Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Har en rolig, sjenert jente som nærmer seg 6 år. Utad er hun et "prakteksempel" av et barn som oppfører seg slik man skal. Gjør hun noe litt galt i bhg som hun ikke pleier så lar dem henne holde på fordi hun aldri gjør noe ut av seg ellers.

Her hjemme har vi mildt sagt et helvete! Ingen ville tro det om dem ikke fikk se det med egne øyne. Alt er galt! Små bagateller som hvilken truse hun skal ha (de går i rompa), strømpebukser(de har tråder inni seg som hun klipper vekk), buksene sitter ikke som de skal..ja jeg kunne holdt på i evigheter.

Dette er jo noe man ikke har tid til å holde på med, og vi har ofte ikke rukket ting fordi hun holder på slik. Vi har da latt være å dra og fått henne til å forstå at det er en konsekvens av hennes oppførsel og hun har virkelig ønsket å reise på disse tingene.

Men allikevel fører det ikke til bedring.

En annen ting er at hun kan kler av seg klærne sine, for det er "dumme drittklær". Så ender det med at når hun begynner å fryse blir hun liggende på gulvet og skrike og vræle. "Jeg fryser, jeg fryser". Det er ikke å få henne til å forstå at hun må ha på de klærne vi kommer med, hun blir liggende der å skrike.

Hun skriker, slenger i dører, og til slutt når sinnet går over så er hun egentlig veldig lei seg.

Hardt mot hardt er vel løsningen, men jeg har ikke mulighet til å bære henne fysisk (sykdom) noe som føles frustrerende for meg.

Jeg er til tider helt utslitt og dette tærer på, jeg blir så sint at jeg blir urasjonell, sier og gjør ting jeg absolutt ikke bør.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hadde jeg enda fått henne til å forstå, men det går ikke inn.

Hva gjør jeg?

[frosken]

Det du beskriver vedr. overfølsomhet i forhold til klær, er noe man ser hos en del barn. Det kan ha med en reell overfølsomhet i huden å gjøre.

Hva med å snakke med fastlegen om situasjonen,og evt. få en henvisning til BUP for en vurdering?

[Gjest bare en tanke]

Hvordan har jenta det i barnehagen da? Er hun trygg og har venner der? Jeg tenker bare kan det ha noen sammenheng at hun er sjenert og innadvendt i barnehagen? Kan hun ah frustrasjon fordi hun ikke får uttrykkt seg nok, blir sett nok i barnehagen og så kommer denne frustrasjonen ut, når hun er hjemme blandt dere hun er trygg på? Har du snakket med barnehagen om at hun har en adferd som er veldig ulik hjemme og der?

[Gjest høstløv]

Det du beskriver vedr. overfølsomhet i forhold til klær, er noe man ser hos en del barn. Det kan ha med en reell overfølsomhet i huden å gjøre.

Hva med å snakke med fastlegen om situasjonen,og evt. få en henvisning til BUP for en vurdering?

Hun trenger ikke henvisning til BUP, for overfølsomhet i huden, det er ikke psykisk betinget, men en reel følelse.

Jeg har hatt overfølsom hud i alle mine leveår, og foreldrene mine forteller om at da jeg var et par år, kledde jeg helt av meg før jeg la meg til å sove. Ennå så greier jeg ikke å ha skrukker på klærne inntil kroppen, og nattøyet og lakenet skal være helt uten skrukker, ellers greier jeg ikke å sove.

Jeg liker heller ikke å bli tatt på eller å bli strøket over huden, til min manns store fortvilelse. Håret på hodet gjør også vondt, hvis det blir gredd den feile veien.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Det du beskriver vedr. overfølsomhet i forhold til klær, er noe man ser hos en del barn. Det kan ha med en reell overfølsomhet i huden å gjøre.

Hva med å snakke med fastlegen om situasjonen,og evt. få en henvisning til BUP for en vurdering?

Vet du nå gråter jeg snart, for hun har vært slik i hele sitt liv. Selv før hun kunne snakke! Er det virkelig noen som har så overfølsom hud? Det er noe slik jeg har hatt mistanke om, og jeg har derfor til tider tatt hensyn til det.

Sokkene må være rett på og alt skal være riktig hvis ikke står hun å vrir seg og skriker som om hun har vondt.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Hun trenger ikke henvisning til BUP, for overfølsomhet i huden, det er ikke psykisk betinget, men en reel følelse.

Jeg har hatt overfølsom hud i alle mine leveår, og foreldrene mine forteller om at da jeg var et par år, kledde jeg helt av meg før jeg la meg til å sove. Ennå så greier jeg ikke å ha skrukker på klærne inntil kroppen, og nattøyet og lakenet skal være helt uten skrukker, ellers greier jeg ikke å sove.

Jeg liker heller ikke å bli tatt på eller å bli strøket over huden, til min manns store fortvilelse. Håret på hodet gjør også vondt, hvis det blir gredd den feile veien.

Vet du nå gråter jeg snart, for hun har vært slik i hele sitt liv. Selv før hun kunne snakke! Er det virkelig noen som har så overfølsom hud? Det er noe slik jeg har hatt mistanke om, og jeg har derfor til tider tatt hensyn til det. Sokkene må være rett på og alt skal være riktig hvis ikke står hun å vrir seg og skriker som om hun har vondt.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Hvordan har jenta det i barnehagen da? Er hun trygg og har venner der? Jeg tenker bare kan det ha noen sammenheng at hun er sjenert og innadvendt i barnehagen? Kan hun ah frustrasjon fordi hun ikke får uttrykkt seg nok, blir sett nok i barnehagen og så kommer denne frustrasjonen ut, når hun er hjemme blandt dere hun er trygg på? Har du snakket med barnehagen om at hun har en adferd som er veldig ulik hjemme og der?

Det er helt klart også et problem at hun har mange ting hun bærer på fordi hun ikke tør å være seg selv blandt andre.

[Lillemus]

Nysgjerrige truser er det verste som finnes - kjøp hipsters til henne så er dere forhåpentligvis kvitt det problemet! )

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Hun trenger ikke henvisning til BUP, for overfølsomhet i huden, det er ikke psykisk betinget, men en reel følelse.

Jeg har hatt overfølsom hud i alle mine leveår, og foreldrene mine forteller om at da jeg var et par år, kledde jeg helt av meg før jeg la meg til å sove. Ennå så greier jeg ikke å ha skrukker på klærne inntil kroppen, og nattøyet og lakenet skal være helt uten skrukker, ellers greier jeg ikke å sove.

Jeg liker heller ikke å bli tatt på eller å bli strøket over huden, til min manns store fortvilelse. Håret på hodet gjør også vondt, hvis det blir gredd den feile veien.

Men kan man allikevel glemme det noen ganger? For det går litt opp og ned.

I det siste har vi forsøkt å flytte fokuset over på andre ting og overse det uten særlig hell.

I dag fikk hun forøvrig litt kvae på hendene sine og gikk helt i spinn. Det hjalp ikke å vaske hendene og hun bet på dem i fortvilelse.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Nysgjerrige truser er det verste som finnes - kjøp hipsters til henne så er dere forhåpentligvis kvitt det problemet! )

Hipsters gnager i lysken..nemlig

[Gjest høstløv]

Vet du nå gråter jeg snart, for hun har vært slik i hele sitt liv. Selv før hun kunne snakke! Er det virkelig noen som har så overfølsom hud? Det er noe slik jeg har hatt mistanke om, og jeg har derfor til tider tatt hensyn til det. Sokkene må være rett på og alt skal være riktig hvis ikke står hun å vrir seg og skriker som om hun har vondt.

Ja, jeg sitter her og bare tar meg på oversiden av hendene, og bare de små hårene beveger seg, så føler jeg irritasjon.

Klærne skal sitte helt rett, og det er ikke alle slags stoffer, jeg greier å ha inn mot huden. Bomull er bra, men mange slags kunststoffer greier jeg ikke bruke, for da får huden ikke puste.

Jeg greier ikke å ha på meg lag på lag med klær, slik det er moderne for tiden, for da kommer det lett skrukker imellom lagene og da blir jeg irritert.

Jeg husker fra jeg var barn og foreldrene kledde på meg, så måtte jeg alltid rette på klærne, for at de skulle sitte helt rett på meg, slik at det ikke var skrukker f.eks. når undertøyet ble puttet ned i strømpebukser eller langbukser og sådanne ting.

[Lillemus]

Hipsters gnager i lysken..nemlig

Såpass. 8-åringen her (jente) vil ikke ha annet enn hipsters og boksere for tiden. 10-åringen (gutt) har brukt bare boksere i flere år og nekter så mye som å se på en truse.

[Gjest høstløv]

Men kan man allikevel glemme det noen ganger? For det går litt opp og ned.

I det siste har vi forsøkt å flytte fokuset over på andre ting og overse det uten særlig hell.

I dag fikk hun forøvrig litt kvae på hendene sine og gikk helt i spinn. Det hjalp ikke å vaske hendene og hun bet på dem i fortvilelse.

Det forstår jeg godt, for kvae kan ikke vaskes bort.

Jeg har forøvrig heller aldri kunnet bruke neglelakk, for det gjør ondt i neglene, jeg har følelser igjennom neglene også.

Jeg har tatt hull i ørene som voksen, men jeg har måttet gi opp å bruke øredobber, for det gjorde vondt, og jeg har aldri hørt om andre, som har fått vondt av å ha hull i ørene.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Ja, jeg sitter her og bare tar meg på oversiden av hendene, og bare de små hårene beveger seg, så føler jeg irritasjon.

Klærne skal sitte helt rett, og det er ikke alle slags stoffer, jeg greier å ha inn mot huden. Bomull er bra, men mange slags kunststoffer greier jeg ikke bruke, for da får huden ikke puste.

Jeg greier ikke å ha på meg lag på lag med klær, slik det er moderne for tiden, for da kommer det lett skrukker imellom lagene og da blir jeg irritert.

Jeg husker fra jeg var barn og foreldrene kledde på meg, så måtte jeg alltid rette på klærne, for at de skulle sitte helt rett på meg, slik at det ikke var skrukker f.eks. når undertøyet ble puttet ned i strømpebukser eller langbukser og sådanne ting.

Men hvordan kan jeg hjelpe henne med det?

Vi har jo ikke tid til å leve slik, og kan man klare å rette fokus over på noe annet? For jeg syns det virker slik noen ganger, det varierer litt hvilke truser og klær generelt som er "godkjent".

Hun har alltid vært slik at når hun kommer i bhg eller er innendørs vil hun kun gå i strømpebukse og trøye.

[Lillemus]

Det forstår jeg godt, for kvae kan ikke vaskes bort.

Jeg har forøvrig heller aldri kunnet bruke neglelakk, for det gjør ondt i neglene, jeg har følelser igjennom neglene også.

Jeg har tatt hull i ørene som voksen, men jeg har måttet gi opp å bruke øredobber, for det gjorde vondt, og jeg har aldri hørt om andre, som har fått vondt av å ha hull i ørene.

''Det forstår jeg godt, for kvae kan ikke vaskes bort.''

Joda, man tar en liten smørklatt og bruker den som såpe og kvaen forsvinner som bare det. )

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Det forstår jeg godt, for kvae kan ikke vaskes bort.

Jeg har forøvrig heller aldri kunnet bruke neglelakk, for det gjør ondt i neglene, jeg har følelser igjennom neglene også.

Jeg har tatt hull i ørene som voksen, men jeg har måttet gi opp å bruke øredobber, for det gjorde vondt, og jeg har aldri hørt om andre, som har fått vondt av å ha hull i ørene.

Det må jo være forferdelig å ha slik overfølsom hud.

Men hvordan kan jeg finne ut om det virkelig er det hun har og ikke at hun er vrang til tider?

Syns du det høres ut som om følsomheten hennes er reel?

Vet at hun er nøye når hun kler seg i bhg også, og hun bruker lang tid for alt skal være rett. Klarer ikke at sokker og votter sklir ned og lager klumper.

[frosken]

Hun trenger ikke henvisning til BUP, for overfølsomhet i huden, det er ikke psykisk betinget, men en reel følelse.

Jeg har hatt overfølsom hud i alle mine leveår, og foreldrene mine forteller om at da jeg var et par år, kledde jeg helt av meg før jeg la meg til å sove. Ennå så greier jeg ikke å ha skrukker på klærne inntil kroppen, og nattøyet og lakenet skal være helt uten skrukker, ellers greier jeg ikke å sove.

Jeg liker heller ikke å bli tatt på eller å bli strøket over huden, til min manns store fortvilelse. Håret på hodet gjør også vondt, hvis det blir gredd den feile veien.

Slik overfølsomhet er av og til et ledd i et mer omfattende problemstilling, og dersom fastlegen vurderer det å være dette, så vil henvisning til BUP være relevant tiltak.

[frosken]

Vet du nå gråter jeg snart, for hun har vært slik i hele sitt liv. Selv før hun kunne snakke! Er det virkelig noen som har så overfølsom hud? Det er noe slik jeg har hatt mistanke om, og jeg har derfor til tider tatt hensyn til det.

Sokkene må være rett på og alt skal være riktig hvis ikke står hun å vrir seg og skriker som om hun har vondt.

Jeg kjenner en 9 åring som alltid har hatt det slik, og hvor starten på dagen ofte har vært et mareritt for hele familien. Det har vært svært vanskelig å finne klær som hun aksepterer, men det har blitt noe bedre etterhvert som hun har blitt eldre.

[Gjest Sinna snart 6 åring]

Slik overfølsomhet er av og til et ledd i et mer omfattende problemstilling, og dersom fastlegen vurderer det å være dette, så vil henvisning til BUP være relevant tiltak.

Hva slags problemstilling kan det dreie seg om?

Det er en del bokstavpsykdom i familien, på begge sider. Dette er også noe jeg er veldig ops på å se etter.

Tror også hun har en del frustrasjon fordi hun ikke er seg selv annet enn hjemme, noe jeg også kjenner igjen fra min barndom. Men hun er enda mer ekstrem.

[Elis31]

Det må jo være forferdelig å ha slik overfølsom hud.

Men hvordan kan jeg finne ut om det virkelig er det hun har og ikke at hun er vrang til tider?

Syns du det høres ut som om følsomheten hennes er reel?

Vet at hun er nøye når hun kler seg i bhg også, og hun bruker lang tid for alt skal være rett. Klarer ikke at sokker og votter sklir ned og lager klumper.

Når du sier at hun har hatt det siden før hun kunne snakke, samt har så mye fokus på det synes jeg det høres ut som det er ganske så reelt. Uten at jeg har noe erfaring med dette overhodet.