Vi ønsker oss et barn til... tror vi

[Gjest sjøstjerna]

Du mener at det å få nr tre vil være en sjanse å ta? Vet en det først når man har fått barnet? Er det da man finner ut om det var feil?

Jeg mener at man kan lure på om man er ferdig i 2009 Og så utsette det å få barn. For deretter vite at NÅ er man ferdig feks i 2012.

[morsan]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2820608.ece

Godt poeng:

''Kanskje det å erkjenne overfor barnet sitt at barnet ikke er den eneste kilden til din lykke i livet, ikke er ditt ett og alt, faktisk kan frigjøre barnet? Å skulle bære ansvaret for hele livsgrunnlaget til sin mor kan være en forferdelig tung byrde å bære, enten de små har naturlig brede skuldre eller har fått utlevert beskyttende skulderputer i en eller annen form. ''

[AAA]

Alle kjenner jo selv om de er ferdig. Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.

Så du mener at alle som vurderer å få barn nr 3, 4, eller hva det måtte være pr definisjon bør få dette barnet, (hvis de kan og får det til da..hehe..) Lurer man på å prøve å få et barn til så er det samme som å ha bestemt seg for at det vil man ha?

Det tror ikke jeg. Jeg tror at man kan vurdere noe, tenke seg om og så kan beslutningen gå begge veier, Så står man for det man har bestemt seg for rett og slett. Ikke noe anger involvert.

[Gjest ViViola]

Nå vet vi vel ikke hvor tette, eller hvor gamle barna til trådstarter er, men jeg synes ofte jeg ser følgende: Famile har to barn med to - tre års mellomrom. Når barna er rundt 7-8 finner familien ut at det ville være hyggelig med en til. Da skjer ofte følgende: De to eldste barna har sine ønsker og behov, og i helgene drar far i svømmehallen, slalåmbakken, akebakken, sykkeltur etc etc med de to eldste - mens mor er hjemme med baby/lite barn. Det er vanskelig å finne på aktiviteter som alle synes er morsomme. I feriene blir det ikke enklere etterhvert. De store barna vil ha opplevelsesferier mens minsten vil til Legoland... Selvfølgelig setter jeg det på spissen her, men likevel... Som ViViola har vi valgt å få to - de er med tre års mellomrom - snart 6 og 9. For oss er det helt uaktuelt med flere nå. Når det er sagt, alle må finne ut hva som passer best for dem!

''Når barna er rundt 7-8 finner familien ut at det ville være hyggelig med en til. Da skjer ofte følgende: De to eldste barna har sine ønsker og behov, og i helgene drar far i svømmehallen, slalåmbakken, akebakken, sykkeltur etc etc med de to eldste - mens mor er hjemme med baby/lite barn. Det er vanskelig å finne på aktiviteter som alle synes er morsomme. I feriene blir det ikke enklere etterhvert. De store barna vil ha opplevelsesferier mens minsten vil til Legoland...''

Det der er større problem enn folk tenker over i utgangspunktet, tror jeg, særlig dette med feriene. Da har man gjerne en forventning om at alle skal kose seg og ha det bra, og ikke minst være sammen. Det er ikke så greit når det er stor aldersforskjell.

[Gjest en litt annen vinkling]

Tja, jeg synes det virker som om en av de største årsakene til at foreldre stresser og strekker seg i alle retninger, nettopp er disse forventningene om å være superforeldre som deg og dine meningsfeller er så snare med å dele med oss andre.

Ikke rart det blir mange slitne foreldre, når de er livredde for ikke å strekke til, og dermed ikke klarer å velge bort enkelte aktiviteter og prioriteter i hverdagen.

Folk bør rett og slett senke skuldrene og kravene litt.

Jeg flirer litt når jeg leser svaret ditt. Du føler deg angrepet av slike som meg? Har jeg sagt hva jeg har av antall barn eller hvordan mitt hus er? For alt du vet så har jeg kanskje mange barn og massevis av rot og støv?!

Jeg har hele tiden i mine innlegg skrevet at mitt svar er en annen vinkling av spørsmålet om man skal ha flere barn eller ei. Og hvis man lukker øynene for realiteten som mange føler på når man stresser rundt i løpet av uka for at hver dag skal gå som smurt for alle, både foreldre og små og store barn, ja, da er man jo litt naiv.

Selvsagt er man glad for de barna man får, men barna trenger en mor og far som er oppegående og fulle av energi mye av tiden slik at også minstemann i familien kan nyte godt av dette godet som "alle" førstefødte barn opplever. Dette har ingenting med om det er nr. 2-3 eller 4 barn. Hver og en må ta denne avgjørelsen selv, men også være bevisst hvor mye mer arbeid det blir med en person til i familien og ikke bare den romantiske idyllen man har som kjernefamilie.

[Gjest ViViola]

Alle kjenner jo selv om de er ferdig. Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.

''Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.''

Vi var ferdige, vi, selv om vi vurderte en til. Vi har ikke angret den beslutningen.

[Mrs. Wallace]

he he.

Kanskje burde man tatt bilder av ymist anna også? Vi har jo snakket om Pondus før, og dette får meg til å huske på en stripe der Beate holder en annens baby og får stjerner i blikket og spør Pondus innbydende om de ikke skal få en til. Da drar han frem et bilde av en totalt utslitt kone med 3 uker gml baby og minner henne på at hennes kallenavn på han på den tiden var "Satan"...;-)

Hahaha, ja, den stripa er skikkelig preventiv.

Og den litt lengre stripa (halvside) hvor Beate (fru pondus) har en komplett drittdag med babyen, som hiver egg på gulvet, bæsjer ut alle klær, hyler som besatt osv osv, og så møter hun en gammel dame som sier "ta vaaare på denne tiden". ;o)

[Mrs. Wallace]

Jeg blir irritert når noen sier det.

Jeg vet om mange som angrer på de barna de fikk. Noen angrer på at de i det hele tatt fikk barn, andre angrer på nummer to, tre eller fire. Det er så utrolig behagelig å late som om foreldre aaaaldri føler det slik, men det er faktisk mange som gjør det.

Lengre ned sier du: "Om man er usikker, så er man ikke ferdig med å få barn." For noe tull. Jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn, men det kan fremdeles være verdens største feiltrinn om jeg plutselig vingler mot å få flere.

Veldig betimelig kommentar, Glimtipper. Det er litt for lettvint å slenge rundt seg med sånne plattheter som om de var vedtatte og almengyldige sannheter.

[Mrs. Wallace]

Som en som er yngst av tre og som dertil absolutt ikke var planlagt, burde jeg vel si: Go for it! :-)

Ellers har jeg ikke så mye råd å komme med, utover at du får kjenne på magefølelsen om dette er noe du virkelig vil. Vil du det, så tror jeg du orker det også. Men er det noe du går med på fordi det er en slags forventning utenfra om at du bør få barn nr 3, burde du tenke deg om en gang til.

Jeg synes alle barn burde bli født fordi foreldrene har lyst på ett barn (til), ikke fordi det gir det "riktige" antallet eller fordi det å få en til akkurat nå gir den "riktige" aldersforskjellen osv.

Uansett - lykke til med det dere velger:-) Begge valg er helt OK.

''Jeg synes alle barn burde bli født fordi foreldrene har lyst på ett barn (til), ikke fordi det gir det "riktige" antallet eller fordi det å få en til akkurat nå gir den "riktige" aldersforskjellen osv.''

Så innmari amen!

[Mrs. Wallace]

Dersom du vet du er ferdig- ja da er du ferdig.

Dersom du IKKE vet du er ferdig- da kan du være ferdig- eller ikke ferdig. Det vil tiden vise.

Nemlig.

[mariaflyfly]

Jeg blir irritert når noen sier det.

Jeg vet om mange som angrer på de barna de fikk. Noen angrer på at de i det hele tatt fikk barn, andre angrer på nummer to, tre eller fire. Det er så utrolig behagelig å late som om foreldre aaaaldri føler det slik, men det er faktisk mange som gjør det.

Lengre ned sier du: "Om man er usikker, så er man ikke ferdig med å få barn." For noe tull. Jeg er usikker på om jeg vil ha flere barn, men det kan fremdeles være verdens største feiltrinn om jeg plutselig vingler mot å få flere.

Helt enig med deg i det siste.

[Gjest mener nå jeg]

En blir visst aldri ferdig med å bekymre seg i følge min mor... Men så blir hun da heller aldri ferdig med å glede seg:o)

:-)

[Mrs. Wallace]

Jeg flirer litt når jeg leser svaret ditt. Du føler deg angrepet av slike som meg? Har jeg sagt hva jeg har av antall barn eller hvordan mitt hus er? For alt du vet så har jeg kanskje mange barn og massevis av rot og støv?!

Jeg har hele tiden i mine innlegg skrevet at mitt svar er en annen vinkling av spørsmålet om man skal ha flere barn eller ei. Og hvis man lukker øynene for realiteten som mange føler på når man stresser rundt i løpet av uka for at hver dag skal gå som smurt for alle, både foreldre og små og store barn, ja, da er man jo litt naiv.

Selvsagt er man glad for de barna man får, men barna trenger en mor og far som er oppegående og fulle av energi mye av tiden slik at også minstemann i familien kan nyte godt av dette godet som "alle" førstefødte barn opplever. Dette har ingenting med om det er nr. 2-3 eller 4 barn. Hver og en må ta denne avgjørelsen selv, men også være bevisst hvor mye mer arbeid det blir med en person til i familien og ikke bare den romantiske idyllen man har som kjernefamilie.

Nei, jeg føler meg slett ikke angrepet - mine skuldre er senkede og fine. Jeg har dessuten påpekt andre steder i tråden at slett ikke alle orker og klarer å få så mange barn at det gjør noe.

Men det er liten tvil om at sånne kommentarer som

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

etterfulgt av

''Faktisk burde man være det ja. Altfor mange barn lider litt i forhold til å få nok oppmerksomhet og hjelp og dårlig kosthold osv. av sine foreldre når man er mange i familien. ''

sender ut ganske klare signaler om at her skal ting være på stell til enhver tid for at folk skal kunne forsvare å ha barn. Vel, det finnes massevis av fantastiske foreldre som har hybelkaniner i krokene og tyr til halvfabrikata/ferdigmat av og til.

Jeg synes det er litt skummelt hvordan denne kulten av ortodokse curlingforeldre av og til setter standard for hva godt foreldreskap innebærer, og faktisk tror de klarer å måle andres foreldre-egenskaper ut fra ting som hybelkaniner og toro.

Og man trenger ikke lete langt i omgivelsene for å finne foreldre som har dårlig samvittighet for de mest uvesentlige ting, nettopp på grunn av denslags, og nærmest føler de gir ungene sine narkotika dersom de tyr til toro en dag. Se bare på innlegget litt over her, hvor en mor legger ned ganske mye energi i brødvalget til barnet.

Den gyldne middelvei er åpenbart ikke så farbar lenger, for alle.

[morsan]

Hahaha, ja, den stripa er skikkelig preventiv.

Og den litt lengre stripa (halvside) hvor Beate (fru pondus) har en komplett drittdag med babyen, som hiver egg på gulvet, bæsjer ut alle klær, hyler som besatt osv osv, og så møter hun en gammel dame som sier "ta vaaare på denne tiden". ;o)

LOL, den har jeg ikke sett, men kan glatt forestille meg den.:-)

[morsan]

''Jeg synes alle barn burde bli født fordi foreldrene har lyst på ett barn (til), ikke fordi det gir det "riktige" antallet eller fordi det å få en til akkurat nå gir den "riktige" aldersforskjellen osv.''

Så innmari amen!

:-)

[morsan]

Dersom du vet du er ferdig- ja da er du ferdig.

Dersom du IKKE vet du er ferdig- da kan du være ferdig- eller ikke ferdig. Det vil tiden vise.

Helt enig!

[Mrs. Wallace]

LOL, den har jeg ikke sett, men kan glatt forestille meg den.:-)

Jeg hadde den på oppslagstavla på kjøkkenet ganske lenge. )

[morsan]

''Når barna er rundt 7-8 finner familien ut at det ville være hyggelig med en til. Da skjer ofte følgende: De to eldste barna har sine ønsker og behov, og i helgene drar far i svømmehallen, slalåmbakken, akebakken, sykkeltur etc etc med de to eldste - mens mor er hjemme med baby/lite barn. Det er vanskelig å finne på aktiviteter som alle synes er morsomme. I feriene blir det ikke enklere etterhvert. De store barna vil ha opplevelsesferier mens minsten vil til Legoland...''

Det der er større problem enn folk tenker over i utgangspunktet, tror jeg, særlig dette med feriene. Da har man gjerne en forventning om at alle skal kose seg og ha det bra, og ikke minst være sammen. Det er ikke så greit når det er stor aldersforskjell.

Det samme kan gjelde selv om aldersforskjellen mellom hvert barn ikke er så stor, men man får mange av dem. En venninne fikk 4 med ca 2-2,5 års mellomrom mellom hvert barn. Det eldste barnet var ganske stort før enn det var slutt på stadige nye graviditeter, babyer, ammeperioder etc slik at foreldrene orket f eks en skitur sammen med barna.

[filiokus81]

Hahaha, ja, den stripa er skikkelig preventiv.

Og den litt lengre stripa (halvside) hvor Beate (fru pondus) har en komplett drittdag med babyen, som hiver egg på gulvet, bæsjer ut alle klær, hyler som besatt osv osv, og så møter hun en gammel dame som sier "ta vaaare på denne tiden". ;o)

Haha!! Sånn har jeg følt meg noen ganger )

*humre*

[black wealch]

''Selv synes jeg ikke at småbarnstiden er verst, opplever at større barn tar mye mer av tiden vår enn når de var små. Det er mye som skjer med skole, fritidsordning, fritidsaktiviteter, ikke minst lekser som må følges opp grundig jo lengre opp i skoletrinnet som de kommer.''

Litt uenig med deg der. Ikke tvil om at større barn krever mer tid og oppfølging, men de krever ikke 110% av din oppmerksomhet hele tiden du er i samme hus som dem. Man kan ha det hyggelig sammen på en helt annen måte og faktisk også ha hyggelig samvær der man gjør ulike ting.

Veldig enig med deg!

Før når de var mindre så jeg fram til de var i seng, og kunne få litt "voksentid". Nå gjør det meg ingenting at de er oppe like lenge som meg. Ganske koselig faktisk med familiekos på lørdagskvelden :-)