Vi ønsker oss et barn til... tror vi

[laban]

Jeg har to voksne døtre, og skulle gjerne hatt en til. Gjerne en sønn, men det hadde ikke gjort noe med en jente til:-) Jeg var gift i 25 år og ble da skilt. Jeg hadde store problemer med svangerskapene og mannen min sa nei til flere. Da vi møtte hverandre snakket han om tre til fire barn, men jeg ville bare ha to.

Jeg kan si at jeg var glad at jeg ikke hadde lite barn da jeg ble skilt, men likevel så skulle jeg så gjerne hatt tre barn. Min venn/kjæreste har fem barn og fire barnebarn og gjett om jeg misunner han:-), nåja det er nå mest pga. de herlige barnebarna. Han fikk tvillinger med sin kone ikke lenge før de ble skilt og da var de tre andre i tenårene. Jeg tror ikke at han er lei seg for at han har de to flotte jentene som nå er snart tyve år:-)

Mitt råd er å ikke tenke så mye på praktiske ting som hybelkaniner og toromiddager. Hybelkaniner er overalt hos meg selvom jeg bor alene, siden jeg er så opptatt med alt annet enn å være hjemme etter at jeg ble alene. Toromiddager er erstattet av "Dagens rett":). Ferier og slikt finner dere utav. Kostnader ved sydenturer er vel ikke avgjørende for hvor mange barn man skal ha. Knuffing i baksetet på bilen er slitsomt, men tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre:-).

Hvis dere har lyst begge to såååå...........go for it.

''...tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre''

Du skrev at dine er voksne, ja? :-))

Jeg pleier å minne de som kommer med slitne utblåsninger her, at de en gang vil tenke på disse årene som "den koselige tiden da barna var små".

Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av mine mens de sov. Nå har jeg en følelse av at de aldri sover, i hvert fall ikke samtidig.

[Mirabell]

''...tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre''

Du skrev at dine er voksne, ja? :-))

Jeg pleier å minne de som kommer med slitne utblåsninger her, at de en gang vil tenke på disse årene som "den koselige tiden da barna var små".

Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av mine mens de sov. Nå har jeg en følelse av at de aldri sover, i hvert fall ikke samtidig.

''Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av mine mens de sov.''

Åååå, ja! Jeg har alltid sagt at unger er så gode når de sover :-)

[morsan]

''...tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre''

Du skrev at dine er voksne, ja? :-))

Jeg pleier å minne de som kommer med slitne utblåsninger her, at de en gang vil tenke på disse årene som "den koselige tiden da barna var små".

Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av mine mens de sov. Nå har jeg en følelse av at de aldri sover, i hvert fall ikke samtidig.

he he.

Kanskje burde man tatt bilder av ymist anna også? Vi har jo snakket om Pondus før, og dette får meg til å huske på en stripe der Beate holder en annens baby og får stjerner i blikket og spør Pondus innbydende om de ikke skal få en til. Da drar han frem et bilde av en totalt utslitt kone med 3 uker gml baby og minner henne på at hennes kallenavn på han på den tiden var "Satan"...;-)

[KaVa]

he he.

Kanskje burde man tatt bilder av ymist anna også? Vi har jo snakket om Pondus før, og dette får meg til å huske på en stripe der Beate holder en annens baby og får stjerner i blikket og spør Pondus innbydende om de ikke skal få en til. Da drar han frem et bilde av en totalt utslitt kone med 3 uker gml baby og minner henne på at hennes kallenavn på han på den tiden var "Satan"...;-)

hehehe - glimrende stripe - husker den, ja!

[Gjest mener nå jeg]

''...tenk deg tre små herlige barn som sover og holder rundt hverandre''

Du skrev at dine er voksne, ja? :-))

Jeg pleier å minne de som kommer med slitne utblåsninger her, at de en gang vil tenke på disse årene som "den koselige tiden da barna var små".

Jeg angrer på at jeg ikke tok flere bilder av mine mens de sov. Nå har jeg en følelse av at de aldri sover, i hvert fall ikke samtidig.

Ja mine er voksne:-) Jeg har vært igjennom hele pakka, og knuffing i baksetet er bagatell i forhold til hormonelle fjortisjenter:-( De blir ikke engang søte når de sover.

De er i tyveårene begge to, og jeg er ikke fri fra bekymringer fremdeles. Praktiske ting som ferier, hybelkaniner og slikt er i mine øyne ingenting å tenke på nå, men gudene vet at jeg tenkte ikke slik for tyve år siden.

[laban]

he he.

Kanskje burde man tatt bilder av ymist anna også? Vi har jo snakket om Pondus før, og dette får meg til å huske på en stripe der Beate holder en annens baby og får stjerner i blikket og spør Pondus innbydende om de ikke skal få en til. Da drar han frem et bilde av en totalt utslitt kone med 3 uker gml baby og minner henne på at hennes kallenavn på han på den tiden var "Satan"...;-)

* fnis *

Jeg har et bilde fra et opphold på feriestedet til foreldrene mine, tatt like etter at jeg har ammet minstemann, som da var 4 mnd. Begge to er like smale i blikket.

Han var en veldig grei baby, men har alltid hatt mye energi og lavt søvnbehov.

Den eldste hadde atskillig bedre sovehjerte, men var stort sett misfornøyd når hun var våken. Hun er fremdeles veldig preget av misnøye / skepsis og fleiper galgenhumoristisk med at "Jeg er redd" av Jokke passer til hennes innstilling til hverdagen...

[løvinne71]

''Har man kun ett barn, har man ofte muligheten til å prioritere endel andre ting i tillegg til barnepass, så dagene kan virke svært travle allikevel.''

Tja, det kommer vel an på. Det har ihvertfall vært påfallende hvor mye mer min søster med tre barn har benyttet seg av barnevakt enn oss med kun ett barn. Jeg har selv observert henne fortelle barna at de skal ha barnevakt den kvelden, hvilket har blitt møtt med jubel. De har jo hverandre, og har derfor godtatt barnevakter som de ikke kjenner så godt.

Mitt barn har derimot lettere følt seg "forlatt" ved å bli alene hjemme med barnevakt, så vi har ikke benyttet oss særlig av det, faktisk bare to ganger utenom bruk av familie eller overnatting hos venner, og begge gangene var det en assistent fra barnehagen.

Jeg tenker ikke nødvendigvis på bruken av barnevakt.

Men forskjellen i hva som kreves av foreldrene for å ta vare på barna sine selv.

Er man to foreldre med kun ett barn, så kan man lettere bytte mellom ansvar og "fritid" siden det holder med en voksen til å passe barnet, og den andre dermed kan tenke på seg selv.

Og når det ene barnet f.eks sover, - så er det faktisk ro i huset.

Har man derimot 2 (små) barn, blir det ofte til at man tar ansvaret for et barn hver, og muligheten til proiritere seg selv blir mere begrenset.

Selvom et barn sover, er kanskje det andre barnet våkent, og må passes og engasjeres.

Har man så 3 barn, så er det ikke engang alltid nok å være to voksne for å gi hjelp eller oppmerksomhet. Det vil ofte være et barn som "venter på sin tur" selvom begge foreldre allerede er fullt opptatt.

I tillegg kommer selvsagt innlysende ting som at det genereres desto mere husarbeid som klesvask og rot, og ikke minst, logistikk og organisering, for å få kabalen til å gå opp.

Hvis det i tillegg er en viss alders-spredning på barna, kreves det mange hensyn for å ta for ivareta alles interesser. Og som forelder er man bundet i adskillig flere år enn de som har ett barn, eller to ganske tett.

[trollemor;o)]

Sånn vil tibarnsmoren si også.

Ja, det vil hun sikkert, men nå lurer de på om de skal ha en til. Når de evt har fått en til regner jeg ed at de er fornøyd.

[trollemor;o)]

Det der er en klisje som ikke alltid holder vann. Altfor lettvint i forhold til en så viktig beslutning som dette er. Ikke stemmer det alltid heller, verken at det er sannsynlig at man angrer hvis man stopper ved to barn (eller tre eller hvor man nå måtte være når spørsmålsstillingen kommer opp) eller at man ikke angrer i etterkant. Da mener jeg ikke at man angrer på det konkrete barnet, men jeg kjenner da vitterlig flere med 3 og 4 barn som innrømmer at hvis de hadde visst hvor mye arbeid i forhold til hva de trodde osv osv så hadde de tenkt seg om tre ganger til... (Og det dreier seg stort sett om de med store barn. Det er nok lettere å akseptere at småbarnstiden er veldig hektisk)

For oss var det passe med 2 barn. Og vi følte oss begge velsignet ferdige da nr 2 var ankommet. :-) Det blir selvsagt en personlig greie som hver familie må ta.

Det jeg syns er viktig å tenke nøye over er ikke antall toromiddager eller bestanden av hybelkaniner, men hvorvidt man klarer å opprettholde samme oppfølging, og ikke minst samme interesse og begeistring, når ungene blir flere, og antall juleverksteder, dugnader og basarkaker baller på seg. Det syns jeg er viktig. Tredjemann fortjener ikke dårligere enn førstemann.

:-)

Alle kjenner jo selv om de er ferdig. Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.

[trollemor;o)]

Nja,- man angrer vel aldri på at man fikk akkurat _det_ barnet,- men jeg kan da angre på at jeg har barn i det hele tatt. Ikke pga. jobben med dem (selv om det kan være ille det også - hvis man tør å tenke etter) - men pga all bekymring og engstelse som følger med.

Hm.. ja, man kan jo velge å se på det negative hvis man vil;o)

[Gjest sjøstjerna]

Alle kjenner jo selv om de er ferdig. Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.

Skulle ønske det var så lett at man alltid "vet" når man er ferdig.

Jeg ønsket barn et ektra barn... men utsatte fordi vi ikke maktet ennå. Vi utsatte og utsatte og til slutt gjorde vi valg at vi ikke kom til å forsøke bli gravide igjen.

[Glimtipper]

Dere komer ikke til å angre på at dere fik tre barn, men det kan godt tenkes at dere kommer til å angre på at dere ikke fikk et barn til..

Jeg blir irritert når noen sier det.

Jeg vet om mange som angrer på de barna de fikk. Noen angrer på at de i det hele tatt fikk barn, andre angrer på nummer to, tre eller fire. Det er så utrolig behagelig å late som om foreldre aaaaldri føler det slik, men det er faktisk mange som gjør det.

Lengre ned sier du: "Om man er usikker, så er man ikke ferdig med å få barn." For noe tull. Jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn, men det kan fremdeles være verdens største feiltrinn om jeg plutselig vingler mot å få flere.

[trollemor;o)]

Skulle ønske det var så lett at man alltid "vet" når man er ferdig.

Jeg ønsket barn et ektra barn... men utsatte fordi vi ikke maktet ennå. Vi utsatte og utsatte og til slutt gjorde vi valg at vi ikke kom til å forsøke bli gravide igjen.

Jeg tror faktisk at man vet når man er ferdig. Hvis du ikke vet, ja da er du ikke helt ferdig.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror faktisk at man vet når man er ferdig. Hvis du ikke vet, ja da er du ikke helt ferdig.

Dersom du vet du er ferdig- ja da er du ferdig.

Dersom du IKKE vet du er ferdig- da kan du være ferdig- eller ikke ferdig. Det vil tiden vise.

[trollemor;o)]

Jeg blir irritert når noen sier det.

Jeg vet om mange som angrer på de barna de fikk. Noen angrer på at de i det hele tatt fikk barn, andre angrer på nummer to, tre eller fire. Det er så utrolig behagelig å late som om foreldre aaaaldri føler det slik, men det er faktisk mange som gjør det.

Lengre ned sier du: "Om man er usikker, så er man ikke ferdig med å få barn." For noe tull. Jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn, men det kan fremdeles være verdens største feiltrinn om jeg plutselig vingler mot å få flere.

Det er vel heldigvis et midretall som angrer på at de har fått barna sine. Vi har valgt å få nr tre (vi venter) og ja, jeg innrømmer at jeg noen ganger lurer på hvordan det blir. Kanskje får vi en unge som er syk og som trenger oss hele tiden? Kanskje får vi en unge som sliter med det meste osv, men kanskje får vi også en unge som gir oss like mye glede som de to første barna våre?

Visst er det mye strev, bekymringer, irritasjoner osv ved det å ha barn, men jeg har valgt å fokusere på alle de fantastiske gledene barna gir oss.

[trollemor;o)]

Dersom du vet du er ferdig- ja da er du ferdig.

Dersom du IKKE vet du er ferdig- da kan du være ferdig- eller ikke ferdig. Det vil tiden vise.

Du mener at det å få nr tre vil være en sjanse å ta? Vet en det først når man har fått barnet? Er det da man finner ut om det var feil?

[Glimtipper]

Det er vel heldigvis et midretall som angrer på at de har fått barna sine. Vi har valgt å få nr tre (vi venter) og ja, jeg innrømmer at jeg noen ganger lurer på hvordan det blir. Kanskje får vi en unge som er syk og som trenger oss hele tiden? Kanskje får vi en unge som sliter med det meste osv, men kanskje får vi også en unge som gir oss like mye glede som de to første barna våre?

Visst er det mye strev, bekymringer, irritasjoner osv ved det å ha barn, men jeg har valgt å fokusere på alle de fantastiske gledene barna gir oss.

''Det er vel heldigvis et midretall som angrer på at de har fått barna sine.''

Ja, heldigvis. Men man skal ikke late som om de ikke eksisterer ved å si "Man angrer aldri på de barna man fikk".

[trollemor;o)]

Ja mine er voksne:-) Jeg har vært igjennom hele pakka, og knuffing i baksetet er bagatell i forhold til hormonelle fjortisjenter:-( De blir ikke engang søte når de sover.

De er i tyveårene begge to, og jeg er ikke fri fra bekymringer fremdeles. Praktiske ting som ferier, hybelkaniner og slikt er i mine øyne ingenting å tenke på nå, men gudene vet at jeg tenkte ikke slik for tyve år siden.

En blir visst aldri ferdig med å bekymre seg i følge min mor... Men så blir hun da heller aldri ferdig med å glede seg:o)

[trollemor;o)]

''Det er vel heldigvis et midretall som angrer på at de har fått barna sine.''

Ja, heldigvis. Men man skal ikke late som om de ikke eksisterer ved å si "Man angrer aldri på de barna man fikk".

Jeg greier ikke å forestille meg at foreldre faktisk oppriktig og ærlig mener at de skulle ønske et barn ufødt.

Visst drømmer vel alle om en barnefri tilværelse innimellom, men det er langt ifra det og til å ønske at barna ikke fantes.

[Glimtipper]

Jeg greier ikke å forestille meg at foreldre faktisk oppriktig og ærlig mener at de skulle ønske et barn ufødt.

Visst drømmer vel alle om en barnefri tilværelse innimellom, men det er langt ifra det og til å ønske at barna ikke fantes.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2820608.ece