Hva gjør man med tenåringer som driver terror?

[Gjest huff for ett liv.......]

Datteren min er i opposisjon, 16 år og vet og kan alt. Dette har vart veldig lenge nå. Hun streber med å være voksen, noe hun ikke er. Har ikke tatt de beste valg i livet så lagt, men håper hun lærer etterhvert av sine feiltrinn. Har lett for å komme i konflikter med folk, da hun er dramaqueen. Hun har nå sluttet skolen, og ligger til langt på dag. Orker ikke komme seg opp for å få en jobb. har hjulpet henne med søknader og søkt på nytt skole til høsten. Vi har snakket med henne utallige ganger på en fornuftig måte, men avviser oss på alle plan. Sier alt er vår feil. Hun sier hun ikke trenger oss, og at hun skal ordne opp i sine egne problem, noe hun slett ikke gjør. Er lei vår innblanding. Har spurt om vi skal hjelpe henne til å få hjelp, noe hun slett ikke ønsker. Hun har bestemt seg for å ikke svare oss foreldre når vi snakker til henne, og slik er det nå. Det virker som om hun hater oss på alle plan. Skjønner jo at hormonene løper løpsk og at hun ikke har det så enkel. Vi har gitt henne en helt normal oppvekst og oppdragelsen og fått omsorg og kjærlighet. Hun nekter å spise middag, hun svarer ikke på meldinger vi sender, og tar ikke telefonen. Spør vi henne om noe svarer hun ikke. Kjenner tålmodigheten min begynner å ta slutt nå. Hva gjør en med en slik tenåringen som manipulerer og driver en form for psykisk terror med oss foreldre og lillesøster? Historien er nok mye lengre, men det var dagens sukk.

[laban]

Gikk hun ut av 10. klasse i 2008, slik at hun droppet ut av videregående eller aldri kom ordentlig i gang?

Det skal være en oppfølgingstjeneste for de som slutter på vgs og er mellom 16 og 18 år. Få noen andre til å engasjere seg i saken, hun er aller mest i opposisjon til dere foreldre. Kontakt skolen hun gikk på (enten det var ungdomsskole eller vgs) og forhør dere om hva som finnes, få dem til å innkalle henne eller fange henne opp på annen måte.

Ikke gi henne for mye penger, hun bør få seg en praksisjobb eller en skoleplass der de har mindre teori, slik at hun ikke kommer inn i vanen med å snu døgnet rundt.

[Gjest huff for ett liv.......]

Gikk hun ut av 10. klasse i 2008, slik at hun droppet ut av videregående eller aldri kom ordentlig i gang?

Det skal være en oppfølgingstjeneste for de som slutter på vgs og er mellom 16 og 18 år. Få noen andre til å engasjere seg i saken, hun er aller mest i opposisjon til dere foreldre. Kontakt skolen hun gikk på (enten det var ungdomsskole eller vgs) og forhør dere om hva som finnes, få dem til å innkalle henne eller fange henne opp på annen måte.

Ikke gi henne for mye penger, hun bør få seg en praksisjobb eller en skoleplass der de har mindre teori, slik at hun ikke kommer inn i vanen med å snu døgnet rundt.

Hun begynte på videregående høsten -08. Droppet av nå i februar -09. Vi har hatt flere møter med skolen, og de viser liten vilje til å hjelpe. Uheldigvis fikk hun en kontaktlærer hun ikke hadde kjemi med og ikke var villig til å tilrettelegge for henne. Har en følelse av at hun ble stigmatisert, da kontaktlærer ikke var samarbeidsvillig. Er klar over at det finnes en oppfølgingstjeneste, den har vi sagt vi ønsker kontakt med. Problemet er at dattera vår ikke ønsker noe som helst akkurat nå. Vi har også tenkt at en annen person må inn å hjelpe oss, men hvem er ikke godt å si. Vi har dessverre lite nettverk, og offentlig tjenesteapparat har ingen ressurser til oss, da det ikke er snakk om omsorgssvikt. De sier også at det ikke er noen ide å sende henne til en institusjon, da hun lett kan adoptere andre ungdommers dårlige adferd. Vi har ikke gitt henne særlig med penger i det siste. Hun er dessverre svært sta, og ingen tilnærminger ser ut til å virke på henne på nåværende tidspunkt.

Vi føler oss helt fastlåste.

Tusen takk for svar, det hjelper å dele frustrasjonen med noen iallefall.

[laban]

Hun begynte på videregående høsten -08. Droppet av nå i februar -09. Vi har hatt flere møter med skolen, og de viser liten vilje til å hjelpe. Uheldigvis fikk hun en kontaktlærer hun ikke hadde kjemi med og ikke var villig til å tilrettelegge for henne. Har en følelse av at hun ble stigmatisert, da kontaktlærer ikke var samarbeidsvillig. Er klar over at det finnes en oppfølgingstjeneste, den har vi sagt vi ønsker kontakt med. Problemet er at dattera vår ikke ønsker noe som helst akkurat nå. Vi har også tenkt at en annen person må inn å hjelpe oss, men hvem er ikke godt å si. Vi har dessverre lite nettverk, og offentlig tjenesteapparat har ingen ressurser til oss, da det ikke er snakk om omsorgssvikt. De sier også at det ikke er noen ide å sende henne til en institusjon, da hun lett kan adoptere andre ungdommers dårlige adferd. Vi har ikke gitt henne særlig med penger i det siste. Hun er dessverre svært sta, og ingen tilnærminger ser ut til å virke på henne på nåværende tidspunkt.

Vi føler oss helt fastlåste.

Tusen takk for svar, det hjelper å dele frustrasjonen med noen iallefall.

Prøv å få kontakt med oppfølgingstjenesten, forklar situasjonen og at noen andre personer enn dere foreldrene må inn i saken.

Ingen har noe å vinne på å vente med å sett inn ressurser til hun evt. kommer ut på skråplanet.

I mellomtiden, slutt å yte penger og service. Hun er voksen nok til å ta seg av alt det praktiske selv, og har tid nok så lenge hun ikke gjør noe. Bare gjør det klart at hun har "sagt opp" sin del av kontrakten (som er å jobbe eller gå på skole, eller i hvert fall gjøre noe som sikrer framtiden hennes), og da faller gjentjenestene deres bort.

[Gjest vis styrke]

Jeg ville sluttet å snakke til henne og totalt oversett henne.

Ikke løftet en eneste finger for å hjelpe henne med noe som helst.

Ikke vaske hennes tøy, lage mat til henne osv.

Ungdommer kan være uspiselig, men det er måte på hvor liten respekt man skal tåle, grunnet hormoner.

Hvis dere betaler for telefon, så slutt med det.

Ikke vis dere svake, og prøv å "knekke" henne, altså at hun til slutt må be dere om noe og da kan dere sette betingelsene.

Da har dere snudd maktbalansen, for det er vel egentlig det dette handler om.

[fillolin]

Prøv å få kontakt med oppfølgingstjenesten, forklar situasjonen og at noen andre personer enn dere foreldrene må inn i saken.

Ingen har noe å vinne på å vente med å sett inn ressurser til hun evt. kommer ut på skråplanet.

I mellomtiden, slutt å yte penger og service. Hun er voksen nok til å ta seg av alt det praktiske selv, og har tid nok så lenge hun ikke gjør noe. Bare gjør det klart at hun har "sagt opp" sin del av kontrakten (som er å jobbe eller gå på skole, eller i hvert fall gjøre noe som sikrer framtiden hennes), og da faller gjentjenestene deres bort.

Ja, da blir det sikkert hyggeligere framover... Jeg tror ikke ungdommer oppfører seg slik uten en grunn, jeg. Det trenger ikke bety at foreldrene har gjort noe feil, men et eller annet har blitt feil, og jeg tror iallefall ikke at det beste da er å se dette som en maktkamp eller byttehandel. Kanskje tror barnet også det, men det gjør jo egentlig bare saken verre...

[fillolin]

Jeg ville søkt hjelp, jeg, hos familievernkontor, psykiatrisk sykepleier i kommunen, oppfølgingstjenesten eller andre som er aktuelle der dere bor. Noe har åpenbart blitt for mye og for vanskelig for datteren deres. Det trenger ikke være deres "feil", men jeg tror hun likevel trenger deres bidrag for å komme videre. Det betyr ikke at dere skal finne dere i alt, men at dere må være tydelige på kjærlighet og omsorg, også når dere setter grenser for henne. Jeg tror ikke det er lett og noen ganger tenker jeg med spenning og beven på at det blir vår tur etterhvert.... Men likevel tror jeg en må holde fast ved at kjærlighet og respekt er det viktigste begge veier, å betrakte samlivet i familien som maktkamp/maktbalanse er sjelden av det gode, enten det nå gjelder mellom de voksne eller mellom voksne og barn. Har du lest noe av Jesper Juul? Jeg har funnet det veldig inspirerende og nyttig, både ift. egne barn og ellers. Kanskje kan det være noe for dere også? Ønsker dere alt godt og lykke til framover!

[Shadow 650]

Neida. Men noen skulle strammet henne opp. I dette tilfelle er det foreldrene som må stå hardt i.

Skaffe henne en jobb langt ute i huti-heia for en periode, med enkle levekår? ( -under trygge rammer, selvsagt.)

mvh

[Dorthe]

Bup?

[Gjest trdms]

Ja, da blir det sikkert hyggeligere framover... Jeg tror ikke ungdommer oppfører seg slik uten en grunn, jeg. Det trenger ikke bety at foreldrene har gjort noe feil, men et eller annet har blitt feil, og jeg tror iallefall ikke at det beste da er å se dette som en maktkamp eller byttehandel. Kanskje tror barnet også det, men det gjør jo egentlig bare saken verre...

hei jeg har 5 barn og min 14 åring er litt lik henne.

etter ferien begynte fordypet han seg i PSP spillet og ble ekkel og stygg i munn, spiste bare det som passet ham osv.

spillet ble inndratt (vet fra før at dette er grunnen)

han spurte når han fikk det tilbake og jeg sa, når vi synes du svare oss bedre og er snillere mot oss og søsken.

jeg vet at søsken ikke alltid er morsomme, men der var svaret.

det gikk uker og han roet seg ned og de siste dagene ville han hjelpe med oppvaskmaskine til og med.

han fikk igjen spillet og nå begrenser han det litt selv.

så man må sette hardt mot hardt.

jeg ser at min kan begynne slik om 2 år også og han vil ikke få noen telfonkort eller penger om han ikke går i skole eller jobber.

og som en over her sa, de er gamle nok til å lage mat og vaske selv om de ikke vil gjøre noe.

slutt å sy puter under armene på de, det lønner seg ikke, vi gjør de en bjørnetjeneste

[frosken]

Det er utrolig slitsomt å være foreldre i en slik fase, og så det neppe spesielt ok å være henne heller for tiden. Har hun fått ny skoleplass til høsten? I såfall så hadde jeg forsøkt å ha litt våpenhvile nå i ferien, under forutsetning av at hun skal forsøke å få til skolen til høsten. Synes også at oppfølgningstjenesten eller tilsvarende bør følge henne opp når skoleåret begynner, slik at hun kan få sortert vanskelige situasjoner umiddelbart og dermed unngå å komme på etterskudd.

Lykke til med resten av sommeren:-)

[frosken]

Det er utrolig slitsomt å være foreldre i en slik fase, og så det neppe spesielt ok å være henne heller for tiden. Har hun fått ny skoleplass til høsten? I såfall så hadde jeg forsøkt å ha litt våpenhvile nå i ferien, under forutsetning av at hun skal forsøke å få til skolen til høsten. Synes også at oppfølgningstjenesten eller tilsvarende bør følge henne opp når skoleåret begynner, slik at hun kan få sortert vanskelige situasjoner umiddelbart og dermed unngå å komme på etterskudd.

Lykke til med resten av sommeren:-)

Hei,

Ser nå at jeg svarte på noe du skrev i mars. Håper uansett at de siste månedene har blitt bedre.

[Ysah]

Prøv å få kontakt med oppfølgingstjenesten, forklar situasjonen og at noen andre personer enn dere foreldrene må inn i saken.

Ingen har noe å vinne på å vente med å sett inn ressurser til hun evt. kommer ut på skråplanet.

I mellomtiden, slutt å yte penger og service. Hun er voksen nok til å ta seg av alt det praktiske selv, og har tid nok så lenge hun ikke gjør noe. Bare gjør det klart at hun har "sagt opp" sin del av kontrakten (som er å jobbe eller gå på skole, eller i hvert fall gjøre noe som sikrer framtiden hennes), og da faller gjentjenestene deres bort.

Gode ràd. Tror det er bra à bruke ordet "kontrakt", det kan hjelpe henne à se mer objektivt pà situasjonen, à forstà at ikke bare hun men ogsà de voskne rundt har bàde rettigheter og plikter og at det mà et samspill til for at livet i fellesskap skal kunne fungere.

Tror ogsà hun rett og slett mà fà fokuset litt bort fra seg selv og fatte at andre enn henne har behov.