Vi ønsker oss et barn til... tror vi

[laban]

Støv og ferdigmiddager tror jeg betyr svært lite. Ikke tenk på hva andre mener, tenk på deres egen situasjon og hva dere opplever som stressfaktorer.

F.eks. hvordan det kan bli å være en voksen "for lite". Nå kan dere bli med ett barn hver når det trengs, det formatet sprenges med tre barn. Det kommer bl.a. an på aldersforskjellen - blir det to i småskolen og en i barnehagen i mange år? Hvordan blir dette i spesielle perioder som desember - går det greit å få sendt én på Luciafrokost, én på skitur og den tredje på en vanlig skoledag, 13. desember? Eller blir de to yngste tettest, slik at det i årevis er én som skal gjøre lekser hver ettermiddag, mens en sjalu barnehageunge og en baby / smårolling bråker i bakgrunnen?

Det er jo massevis av familier med tre barn, og dere vet jo en del om hva dere går til. Men ikke tenk på at alt går av seg selv bare de slutter med bleier og sover hele natta - som flere andre her nevner, stemmer det dårlig med virkeligheten. Synes du juni og desember er litt stressende nå, forsøk å tenke deg en ettåring i tillegg, og se om dere fortsatt har lyst :-))

[Gjest Koser oss med de vi har]

Som du skriver, dette er jo en avgjørelse som dere, og bare dere kan ta.

Min erfaring og tanker rundt dette er:

Hadde ting vært anneledes, verden vært litt som før, ting ligget litt bedre til rette så kunne jeg nok tenkt meg mange barn. Ser for meg tre, fire sønner som det minste

Men verden er ikke så enkel i dag på alle områder, vi jobber gjerne begge foreldre, det er barnehager, skole, fritidsaktiviteter, ferier, familietid, partid, ting koster penger osv. osv.

Vi tok avgjørelsen for et par år siden at vi ikke skulle ha flere barn. Vi har to. Hadde vi fått et barn til f.eks. for to år siden så hadde vi sittet med en toåring i dag og med ti år i mellom siste og nest siste. Vi skulle altså som modne foreldre hatt små barn i en del år til, og dette hadde selvsakt forendret vår familiesituasjon.

Vi har valgt å bli ved de to vi har. Disse skal jo følges opp videre i livet også, vi ønsker å hjelpe litt til i fremtiden ol. Og ikke minst så ønsker vi å kunne ta litt ekstra vare på dem nå i tenårene og kunne kose oss på ferier og med ting som passer oss alle siden vi ikke har helt små barn.

Ungene begynner å bli veldig selvstendige. Det betyr at vi har mye tid til oss som par også. Og ikke minst til egne interesser. Det er godt å ha mens en selv er ung. Jeg føler at vi alle har en større mulighet nå til å realisere oss selv, drive med interesser og ha tid til å late seg og slappe av.

Det er viktig det også vet du, vi har jo bare et liv

Så jeg skjønner de som ønsker seg tre og fire barn, og fler. Skulle som sakt gjerne hatt en skokk selv. Men vi har tatt vurderingen utfra hva som passer den familien vi er pr.nå og da har vi funnet ut at detter er det som er riktig for oss. Og jeg ser jo at livet er veldig annerledes nå enn hva det ville ha vært med en et, to, treåring i hus.

(Vi har heller det liggende åpent til at hvis vi savner fler barn, og har tid og energi senere i livet så vil vi ta til oss fosterbarn.)

[løvinne71]

Du har allerede fårr mange innspill om hvordan det vil være å ha 3 barn i hverdagen. Men en annen ting å tenke på, er at det blir mye mere komplisert f.eks i forbindelse med ferie eller fritidsaktiviteter.

Familier på 5 vil ofte ha problemer med å benytte seg av "familieløsninger" og tilbud som ofte er basert på 2 voksne og to barn. Enten det gjelder inngangspenger i fornøyelsesparker, eller inkvartering i hotelrom og leiligheter på sydenturer, eller overnatting i en 4 mannslugar på "danskebåten"....

Det kan derfor bli både dyrere og mere komplisert å gjøre ting sammen som en familie.

Tror også dere må påregne enda mere krangling og knuffing i baksetet på bilen, siden "friarealet" i midten også blir opptatt...

[kaffepiken]

Vi har valgt å stoppe etter to barn, jeg har vært veldig i tvil mens mannen min er helt sikker på at han ikke vil ha fler. Sånn sett var det ikke noe vanskelig valg. Men jeg kjenner meg godt igjen i de tankene du har om dette.

Jeg husker at når jeg hadde bare ett barn, så opplevde jeg det som altoppslukende. Jeg hadde jo bare det ene barnet, likevel tok det all min tid. Så kom andremann, og det gikk helt greit. Hjemmets rutiner er allerede tilpasset det å ha barn, så det gikk mye lettere enn jeg hadde trodd.

Derfor innbiller jeg meg at hvis vi hadde fått ett barn til så ville det også gått helt greit. Rent praktisk måtte vi kanskje vurdert å kjøpe en større bil. Men ellers tror jeg det ville gått helt fint, det går mest på innstillingen.

De eldste barna blir jo stadig større, og i motsetning til hva andre her sier, så syns jeg det er "piece of cake" å ha større barn sammenliknet med en smårolling. Mye kjøring til aktiviteter ja, men når man er to foreldre så går det greit.

Hvert enkelt barn får kanskje litt mindre oppmerksomhet fra foreldrene, og kanskje man må redusere litt på fritidsaktiviteter for å få kabalen til å gå opp. Men samtidig får barna noe annet av stor betydning for resten av livet: Et søsken.

Ikke hør på dem som mener toro-middager og støvdotter tilsier at man ikke bør få flere barn. Hvis man skal vente til man er den perfekte forelder før man kan tillate seg å få barn, så bli det neppe født mange barn her i verden ;-)

Jeg tror litt på at veien blir til når man går, og det er ikke bare barna som lærer av oss, vi lærer av å ha barn og vi utvikler oss som mennesker mens vi er sammen med barna våre. Det er en gjensidig prosess :-)

[Katt-ja]

Vi har to - og var ikke i tvil om at det var nok. Og det er jeg i dag veldig glad for - overskuddet til en til, er der bare ikke.

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Nå får man vel kanskje det overskuddet man trenger - eller porsjonerer det ut sånn at man alltid bruker det opp - det _hadde_ jo sikkert gått om vi hadde fått en til også, da.

[Melissa]

Det å få tre barn er jo selvfølgelig noe dere selv må vurdere om dere har kapasitet/lyst til. Selv er vi trebarnsforeldre på snart tredje året og synes enn så lenge det er helt supert

Nå kom forsåvidt både andre og tredje som en overraskelse på oss, men igjen så har vi alltid sagt at vi ønsker oss tre barn (spesielt han). Våre tre er født i løpet av 3 år og 8 mnd, så de er rimelig tette. Alikvel kan jeg med hånden på hjertet si at etter at kolikkperioden var over hos minste, har det ikke vært slitsomt overhode.

Barna er såpass tette at de har flere felles interesser, og er ikke avhengig av å ha venner tilstede til enhver tid for å ha noen å leke med. Feriene blir nok litt dyrere med 5 enn 4, men alikvel er det en liten utgift i forhold til gleden å ha de tre flotte barna våre.

Må alikvel legge til at det å ha tre barn krever to tilstedeværende foreldre. En må ha mulighet til å gjøre masse sammen med barna, og også kunne gi hverandre litt "fritid". For all del, er helt sikker aleneforeldre med tre barn som mester ting utmerket altså. For meg (og han) derimot ser vi at vi fungerer best på alle plan ved å sammarbeide hele tiden.

Lykke til med valget *klem*

[Melissa]

Vi har to - og var ikke i tvil om at det var nok. Og det er jeg i dag veldig glad for - overskuddet til en til, er der bare ikke.

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Nå får man vel kanskje det overskuddet man trenger - eller porsjonerer det ut sånn at man alltid bruker det opp - det _hadde_ jo sikkert gått om vi hadde fått en til også, da.

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Må bare kommentere dette Katt-ja.

Denne kommentaren har vi fått noen ganger, og alltid av dem med 1 eller 2 barn. Alikvel er det stort sett ofte vi som er mest ute med ungene, lager mat fra bunnen av, osv. Tror igrunnen det blir så travelt som en gjør det til selv jeg...

[trollemor;o)]

Dere komer ikke til å angre på at dere fik tre barn, men det kan godt tenkes at dere kommer til å angre på at dere ikke fikk et barn til..

[caprice]

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Må bare kommentere dette Katt-ja.

Denne kommentaren har vi fått noen ganger, og alltid av dem med 1 eller 2 barn. Alikvel er det stort sett ofte vi som er mest ute med ungene, lager mat fra bunnen av, osv. Tror igrunnen det blir så travelt som en gjør det til selv jeg...

- og de med bare et barn kommenterer på hvordan vi _makter_ to barn... :-)))

[Gjest Elextra]

Dere komer ikke til å angre på at dere fik tre barn, men det kan godt tenkes at dere kommer til å angre på at dere ikke fikk et barn til..

Sånn vil tibarnsmoren si også.

[KaVa]

Tre unger synes jeg er helt OK "logistikkmessig". Ikke så himla mye mer pes enn to. Største problemet er, som noen andre nevnte tidligere, at man ikke kan benytte seg av såkalte "familietilbud" på div. ferier/hoteller, fordi disse baserer seg på to voksne og to barn. Men i realiteten er ikke dette heller noe stort problem, man finner alltid alternativer.

Du og mannen din får sette dere ned og vurdere fram og tilbake. Lykke til med valget!

[morsan]

Sånn vil tibarnsmoren si også.

;-)

[morsan]

Som en som er yngst av tre og som dertil absolutt ikke var planlagt, burde jeg vel si: Go for it! :-)

Ellers har jeg ikke så mye råd å komme med, utover at du får kjenne på magefølelsen om dette er noe du virkelig vil. Vil du det, så tror jeg du orker det også. Men er det noe du går med på fordi det er en slags forventning utenfra om at du bør få barn nr 3, burde du tenke deg om en gang til.

Jeg synes alle barn burde bli født fordi foreldrene har lyst på ett barn (til), ikke fordi det gir det "riktige" antallet eller fordi det å få en til akkurat nå gir den "riktige" aldersforskjellen osv.

Uansett - lykke til med det dere velger:-) Begge valg er helt OK.

[AAA]

Dere komer ikke til å angre på at dere fik tre barn, men det kan godt tenkes at dere kommer til å angre på at dere ikke fikk et barn til..

Det der er en klisje som ikke alltid holder vann. Altfor lettvint i forhold til en så viktig beslutning som dette er. Ikke stemmer det alltid heller, verken at det er sannsynlig at man angrer hvis man stopper ved to barn (eller tre eller hvor man nå måtte være når spørsmålsstillingen kommer opp) eller at man ikke angrer i etterkant. Da mener jeg ikke at man angrer på det konkrete barnet, men jeg kjenner da vitterlig flere med 3 og 4 barn som innrømmer at hvis de hadde visst hvor mye arbeid i forhold til hva de trodde osv osv så hadde de tenkt seg om tre ganger til... (Og det dreier seg stort sett om de med store barn. Det er nok lettere å akseptere at småbarnstiden er veldig hektisk)

For oss var det passe med 2 barn. Og vi følte oss begge velsignet ferdige da nr 2 var ankommet. :-) Det blir selvsagt en personlig greie som hver familie må ta.

Det jeg syns er viktig å tenke nøye over er ikke antall toromiddager eller bestanden av hybelkaniner, men hvorvidt man klarer å opprettholde samme oppfølging, og ikke minst samme interesse og begeistring, når ungene blir flere, og antall juleverksteder, dugnader og basarkaker baller på seg. Det syns jeg er viktig. Tredjemann fortjener ikke dårligere enn førstemann.

:-)

[løvinne71]

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Må bare kommentere dette Katt-ja.

Denne kommentaren har vi fått noen ganger, og alltid av dem med 1 eller 2 barn. Alikvel er det stort sett ofte vi som er mest ute med ungene, lager mat fra bunnen av, osv. Tror igrunnen det blir så travelt som en gjør det til selv jeg...

Det har vel også litt å gjøre med at også valgmulighetene blir færre jo flere "plikter" man har.

Har man kun ett barn, har man ofte muligheten til å prioritere endel andre ting i tillegg til barnepass, så dagene kan virke svært travle allikevel.

Er man derimot "booket" opp med 3 barn, så faller ofte "fritidsmulighetene" bort av seg selv, og fokuset blir mere ensrettet mot hjem og barnepass.

Sånn sett kan det kanskje oppfattes som mindre stressende allikevel, enn hvis man samtidig er engasjert i mange andre aktiviteter og gjøremål.

[Gjest mener nå jeg]

Jeg har to voksne døtre, og skulle gjerne hatt en til. Gjerne en sønn, men det hadde ikke gjort noe med en jente til:-) Jeg var gift i 25 år og ble da skilt. Jeg hadde store problemer med svangerskapene og mannen min sa nei til flere. Da vi møtte hverandre snakket han om tre til fire barn, men jeg ville bare ha to.

Jeg kan si at jeg var glad at jeg ikke hadde lite barn da jeg ble skilt, men likevel så skulle jeg så gjerne hatt tre barn. Min venn/kjæreste har fem barn og fire barnebarn og gjett om jeg misunner han:-), nåja det er nå mest pga. de herlige barnebarna. Han fikk tvillinger med sin kone ikke lenge før de ble skilt og da var de tre andre i tenårene. Jeg tror ikke at han er lei seg for at han har de to flotte jentene som nå er snart tyve år:-)

Mitt råd er å ikke tenke så mye på praktiske ting som hybelkaniner og toromiddager. Hybelkaniner er overalt hos meg selvom jeg bor alene, siden jeg er så opptatt med alt annet enn å være hjemme etter at jeg ble alene. Toromiddager er erstattet av "Dagens rett":). Ferier og slikt finner dere utav. Kostnader ved sydenturer er vel ikke avgjørende for hvor mange barn man skal ha. Knuffing i baksetet på bilen er slitsomt, men tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre:-).

Hvis dere har lyst begge to såååå...........go for it.

[Katt-ja]

Og jeg synes de med 3 forholdsvis tette ser ut til å ha det i overkant travelt når ungene er små.

Må bare kommentere dette Katt-ja.

Denne kommentaren har vi fått noen ganger, og alltid av dem med 1 eller 2 barn. Alikvel er det stort sett ofte vi som er mest ute med ungene, lager mat fra bunnen av, osv. Tror igrunnen det blir så travelt som en gjør det til selv jeg...

Kanskje det...

Jeg sier bare hva jeg observerer med dem _jeg_ kjenner som har 3 tette.

[morsan]

Det har vel også litt å gjøre med at også valgmulighetene blir færre jo flere "plikter" man har.

Har man kun ett barn, har man ofte muligheten til å prioritere endel andre ting i tillegg til barnepass, så dagene kan virke svært travle allikevel.

Er man derimot "booket" opp med 3 barn, så faller ofte "fritidsmulighetene" bort av seg selv, og fokuset blir mere ensrettet mot hjem og barnepass.

Sånn sett kan det kanskje oppfattes som mindre stressende allikevel, enn hvis man samtidig er engasjert i mange andre aktiviteter og gjøremål.

''Har man kun ett barn, har man ofte muligheten til å prioritere endel andre ting i tillegg til barnepass, så dagene kan virke svært travle allikevel.''

Tja, det kommer vel an på. Det har ihvertfall vært påfallende hvor mye mer min søster med tre barn har benyttet seg av barnevakt enn oss med kun ett barn. Jeg har selv observert henne fortelle barna at de skal ha barnevakt den kvelden, hvilket har blitt møtt med jubel. De har jo hverandre, og har derfor godtatt barnevakter som de ikke kjenner så godt.

Mitt barn har derimot lettere følt seg "forlatt" ved å bli alene hjemme med barnevakt, så vi har ikke benyttet oss særlig av det, faktisk bare to ganger utenom bruk av familie eller overnatting hos venner, og begge gangene var det en assistent fra barnehagen.

[Katt-ja]

Dere komer ikke til å angre på at dere fik tre barn, men det kan godt tenkes at dere kommer til å angre på at dere ikke fikk et barn til..

Nja,- man angrer vel aldri på at man fikk akkurat _det_ barnet,- men jeg kan da angre på at jeg har barn i det hele tatt. Ikke pga. jobben med dem (selv om det kan være ille det også - hvis man tør å tenke etter) - men pga all bekymring og engstelse som følger med.

[laban]

Det der er en klisje som ikke alltid holder vann. Altfor lettvint i forhold til en så viktig beslutning som dette er. Ikke stemmer det alltid heller, verken at det er sannsynlig at man angrer hvis man stopper ved to barn (eller tre eller hvor man nå måtte være når spørsmålsstillingen kommer opp) eller at man ikke angrer i etterkant. Da mener jeg ikke at man angrer på det konkrete barnet, men jeg kjenner da vitterlig flere med 3 og 4 barn som innrømmer at hvis de hadde visst hvor mye arbeid i forhold til hva de trodde osv osv så hadde de tenkt seg om tre ganger til... (Og det dreier seg stort sett om de med store barn. Det er nok lettere å akseptere at småbarnstiden er veldig hektisk)

For oss var det passe med 2 barn. Og vi følte oss begge velsignet ferdige da nr 2 var ankommet. :-) Det blir selvsagt en personlig greie som hver familie må ta.

Det jeg syns er viktig å tenke nøye over er ikke antall toromiddager eller bestanden av hybelkaniner, men hvorvidt man klarer å opprettholde samme oppfølging, og ikke minst samme interesse og begeistring, når ungene blir flere, og antall juleverksteder, dugnader og basarkaker baller på seg. Det syns jeg er viktig. Tredjemann fortjener ikke dårligere enn førstemann.

:-)

Det der har du veldig rett i.

Sønnen min går i klasse med to gutter som er "tredjebarn" (sikkert flere også, men foreldrene til disse to har vi kjent helt siden vi alle begynte å få barn for 18 år siden).

Spesielt det ene foreldreparet er sjefsnedskjærere på alt fra kaffe på foreldremøtene til bursdagsfeiringer. Ingenting er nødvendig, alt kan droppes eller reduseres til omtrent null. Syng én bursdagssang i året for alle i klassen, liksom.

Det er jo selvfølgelig litt sant, jeg er selv utstyrt med lav dilldallfaktor og har intet ønske om å lage altfor mye kos og barnehagetøys rundt f.eks. enhver høytid, når barna har blitt så store. Men det får være måte på - de yngste har også fortjent å få være barn og få litt oppmerksomhet.

Nå påstår jeg på ingen måte at alle foreldre med mer enn to barn, blir sånn. Men jeg tror man gjør lurt i å være litt bevisst på det - det er ikke minstens feil at man har sett fjakstentusen Luciaopptog allerede...