Vi ønsker oss et barn til... tror vi

[Elis31]

Vi har valgt å stoppe etter to barn, jeg har vært veldig i tvil mens mannen min er helt sikker på at han ikke vil ha fler. Sånn sett var det ikke noe vanskelig valg. Men jeg kjenner meg godt igjen i de tankene du har om dette.

Jeg husker at når jeg hadde bare ett barn, så opplevde jeg det som altoppslukende. Jeg hadde jo bare det ene barnet, likevel tok det all min tid. Så kom andremann, og det gikk helt greit. Hjemmets rutiner er allerede tilpasset det å ha barn, så det gikk mye lettere enn jeg hadde trodd.

Derfor innbiller jeg meg at hvis vi hadde fått ett barn til så ville det også gått helt greit. Rent praktisk måtte vi kanskje vurdert å kjøpe en større bil. Men ellers tror jeg det ville gått helt fint, det går mest på innstillingen.

De eldste barna blir jo stadig større, og i motsetning til hva andre her sier, så syns jeg det er "piece of cake" å ha større barn sammenliknet med en smårolling. Mye kjøring til aktiviteter ja, men når man er to foreldre så går det greit.

Hvert enkelt barn får kanskje litt mindre oppmerksomhet fra foreldrene, og kanskje man må redusere litt på fritidsaktiviteter for å få kabalen til å gå opp. Men samtidig får barna noe annet av stor betydning for resten av livet: Et søsken.

Ikke hør på dem som mener toro-middager og støvdotter tilsier at man ikke bør få flere barn. Hvis man skal vente til man er den perfekte forelder før man kan tillate seg å få barn, så bli det neppe født mange barn her i verden ;-)

Jeg tror litt på at veien blir til når man går, og det er ikke bare barna som lærer av oss, vi lærer av å ha barn og vi utvikler oss som mennesker mens vi er sammen med barna våre. Det er en gjensidig prosess :-)

Flott innlegg kaffepiken! Kunne ikke vært mer enig.

[Elis31]

Som du skriver, dette er jo en avgjørelse som dere, og bare dere kan ta.

Min erfaring og tanker rundt dette er:

Hadde ting vært anneledes, verden vært litt som før, ting ligget litt bedre til rette så kunne jeg nok tenkt meg mange barn. Ser for meg tre, fire sønner som det minste

Men verden er ikke så enkel i dag på alle områder, vi jobber gjerne begge foreldre, det er barnehager, skole, fritidsaktiviteter, ferier, familietid, partid, ting koster penger osv. osv.

Vi tok avgjørelsen for et par år siden at vi ikke skulle ha flere barn. Vi har to. Hadde vi fått et barn til f.eks. for to år siden så hadde vi sittet med en toåring i dag og med ti år i mellom siste og nest siste. Vi skulle altså som modne foreldre hatt små barn i en del år til, og dette hadde selvsakt forendret vår familiesituasjon.

Vi har valgt å bli ved de to vi har. Disse skal jo følges opp videre i livet også, vi ønsker å hjelpe litt til i fremtiden ol. Og ikke minst så ønsker vi å kunne ta litt ekstra vare på dem nå i tenårene og kunne kose oss på ferier og med ting som passer oss alle siden vi ikke har helt små barn.

Ungene begynner å bli veldig selvstendige. Det betyr at vi har mye tid til oss som par også. Og ikke minst til egne interesser. Det er godt å ha mens en selv er ung. Jeg føler at vi alle har en større mulighet nå til å realisere oss selv, drive med interesser og ha tid til å late seg og slappe av.

Det er viktig det også vet du, vi har jo bare et liv

Så jeg skjønner de som ønsker seg tre og fire barn, og fler. Skulle som sakt gjerne hatt en skokk selv. Men vi har tatt vurderingen utfra hva som passer den familien vi er pr.nå og da har vi funnet ut at detter er det som er riktig for oss. Og jeg ser jo at livet er veldig annerledes nå enn hva det ville ha vært med en et, to, treåring i hus.

(Vi har heller det liggende åpent til at hvis vi savner fler barn, og har tid og energi senere i livet så vil vi ta til oss fosterbarn.)

Gode argumenter for de som vil være fornøyde med de de barna de har

[Elis31]

Nei, jeg føler meg slett ikke angrepet - mine skuldre er senkede og fine. Jeg har dessuten påpekt andre steder i tråden at slett ikke alle orker og klarer å få så mange barn at det gjør noe.

Men det er liten tvil om at sånne kommentarer som

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

etterfulgt av

''Faktisk burde man være det ja. Altfor mange barn lider litt i forhold til å få nok oppmerksomhet og hjelp og dårlig kosthold osv. av sine foreldre når man er mange i familien. ''

sender ut ganske klare signaler om at her skal ting være på stell til enhver tid for at folk skal kunne forsvare å ha barn. Vel, det finnes massevis av fantastiske foreldre som har hybelkaniner i krokene og tyr til halvfabrikata/ferdigmat av og til.

Jeg synes det er litt skummelt hvordan denne kulten av ortodokse curlingforeldre av og til setter standard for hva godt foreldreskap innebærer, og faktisk tror de klarer å måle andres foreldre-egenskaper ut fra ting som hybelkaniner og toro.

Og man trenger ikke lete langt i omgivelsene for å finne foreldre som har dårlig samvittighet for de mest uvesentlige ting, nettopp på grunn av denslags, og nærmest føler de gir ungene sine narkotika dersom de tyr til toro en dag. Se bare på innlegget litt over her, hvor en mor legger ned ganske mye energi i brødvalget til barnet.

Den gyldne middelvei er åpenbart ikke så farbar lenger, for alle.

Enig!

Jeg tror ikke nødvendigvis et støvfritt hjem, og hjemmelaget middag hver dag, er en oppskrift på at et barn har det bra. Først og fremst kommer kjærlighet.

[Elis31]

Du får informere oss, om hva det blir til

Personlig har jeg vurdert dette i mange år, men vi har aldri funnet overskuddet. Nå angrer jeg på at vi ikke bare hoppet i det tidligere. Nå er aldersforskjellen på evt søsken ganske stor. Selv om jeg tror at et barn til vil være en berikelse for hele familien. I tillegg føler jeg at det vil være vanskeligere å jobbe deltid nå, som jeg tror er best for barnet når det er 1 år.

[Liliaceae]

Det der har du veldig rett i.

Sønnen min går i klasse med to gutter som er "tredjebarn" (sikkert flere også, men foreldrene til disse to har vi kjent helt siden vi alle begynte å få barn for 18 år siden).

Spesielt det ene foreldreparet er sjefsnedskjærere på alt fra kaffe på foreldremøtene til bursdagsfeiringer. Ingenting er nødvendig, alt kan droppes eller reduseres til omtrent null. Syng én bursdagssang i året for alle i klassen, liksom.

Det er jo selvfølgelig litt sant, jeg er selv utstyrt med lav dilldallfaktor og har intet ønske om å lage altfor mye kos og barnehagetøys rundt f.eks. enhver høytid, når barna har blitt så store. Men det får være måte på - de yngste har også fortjent å få være barn og få litt oppmerksomhet.

Nå påstår jeg på ingen måte at alle foreldre med mer enn to barn, blir sånn. Men jeg tror man gjør lurt i å være litt bevisst på det - det er ikke minstens feil at man har sett fjakstentusen Luciaopptog allerede...

Enig med deg laban.

Viktig at også at barna som ikke er førstemann, får sin del av oppmerksomheten. Foreldre må kunne vise samme begeistring og engasjement for ALLE barna sine.

[Gjest allegodetingertre]

Her var det mange skeptiske to-barnsforeldre som har svart.....

Jeg har fått tre og er superfornøyd

Første barn sa jeg ja til delvis fordi mannen maste, og barn "måtte man jo ha" (forventningspress).

Andre barn sa jeg ja til delvis fordi den første "måtte jo få søsken" (forventningspress).

Først ved nummer tre fikk jeg anledning til selv å kjenne et inderlig, dyptfølt ønske om et nytt barn. Da hadde vi latt det gå litt lengre tid, og det var ikke lenger var noe forventningspress. Bare kos!!

Jeg er selvfølgelig like glad i alle tre og har gjort mitt beste i mammarollen fra dag èn. Men babylengselen med nr. 3 er fin å ha opplevd. Ingen fare for at den siste får mindre oppmerksomhet enn de første her i gården. Hun er jo hele familiens kosedokke Og rutinene går av seg selv. Nå kunne jeg egentlig bare ha fortsatt og fortsatt, hehe. Men tid, økonomi og helse sier at "fabrikken" må stenge.

Mitt råd er å vente litt hvis dere er usikre. Se om dere får mer eller mindre lyst etter at det har gått noen måneder. Eller hva med å gjøre et eksperiment: trekk lodd, og kjenn etter hva du innerst inne håper står på lappen like før du åpner den....

[trollemor;o)]

''Iom at de lurer på å få nr tre så er de ikke helt ferdige.''

Vi var ferdige, vi, selv om vi vurderte en til. Vi har ikke angret den beslutningen.

Så bra:o)

[Gjest prust]

Vi har tre barn, Og jeg er veldig glad for at vi har en "ungeflokk"og ikke bare to. Selvsagt krever det mer enn med to barn, men det gir også mye.

Lillesøster lærer mye av storesøknene, og de to store (særlig eldstemann) synes lillesøster er veldig søt og grei, og han er flink til å leke med henne.

Det ER unektelig en utfordring å gi dem nok individuell tid, men vi prøver så godt vi kan, og vi er mye sammen alle fem i helgene - på sykkeltur, på ski, slalåm, i skogen, sammen med andre vennefamilier, i kirka osv - og vi setter pris på hverandre som en familie.

Vi har lenge vurdert å få nr fire, men har kommet frem til at tre er passelig for oss.

[Gjest ViViola]

Det samme kan gjelde selv om aldersforskjellen mellom hvert barn ikke er så stor, men man får mange av dem. En venninne fikk 4 med ca 2-2,5 års mellomrom mellom hvert barn. Det eldste barnet var ganske stort før enn det var slutt på stadige nye graviditeter, babyer, ammeperioder etc slik at foreldrene orket f eks en skitur sammen med barna.

Helt klart. Nå er det jo ikke slik at man alltid skal gjøre alle superlykkelige, men det kan nok bli litt traurigt om hele familien skal være sammen hele tiden i 3-4 uker når det slike forhold.

På en annen side - man vet jo ikke om man får unger med like interesser om man får dem tett, selv om sjansen for å finne noe i riktig målgruppe er større.

Heldigvis har vi mennesker en tendens til å være fornøyd der vi er - med de ungene vi har. :-)

[morsan]

Helt klart. Nå er det jo ikke slik at man alltid skal gjøre alle superlykkelige, men det kan nok bli litt traurigt om hele familien skal være sammen hele tiden i 3-4 uker når det slike forhold.

På en annen side - man vet jo ikke om man får unger med like interesser om man får dem tett, selv om sjansen for å finne noe i riktig målgruppe er større.

Heldigvis har vi mennesker en tendens til å være fornøyd der vi er - med de ungene vi har. :-)

''Heldigvis har vi mennesker en tendens til å være fornøyd der vi er - med de ungene vi har. :-)''

Vel talt! :-)

[Gjest ViViola]

''Har man kun ett barn, har man ofte muligheten til å prioritere endel andre ting i tillegg til barnepass, så dagene kan virke svært travle allikevel.''

Tja, det kommer vel an på. Det har ihvertfall vært påfallende hvor mye mer min søster med tre barn har benyttet seg av barnevakt enn oss med kun ett barn. Jeg har selv observert henne fortelle barna at de skal ha barnevakt den kvelden, hvilket har blitt møtt med jubel. De har jo hverandre, og har derfor godtatt barnevakter som de ikke kjenner så godt.

Mitt barn har derimot lettere følt seg "forlatt" ved å bli alene hjemme med barnevakt, så vi har ikke benyttet oss særlig av det, faktisk bare to ganger utenom bruk av familie eller overnatting hos venner, og begge gangene var det en assistent fra barnehagen.

''Jeg har selv observert henne fortelle barna at de skal ha barnevakt den kvelden, hvilket har blitt møtt med jubel.''

Sukk, slik er mine også. Og jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er så morsomt! ;-) I dag, senest, spurte minstemor om de ikke snart kunne ha "Per Barnevakt" på besøk igjen, for nå var det så lenge siden. Så - fredag skal mor og far ut! :-)

[Gjest ViViola]

''Heldigvis har vi mennesker en tendens til å være fornøyd der vi er - med de ungene vi har. :-)''

Vel talt! :-)

Jeg glimter da til. En sjelden gang.

;-)

[morsan]

''Jeg har selv observert henne fortelle barna at de skal ha barnevakt den kvelden, hvilket har blitt møtt med jubel.''

Sukk, slik er mine også. Og jeg er ikke helt sikker på om jeg synes det er så morsomt! ;-) I dag, senest, spurte minstemor om de ikke snart kunne ha "Per Barnevakt" på besøk igjen, for nå var det så lenge siden. Så - fredag skal mor og far ut! :-)

*S*

[Gjest ViViola]

Nei, jeg føler meg slett ikke angrepet - mine skuldre er senkede og fine. Jeg har dessuten påpekt andre steder i tråden at slett ikke alle orker og klarer å få så mange barn at det gjør noe.

Men det er liten tvil om at sånne kommentarer som

''Lettvindte middager og hybelkaniner allerede ved to barn skulle kanskje bety at dere har mer enn nok med å holde tritt med to barn?''

etterfulgt av

''Faktisk burde man være det ja. Altfor mange barn lider litt i forhold til å få nok oppmerksomhet og hjelp og dårlig kosthold osv. av sine foreldre når man er mange i familien. ''

sender ut ganske klare signaler om at her skal ting være på stell til enhver tid for at folk skal kunne forsvare å ha barn. Vel, det finnes massevis av fantastiske foreldre som har hybelkaniner i krokene og tyr til halvfabrikata/ferdigmat av og til.

Jeg synes det er litt skummelt hvordan denne kulten av ortodokse curlingforeldre av og til setter standard for hva godt foreldreskap innebærer, og faktisk tror de klarer å måle andres foreldre-egenskaper ut fra ting som hybelkaniner og toro.

Og man trenger ikke lete langt i omgivelsene for å finne foreldre som har dårlig samvittighet for de mest uvesentlige ting, nettopp på grunn av denslags, og nærmest føler de gir ungene sine narkotika dersom de tyr til toro en dag. Se bare på innlegget litt over her, hvor en mor legger ned ganske mye energi i brødvalget til barnet.

Den gyldne middelvei er åpenbart ikke så farbar lenger, for alle.

Nå tror jeg ikke det er så mange foreldre som opplever en toromiddag som narko, da, og jeg tror vel heller at "hybelkaniner og toromiddager" var et bilde mer enn en realitetsforklaring.

Men nok om det.

Jeg er delvis enig med "en litt annen vinkling", jeg da, for det er nok endel foreldre som med hell kunne/burde brukt litt tid på å tenke over hva det faktisk innebærer å ha 3-4-5-6 barn. Ikke bare at det er hyggelig å være gravid/amme/ha permisjon, men også tenkt litt mer på hvordan man faktisk skal fikse hverdagen.

Som de fleste andre har jeg opplevd flerebarnsfamilier som fungerer kjempefint, og også de som ikke fungerer så bra. Og det er klart at jo flere barn man har, som skal være med på ulike ting, jo mer planlegging må til. Og det kan være smart å ha gjort seg noen tanker om på forhånd, ikke sant?

Jeg tror ikke det er så mange småbarnsfamilier som _ikke_ bruker Toro minst 1 gang i uka. Jeg tror heller ikke at det er særlig mange familier som ikke finner hybelkaniner. MEN: Det bør være et varsku om man har Toro 6 dager i uka, og om man må kjempe mot hybelkaninene for å komme på do.

Kjenner man at man ikke greier å få unna det man ønsker (og hva man ønsker er ulikt!) når man har 1 eller 2 barn, så er det ingenting som tyder på at man greier det noe mer når man får fler.

[morsan]

Jeg tenker ikke nødvendigvis på bruken av barnevakt.

Men forskjellen i hva som kreves av foreldrene for å ta vare på barna sine selv.

Er man to foreldre med kun ett barn, så kan man lettere bytte mellom ansvar og "fritid" siden det holder med en voksen til å passe barnet, og den andre dermed kan tenke på seg selv.

Og når det ene barnet f.eks sover, - så er det faktisk ro i huset.

Har man derimot 2 (små) barn, blir det ofte til at man tar ansvaret for et barn hver, og muligheten til proiritere seg selv blir mere begrenset.

Selvom et barn sover, er kanskje det andre barnet våkent, og må passes og engasjeres.

Har man så 3 barn, så er det ikke engang alltid nok å være to voksne for å gi hjelp eller oppmerksomhet. Det vil ofte være et barn som "venter på sin tur" selvom begge foreldre allerede er fullt opptatt.

I tillegg kommer selvsagt innlysende ting som at det genereres desto mere husarbeid som klesvask og rot, og ikke minst, logistikk og organisering, for å få kabalen til å gå opp.

Hvis det i tillegg er en viss alders-spredning på barna, kreves det mange hensyn for å ta for ivareta alles interesser. Og som forelder er man bundet i adskillig flere år enn de som har ett barn, eller to ganske tett.

Jeg har ikke noe problem med å se at "totalpakka" med hva man må gjøre blir større jo flere barn man har.

Men jeg merker jo at folk som har flere har en tendens til å tro at f eks jeg bruker like lite/mye tid på mitt ene barn som de gjør på en av tre (eller to eller fire). Kanskje nettopp fordi vi ikke har noen "som venter på tur" så fortsetter man å bruke tid, f eks vet jeg at vi bruker lenger tid på prat/lesing på senga enn enkelte bekjente gjør på tre barn tilsammen.

Det kan være ganske irriterende å høre folk påstå at å ha ett barn er som å ha ingen, når det eller de andre barna er borte en stund. ;-) Forskjellen er jo at deres ene barn da er vant til å bli "neglisjert" i større grad enn vårt, og kanskje også dertil setter pris på den midlertidige stillheten i huset på en annen måte enn den som alltid har huset "for seg selv".

Det komiske er forresten at når man har ett barn er det like krtikkverdig de positive som de negative sidene ved det. Så det som sies i denne tråden om å passe på å se barn godt nok og gi dem den oppmerksomheten de fortjener osv gjelder dessverre ikke alltid for enebarn...;-)

Ja, ja, det var en aldri så liten avsporing, men jeg måtte bare få det ut. :-)

[morsan]

Jeg glimter da til. En sjelden gang.

;-)

Falsk beskjedenhet;-)

[Mrs. Wallace]

Nå tror jeg ikke det er så mange foreldre som opplever en toromiddag som narko, da, og jeg tror vel heller at "hybelkaniner og toromiddager" var et bilde mer enn en realitetsforklaring.

Men nok om det.

Jeg er delvis enig med "en litt annen vinkling", jeg da, for det er nok endel foreldre som med hell kunne/burde brukt litt tid på å tenke over hva det faktisk innebærer å ha 3-4-5-6 barn. Ikke bare at det er hyggelig å være gravid/amme/ha permisjon, men også tenkt litt mer på hvordan man faktisk skal fikse hverdagen.

Som de fleste andre har jeg opplevd flerebarnsfamilier som fungerer kjempefint, og også de som ikke fungerer så bra. Og det er klart at jo flere barn man har, som skal være med på ulike ting, jo mer planlegging må til. Og det kan være smart å ha gjort seg noen tanker om på forhånd, ikke sant?

Jeg tror ikke det er så mange småbarnsfamilier som _ikke_ bruker Toro minst 1 gang i uka. Jeg tror heller ikke at det er særlig mange familier som ikke finner hybelkaniner. MEN: Det bør være et varsku om man har Toro 6 dager i uka, og om man må kjempe mot hybelkaninene for å komme på do.

Kjenner man at man ikke greier å få unna det man ønsker (og hva man ønsker er ulikt!) når man har 1 eller 2 barn, så er det ingenting som tyder på at man greier det noe mer når man får fler.

Du ser sikkert forbeholdene jeg tar i begynnelsen av innlegget. Men jeg reagererte på det innlegget, ja. Det blir så kategorisk, og da klør det i sette-ting-på-spissen-genet mitt.

[Gjest ViViola]

Du ser sikkert forbeholdene jeg tar i begynnelsen av innlegget. Men jeg reagererte på det innlegget, ja. Det blir så kategorisk, og da klør det i sette-ting-på-spissen-genet mitt.

:-)

[laban]

Jeg hadde den på oppslagstavla på kjøkkenet ganske lenge. )

Vet du, det hadde vi også. Da minstemann var liten.

[laban]

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2820608.ece

Hmm - det er jeg som har skrevet kommentaren "Senk kravene" i debatten som fulgte etter den artikkelen.

Jeg synes forventningene om at man skal være helt på topp på alle fronter hele tiden, har tatt av så det holder.