biltur med baby

[Gjest Aimabel]

Hvordan ordner man det på greiest mulig måte? Jeg kan ikke se for meg hvordan vi skal klare å få den lille villmannen til å sitte rolig i fem timer som det tar å kjøre dit vi skal. Kan det hjelpe å kjøre avgårde etter leggetid og håpe på at han sover så godt som hele veien, for så å svippe han over i seng når vi komer frem? Eller må vi stoppe hver time og så bruke åtte timer på denne turen? Foreløpig har vi bare kjørt med han en time av gangen og i våken tilstand er det bare hyl og skrik. Jeg lurer på om vi må vente med sånne lange bilturer....

[Lillemus]

Å kjøre på natten (etter barnets leggetid) er et godt, gammelt triks for å overleve lengre bilturer. )

[morsan]

Det er nok lurest å satse på at så mye som mulig av tiden i bil skjer mens barnet sover. Vi la opp kjøreturer etter sivertider på dagen, evt om kvelden og så vippe til sengs, som du sier.

Ulempen ved sistnevnte er at man kan risikere at barnet IKKE sover videre når man kommer frem, men tvert i mot er meget opplagt for å være våken i timesvis!

Ellers kan det være lurt at en voksen sitter bak og er "på hugget" slik at man kan unngå de verste situasjonen før de oppstår.

[Gjest Aimabel]

Det er nok lurest å satse på at så mye som mulig av tiden i bil skjer mens barnet sover. Vi la opp kjøreturer etter sivertider på dagen, evt om kvelden og så vippe til sengs, som du sier.

Ulempen ved sistnevnte er at man kan risikere at barnet IKKE sover videre når man kommer frem, men tvert i mot er meget opplagt for å være våken i timesvis!

Ellers kan det være lurt at en voksen sitter bak og er "på hugget" slik at man kan unngå de verste situasjonen før de oppstår.

Ja, det er det jeg bekymrer meg for. Det å kjøre bil er heller ingen garanti for at han sover, så vi _kan_ risikere mange timers spetakkel, selv om vi kjører etter leggetid. Spesielt nå når det er lyst så sent. Kan godt hende han vil bli veldig våken når vi skal lege han over også ja!

[Gjest Aimabel]

Å kjøre på natten (etter barnets leggetid) er et godt, gammelt triks for å overleve lengre bilturer. )

Pleier de sove hele tiden da? Eller blir det for uvant å sove i bilsete? Vi bruker fortsatt babysete så han ligger omtrent. Hva med når de skal over i seng? Pleier det gå greit?

[Gjest Ulvinnen]

For oss fungerte det dårlig å kjøre om natten når barna var små.

De sovnet ikke, ble bare overtrøtte og grinete.

Så vi la opp til hyppige pauser. Og ja, det tok sin tid å komme frem.

[Mrs. Wallace]

Unger er veldig forskjellige, så det er vanskelig å gi noe særlig klart svar.

Noen synes det fungerer veldig bra å dra avgårde rett før ungenes leggetid, sette dem i bilen i pysj og la dem sove. Faren er at ungene er lysvåkne når de voksne er framme og trenger søvn, så hvis dere velger en sånn løsning og er to voksne, kan det være greit at den ene voksne også sover litt i bilen, for sikkerhets skyld.

Andre har unger som sover dårlig i bil, og da er det av og til rett og slett nødvendig å legge opp bilturen deretter: Dra på dagtid, beregne veeeldig mye tid og ta ekstra pauser både titt og ofte. Så lenge man beregner for det, og tar det som en tur, kan det gå uten at man blir spik, hakke gæern. ;o)

Vår eldstemann kunne puttes i en bil og sitte musestille leenge, enten han sov eller var våken. Men med minstemor har vi faktisk droppet lengre turer med bil i et par års tid, fordi hun er altfor krevende (les: et sant helvete) å ha i bilen. Dermed har vi rett og slett takket nei til ting som involverer kjøring over ca halvannen time. Heldigvis har det ikke vært veldig viktige ting vi har måttet reise til.

[Lillemus]

Pleier de sove hele tiden da? Eller blir det for uvant å sove i bilsete? Vi bruker fortsatt babysete så han ligger omtrent. Hva med når de skal over i seng? Pleier det gå greit?

Går helt fint! )

[mariaflyfly]

Å kjøre på natten (etter barnets leggetid) er et godt, gammelt triks for å overleve lengre bilturer. )

Det har alltid funka utmerket her også.

[Onsdag1365380628]

Min erfaring er den at det går greiest å kjøre så langt som er forsvarlig før man tar pause, i den hensikt å gjøre kjøredagen kortest mulig. Å stoppe hver halvtime sliter ut både foreldre og barn og kan gjøre det hele vanskeligere. Kjør mens ungen er mett og fornøyd og legg heller inn en litt lengre pause med avslapping og mat. Oftest går det bedre en man trodde på forhånd. Jeg er ikke tilhenger av for mye dikkedarier mens vi kjører bil, det syns jeg fører til mer sutring. Lykke til med turen.

[cizz]

Min erfaring er den at det går greiest å kjøre så langt som er forsvarlig før man tar pause, i den hensikt å gjøre kjøredagen kortest mulig. Å stoppe hver halvtime sliter ut både foreldre og barn og kan gjøre det hele vanskeligere. Kjør mens ungen er mett og fornøyd og legg heller inn en litt lengre pause med avslapping og mat. Oftest går det bedre en man trodde på forhånd. Jeg er ikke tilhenger av for mye dikkedarier mens vi kjører bil, det syns jeg fører til mer sutring. Lykke til med turen.

Enig med du:-) Vi kjører dit vi skal uavhengig av sutring fra ungene.... høres kanskje litt ubarmhjertig ut, men tror ikke man vinner noe på å la dem bestemme alt hele tiden heller. Kjempeviktig å gi gode pauser selvsagt, og la det man kan være på barnas premisser!

Vi er ganske "erfarne" langtur-kjørere, hadde vår første langtur med barn (110 mil en vei) da eldste var 4-5 mnd. Siste langtur vi hadde var også 110 mil, i sommer, da var eldste nesten fire og minste var 1,5. Vi planlegger etapper på ca to timer, har funnet ut at det er passe. hender det blir 1,5 time, men som regel går 2 timer helt greit. Da har vi gode stopper på rundt en halvtime, og fokuserer på at ungene får rørt seg mest mulig (eller ligget flatt eller blitt holdt ordentlig oppe mens de var bittesmå selvsagt). Det er ikke noe problemå gjennomføre to sånne etapper i løpet av en dag. Og på den tredje etappen (når alt annet er oppbrukt av bøker/leker/kjeks osv) DA tar vi fram dvd-spilleren og lar dem se på film siste etappe. Lenger enn 6-7-timers kjøring syns vi blir for slitsomt i løpet av en dag, når man legger til pausene blir det fort en lang dag!

Vi skal kjøre samme distanse nå i påsken, nå er de 4,5 og 2 år. Det ville ikke falle meg inn å avlyse pga at de ikke helt likte å kjøre bil, da måtte de i såfall være veeeldig bilsyke.

Det er ikke noe problem å kjøre langt med en baby. Jeg hadde satset på å kjøre på dagen, det er tross alt da man som voksen er mest opplagt og det betyr mye det også! Men jeg vet om mange som kjører etter ungenes leggetid, det har vi prøvd men forkastet fordi alles døgnrytme ble helt snudd så det funket ikke for oss.

Riktig lykke til, og god tur!

[Gjest Aimabel]

Enig med du:-) Vi kjører dit vi skal uavhengig av sutring fra ungene.... høres kanskje litt ubarmhjertig ut, men tror ikke man vinner noe på å la dem bestemme alt hele tiden heller. Kjempeviktig å gi gode pauser selvsagt, og la det man kan være på barnas premisser!

Vi er ganske "erfarne" langtur-kjørere, hadde vår første langtur med barn (110 mil en vei) da eldste var 4-5 mnd. Siste langtur vi hadde var også 110 mil, i sommer, da var eldste nesten fire og minste var 1,5. Vi planlegger etapper på ca to timer, har funnet ut at det er passe. hender det blir 1,5 time, men som regel går 2 timer helt greit. Da har vi gode stopper på rundt en halvtime, og fokuserer på at ungene får rørt seg mest mulig (eller ligget flatt eller blitt holdt ordentlig oppe mens de var bittesmå selvsagt). Det er ikke noe problemå gjennomføre to sånne etapper i løpet av en dag. Og på den tredje etappen (når alt annet er oppbrukt av bøker/leker/kjeks osv) DA tar vi fram dvd-spilleren og lar dem se på film siste etappe. Lenger enn 6-7-timers kjøring syns vi blir for slitsomt i løpet av en dag, når man legger til pausene blir det fort en lang dag!

Vi skal kjøre samme distanse nå i påsken, nå er de 4,5 og 2 år. Det ville ikke falle meg inn å avlyse pga at de ikke helt likte å kjøre bil, da måtte de i såfall være veeeldig bilsyke.

Det er ikke noe problem å kjøre langt med en baby. Jeg hadde satset på å kjøre på dagen, det er tross alt da man som voksen er mest opplagt og det betyr mye det også! Men jeg vet om mange som kjører etter ungenes leggetid, det har vi prøvd men forkastet fordi alles døgnrytme ble helt snudd så det funket ikke for oss.

Riktig lykke til, og god tur!

"Vi kjører dit vi skal uavhengig av sutring fra ungene.... høres kanskje litt ubarmhjertig ut, men tror ikke man vinner noe på å la dem bestemme alt hele tiden heller. "

Mannen min forteller om milelange bilturer da han var liten, de kjørte og kjørte helt til han spydde :-) Uff, jeg får vel en annen verson av svigers, men det er sånn han husker det.