til alvor: hvem er det du føler du må forsvare dette overfor? Uansett er det selvfølgelig ikke noe andre trenger å mene noe om, men jeg synes iallefall ikke 3 barn er så mye, og de jeg har snakket med om overgangen fra 1 til 2 barn (osv) sier at den overgangen er større enn fra 2 til 3. Det kommer vel litt an på alder, aldersforskjell og slike ting også. Føler du selv at du har overskudd nok? Er det evt. justeringer dere kan gjøre for å få mer tid/overskudd dersom det trengs? Hvordan vil de andre 2 reagere og hvordan tror dere det vil påvirke familiedynamikken? Det er jo også slik at dess mer en har å gjøre dess mer får en gjort... kanskje er det effektiviseringspotensiale å hente også Jeg hadde nok gått for 3'ern, jeg, men så er jo det mitt personlige ønske også, så mitt råd er nok på ingen måte objektivt

[filiokus81]

Jeg er så utrolig glad for at mine to tette (3,5 og snart 2) endelig er store nok til at jeg av og til kan gjøre ting som ikke nødvendigvis innvolverer dem på dagtid (som å sette på vaskemaskinen...), at å produsere en ny krabat som kan henge i buksebeina 24/7 sitter langt inne...;o)

Men det er meg. Jeg syns småbarnsfasen er slitsom, og begeistres av alle skritt på veien mot store barn. Skjønt man har jo også dem som alltid savner en toåring i huset, og som dermed får mange fler enn jeg hadde overlevd )

De sier man aldri angrer på de barna man får. Jeg er sikker på dere med kombinert magefølelse og fornuft blir enige om hva som er riktig for dere.

[Gjest mallet]

Jeg er så utrolig glad for at mine to tette (3,5 og snart 2) endelig er store nok til at jeg av og til kan gjøre ting som ikke nødvendigvis innvolverer dem på dagtid (som å sette på vaskemaskinen...), at å produsere en ny krabat som kan henge i buksebeina 24/7 sitter langt inne...;o)

Men det er meg. Jeg syns småbarnsfasen er slitsom, og begeistres av alle skritt på veien mot store barn. Skjønt man har jo også dem som alltid savner en toåring i huset, og som dermed får mange fler enn jeg hadde overlevd )

De sier man aldri angrer på de barna man får. Jeg er sikker på dere med kombinert magefølelse og fornuft blir enige om hva som er riktig for dere.

Hihi, jeg leste "Jeg syns småbarnsfaren er slitsom"

[Gjest en litt annen vinkling og realitet!]

Det viktigste må jo være at dere har tid, energi og økonomi til å ha tre barn i hus. Selv synes jeg ikke at småbarnstiden er verst, opplever at større barn tar mye mer av tiden vår enn når de var små. Det er mye som skjer med skole, fritidsordning, fritidsaktiviteter, ikke minst lekser som må følges opp grundig jo lengre opp i skoletrinnet som de kommer. Og til sist så er tre tenåringsbarn er stor utfordring.

Klarer dere å holde fokus på dette og miste mer av egen private fritid som voksen i 15 år fremover minst, ja da er det jo greit å få flere enn to barn.

Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?

[filiokus81]

Hihi, jeg leste "Jeg syns småbarnsfaren er slitsom"

Haha! Han pleier å være riktig flink og flott altså ;o)

[filiokus81]

Det viktigste må jo være at dere har tid, energi og økonomi til å ha tre barn i hus. Selv synes jeg ikke at småbarnstiden er verst, opplever at større barn tar mye mer av tiden vår enn når de var små. Det er mye som skjer med skole, fritidsordning, fritidsaktiviteter, ikke minst lekser som må følges opp grundig jo lengre opp i skoletrinnet som de kommer. Og til sist så er tre tenåringsbarn er stor utfordring.

Klarer dere å holde fokus på dette og miste mer av egen private fritid som voksen i 15 år fremover minst, ja da er det jo greit å få flere enn to barn.

Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

Det er jeg ikke enig i. Man må ikke vaske huset tre ganger i uka og lage alle middager fra grunnen av for å være gode foreldre for mer enn to barn!

[Elis31]

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

Det er jeg ikke enig i. Man må ikke vaske huset tre ganger i uka og lage alle middager fra grunnen av for å være gode foreldre for mer enn to barn!

Enig. Man skal virkelig være superforeldre i dag, for å kunne unne seg et barn til skjønner jeg.

[Gjest en litt annen vinkling]

Enig. Man skal virkelig være superforeldre i dag, for å kunne unne seg et barn til skjønner jeg.

Faktisk burde man være det ja. Altfor mange barn lider litt i forhold til å få nok oppmerksomhet og hjelp og dårlig kosthold osv. av sine foreldre når man er mange i familien.

Bare tenk på det første barnet man får, hvor mye oppmerksomhet får ikke dette når alt overskuddet fra mor og far går til barnet? Dette overskuddet forsvinner litt hver gang man får et barn til i familien. Noen familier takler det fint, andre orker ikke følge opp 100 prosent når familien vokser.

Parforholdet skal også takle mindre tid til hverandre. Alt i alt mange ting å tenke på før man setter igang med neste barn.

[Gjest en litt annen vinkling]

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

Det er jeg ikke enig i. Man må ikke vaske huset tre ganger i uka og lage alle middager fra grunnen av for å være gode foreldre for mer enn to barn!

Men det viser jo at tiden allerede i dag ikke strekke til i hverdagen!

For barnas skyld bør man ta alt med i beregningen før man setter i gang med ny baby. Småbarnstiden er herlig, men den er fort over og da kommer hverdagen med full jobb igjen og fritid som overtakes fullstendig av tre barn.

[Mrs. Wallace]

Faktisk burde man være det ja. Altfor mange barn lider litt i forhold til å få nok oppmerksomhet og hjelp og dårlig kosthold osv. av sine foreldre når man er mange i familien.

Bare tenk på det første barnet man får, hvor mye oppmerksomhet får ikke dette når alt overskuddet fra mor og far går til barnet? Dette overskuddet forsvinner litt hver gang man får et barn til i familien. Noen familier takler det fint, andre orker ikke følge opp 100 prosent når familien vokser.

Parforholdet skal også takle mindre tid til hverandre. Alt i alt mange ting å tenke på før man setter igang med neste barn.

Tja, jeg synes det virker som om en av de største årsakene til at foreldre stresser og strekker seg i alle retninger, nettopp er disse forventningene om å være superforeldre som deg og dine meningsfeller er så snare med å dele med oss andre.

Ikke rart det blir mange slitne foreldre, når de er livredde for ikke å strekke til, og dermed ikke klarer å velge bort enkelte aktiviteter og prioriteter i hverdagen.

Folk bør rett og slett senke skuldrene og kravene litt.

[jubalong70]

Hybelkaniner og toromiddager har ikke drept noen

Vi har 3, og av og til tenker jeg at vi har litt for mange barn - men jeg har jo ingen å avse

Stort sett så er ikke hverdagen mer hektisk med to enn med tre. Men av og til hadde det vært greit å være flere av meg.

Nå er situasjonen her i heimen at pappa'n pendler, så det meste faller på meg av det som har med hus, hjem og barn å gjøre.

Heldigvis er pappa'n flink til å hjelpe til når han er hjemme, men det er jo vanskeligere når han er borte

Det praktiske synes jeg ikke er det som er mest tidkrevende. Det er med den mentale og emosjonelle biten som tar tid.

De to eldste hos oss er jenter og tett i alder. De er av og til verdens beste venner, men av og til virkelig som katt og mus. Da må det megling og trøsting til.

Og oppi det hele er det en oppmerksomhetskrevende 3-åring som gjerne vil ha hele mamma'n sin og mer til.

Men jeg vil absolutt ikke bytte med noen, og jeg vil absolutt ikke være uten noen av dem

Når det er sagt, så vil jeg absolutt ikke ha flere heller

[jubalong70]

Tja, jeg synes det virker som om en av de største årsakene til at foreldre stresser og strekker seg i alle retninger, nettopp er disse forventningene om å være superforeldre som deg og dine meningsfeller er så snare med å dele med oss andre.

Ikke rart det blir mange slitne foreldre, når de er livredde for ikke å strekke til, og dermed ikke klarer å velge bort enkelte aktiviteter og prioriteter i hverdagen.

Folk bør rett og slett senke skuldrene og kravene litt.

Svært godt svart!

[caprice]

Tenk deg godt om - hos noen bekjente av oss var det mannen som vel var den ivirigste for et barn nr 3. Rett etter at barnet var født fikk han ny jobb, og er knapt en dag hjemme før alle tre barn er i seng...

[caprice]

Det er vel gjerne slik, da, at man angrer ikke på de barna man får. :-)

Vi har 2 (svært tette), og vårt avgjørende argument for _ikke_ å få nr. 3 (som i grunnen var planlagt) var dette med å greie å følge opp. Vi tenkte endel på dette med å få barn med spesielle behov og hvor mye mer det krever, og til slutt sa vi oss fornøyd med de vi hadde fått.

Og vi angrer ikke på det vi, altså, selv om vi ikke fikk den påtenkte 3.-mann.

Som du sier, det er dere som må ta avgjørelsen. :-)

Nå vet vi vel ikke hvor tette, eller hvor gamle barna til trådstarter er, men jeg synes ofte jeg ser følgende: Famile har to barn med to - tre års mellomrom. Når barna er rundt 7-8 finner familien ut at det ville være hyggelig med en til. Da skjer ofte følgende: De to eldste barna har sine ønsker og behov, og i helgene drar far i svømmehallen, slalåmbakken, akebakken, sykkeltur etc etc med de to eldste - mens mor er hjemme med baby/lite barn. Det er vanskelig å finne på aktiviteter som alle synes er morsomme. I feriene blir det ikke enklere etterhvert. De store barna vil ha opplevelsesferier mens minsten vil til Legoland... Selvfølgelig setter jeg det på spissen her, men likevel... Som ViViola har vi valgt å få to - de er med tre års mellomrom - snart 6 og 9. For oss er det helt uaktuelt med flere nå. Når det er sagt, alle må finne ut hva som passer best for dem!

[Gjest Elextra]

Tja, jeg synes det virker som om en av de største årsakene til at foreldre stresser og strekker seg i alle retninger, nettopp er disse forventningene om å være superforeldre som deg og dine meningsfeller er så snare med å dele med oss andre.

Ikke rart det blir mange slitne foreldre, når de er livredde for ikke å strekke til, og dermed ikke klarer å velge bort enkelte aktiviteter og prioriteter i hverdagen.

Folk bør rett og slett senke skuldrene og kravene litt.

Enig!

[Gjest Elextra]

Det viktigste må jo være at dere har tid, energi og økonomi til å ha tre barn i hus. Selv synes jeg ikke at småbarnstiden er verst, opplever at større barn tar mye mer av tiden vår enn når de var små. Det er mye som skjer med skole, fritidsordning, fritidsaktiviteter, ikke minst lekser som må følges opp grundig jo lengre opp i skoletrinnet som de kommer. Og til sist så er tre tenåringsbarn er stor utfordring.

Klarer dere å holde fokus på dette og miste mer av egen private fritid som voksen i 15 år fremover minst, ja da er det jo greit å få flere enn to barn.

Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?

''Selv synes jeg ikke at småbarnstiden er verst, opplever at større barn tar mye mer av tiden vår enn når de var små. Det er mye som skjer med skole, fritidsordning, fritidsaktiviteter, ikke minst lekser som må følges opp grundig jo lengre opp i skoletrinnet som de kommer.''

Litt uenig med deg der. Ikke tvil om at større barn krever mer tid og oppfølging, men de krever ikke 110% av din oppmerksomhet hele tiden du er i samme hus som dem. Man kan ha det hyggelig sammen på en helt annen måte og faktisk også ha hyggelig samvær der man gjør ulike ting.

[Gjest Elextra]

Jeg synes dere høres ut som en helt normal familie, og det som betyr noe er om du føler at dere har tid og overskudd til en til. Det er det bare du/dere som vet, men slik du skriver får jeg inntrykk av at dere er overskuddsmennesker som vil takle det helt fint.

Vi har to, og jeg føler ikke vi har kapasitet til fler. Men hadde det mot formodning kommet en til hadde det selvfølgelig gått helt fint det også.

[kaffepiken]

Tja, jeg synes det virker som om en av de største årsakene til at foreldre stresser og strekker seg i alle retninger, nettopp er disse forventningene om å være superforeldre som deg og dine meningsfeller er så snare med å dele med oss andre.

Ikke rart det blir mange slitne foreldre, når de er livredde for ikke å strekke til, og dermed ikke klarer å velge bort enkelte aktiviteter og prioriteter i hverdagen.

Folk bør rett og slett senke skuldrene og kravene litt.

Veldig enig med deg, godt sagt!