Klassekompis mistet faren - hva sier/gjør vi?

[caprice]

Jeg må innrømme at jeg er skikkelig dårlig på slike vonde og triste situasjoner: Datteren vår har en klassekompis som nettopp mistet faren sin. Det er ufattelig trist og vondt. Familien bor ikke langt unna oss, og selvom datteren vår ikke har mye med denne eleven å gjøre vet jeg at vi vil dumpe borti både han og moren i nærmeste fremtid.

Det er sikkert ingen fasit svar på hva man sier og gjør, men er det noen som har litt erfaring å dele her? Jeg vil ikke være den som skygger banen og trekker meg unna om jeg ser dem på gaten nemlig...

[trollemor;o)]

Kjøp en blomster, gå bort og kondoler. På denne måten slipper du å dumpe borti og ikke være forberedt.

Hva skal man si i slike situasjoner? Vanskelig, men det viktigste er at du viser omtanke. Si at du ikke helt vet hva du skal si, men at du føler med den og at du syns det er utrolig trist.

I tillegg kan du si at dersom de trenger hjelp i form av barnevakt el så må hun ikke være redd for å spørre. (Hvis det er greit for dere da)

En ting en IKKE skal si er: "jaja, livet må gå videre" eller, "jaja, det er vel en mening med det."

[Helmi]

Trollemor har skrevet mye klokt i svaret sitt.

Jeg har dessverre opplevd å miste min mann og mine barns far.

Det jeg vil råde deg til, er å ikke si "bare si ifra om det er noe vi kan hjelpe deg med". Det er UTROLIG vanskelig og belastende for en i dyp sorg å måtte be om hjelp. TILBY hjelp, spør om det er noe du kan gjøre, alt fra å handle inn til å lage en middag til familien som du tar bort til dem.

Alt for mange sa til meg "bare spør" - og da hadde de liksom gjort sitt. Siden jeg ikke klarte å spørre (bare det å ta en telefon kunne være uoverkommelig den første tiden) så uteble også hjelpen.

Det kan i tillegg være vanskelig for den sørgende å se selv hva andre kan hjelpe en med.

Og: vær der for dem også etter de første ukene. Det er først etter begravelsen det virkelig vanskelige begynner: å leve vidrere uten mann/far...

[fillolin]

Jeg synes også det er et godt råd å gå til dem med noe, gjerne hjemmebakst eller noe annet spiselig, det viser omtanke og så kan det faktisk være et poeng å gi noe som kan friste appetitten litt, har både opplevd å få slik oppmerksomhet og selv gi det i lignende situasjoner. Hvis det virker som de vil ha besøk er det greit å gå inn, men sannsynligvis er det like bra å bare levere, prate litt og så gå. Gå dit heller igjen etter en stund, eller kanskje det passer å ha denne kompisen litt i tankene framover når dere skal finne på noe og har plass til et ekstra barn? Jeg vet ikke hvor gamle ungene er, men barn er ofte "på og av" i sorgen. Det betyr både at barnet har behov for glede, avveksling og opplevelser selv om sorgen ennå er ny og at det kan være godt for mor å få litt tid alene til seg og sine følelser og behov. Hvis det er en spesiell ting dere er flinke til og som trengs hos denne familien, f.eks. hagearbeid eller hundelufting, går det jo an å tilby seg å hjelpe med noe slikt også, men på dette området er det vel viktig at en er følsom slik at de ikke opplever motsatt av det som er ment. Fint at du vil gjøre noe, synes jeg.

[Gjest tankefull hilsen]

Trollemor har skrevet mye klokt i svaret sitt.

Jeg har dessverre opplevd å miste min mann og mine barns far.

Det jeg vil råde deg til, er å ikke si "bare si ifra om det er noe vi kan hjelpe deg med". Det er UTROLIG vanskelig og belastende for en i dyp sorg å måtte be om hjelp. TILBY hjelp, spør om det er noe du kan gjøre, alt fra å handle inn til å lage en middag til familien som du tar bort til dem.

Alt for mange sa til meg "bare spør" - og da hadde de liksom gjort sitt. Siden jeg ikke klarte å spørre (bare det å ta en telefon kunne være uoverkommelig den første tiden) så uteble også hjelpen.

Det kan i tillegg være vanskelig for den sørgende å se selv hva andre kan hjelpe en med.

Og: vær der for dem også etter de første ukene. Det er først etter begravelsen det virkelig vanskelige begynner: å leve vidrere uten mann/far...

''Alt for mange sa til meg "bare spør" - og da hadde de liksom gjort sitt. ''

Dette rådet skal jeg legge meg på hjertet. Har sikkert sagt noe lignende selv, så det var veldig godt å få høre hvordan det oppfattes fra "andre siden".

Håper du og dine har det bra i dag.