Overnattingsbesøk med omgangssyke

[miia]

Er det mulig...?

Jeg hadde nok vært sær, og henta ungen tvert! Om ikke det hadde hjulpet for å "begrense skadene", så hadde det i hvert fall hjulpet på irritasjonen min...

[tzatziki1365380058]

"Jeg er av de som synes det er for mye hysteri rundt omgangssyke"

Mulig det. Forige påske hadde vi runden her i huset, jeg var ikke ute på en hel UKE. Nei takk. Etter det tillater jeg meg å være en smule hysterisk. (Sel om jeg føler det er nedlatende å bli kalt hysterisk fordi jeg ikke ønsker å tilbringe en uke på skåla.)

Tja, fra jeg var 10 til jeg var 35 hadde jeg omgangssyke minimum 2 ganger i året, og uten unntak i "verste variant". Jeg synes jeg er temmelig kvalifisert til å mene noe om omgangssyke.

Man dør ikke av en uke "over skåla", og omgangssyke er en del av livet som det ikke er noen grunn til å hyle opp om. Virusene finnes overalt, og man kan bli smittet over alt. Det er ekkelt, vondt og ubekvemt, og det er det.

At man tar hensyn til andre, er en helt annen sak. Som sagt synes jeg det var helt uhørt at sønnen til trådstarter ble invitert på overnatting uten at de informerte om at det var sykdom i huset. Det ville jeg synes uansett. men enda verre er det jo at de gjør sånt før ei tid da mange skal ha fri.

[Gjest minnah]

Tja, fra jeg var 10 til jeg var 35 hadde jeg omgangssyke minimum 2 ganger i året, og uten unntak i "verste variant". Jeg synes jeg er temmelig kvalifisert til å mene noe om omgangssyke.

Man dør ikke av en uke "over skåla", og omgangssyke er en del av livet som det ikke er noen grunn til å hyle opp om. Virusene finnes overalt, og man kan bli smittet over alt. Det er ekkelt, vondt og ubekvemt, og det er det.

At man tar hensyn til andre, er en helt annen sak. Som sagt synes jeg det var helt uhørt at sønnen til trådstarter ble invitert på overnatting uten at de informerte om at det var sykdom i huset. Det ville jeg synes uansett. men enda verre er det jo at de gjør sånt før ei tid da mange skal ha fri.

"Jeg synes jeg er temmelig kvalifisert til å mene noe om omgangssyke"

joa, men selv om du synes en uke på skåla er helt greit, er det ikke alle som mener det samme. Så jeg synes ikke du skal stemple andre som hysteriske bare fordi du selv ikke har samme mening.

Sånn.

[alwaysme]

"Jeg synes jeg er temmelig kvalifisert til å mene noe om omgangssyke"

joa, men selv om du synes en uke på skåla er helt greit, er det ikke alle som mener det samme. Så jeg synes ikke du skal stemple andre som hysteriske bare fordi du selv ikke har samme mening.

Sånn.

Signerer!!!!

[Lotte :o)]

Jeg er av de som synes det er for mye hysteri rundt omgangssyke - selv om jeg vel er den jeg vet om som har hatt mest av det på så lenge jeg kan huske. Får alt. Men det går jo over, er en bagatell, om enn fryktelig ubehagelig mens det står på.

Men i DETTE tilfellet hadde jeg blitt kjempesur, rett og slett. Invitere folk til et hus med omgangssyke uten å fortelle det, og til og med rett før påske - DET synes jeg er helt utrolig!

Jeg hadde likevel ikke hentet barnet. Ungen min ville syntes det var grusomt pinlig om jeg hadde gjort det, og skaden er sikkert allerede skjedd. (Nå kan dere jo ha flaks å slippe unna, da).

Men jeg hadde sagt fra når jeg hentet ungen, ja - om hva jeg mente om sånt. Synes det er helt uakseptabel oppførsel!

Det er ingen bagatell å få smitten i hus. Vi har stort sett gått glipp av hele mars måned pga omgangssyke, og vi er 5 i husstanden.

[tzatziki1365380058]

"Jeg synes jeg er temmelig kvalifisert til å mene noe om omgangssyke"

joa, men selv om du synes en uke på skåla er helt greit, er det ikke alle som mener det samme. Så jeg synes ikke du skal stemple andre som hysteriske bare fordi du selv ikke har samme mening.

Sånn.

Jeg har ingen problem med å skjønne at folk synes det er fælt å få omgangssyke i hus, altså. Det ER fælt.

Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". På samme måte som forkjølelse og vannkopper. Jeg var i høyeste grad hysterisk når det gjaldt omgangssyke en periode, fordi jeg alltid ble så syk selv - men vi fikk det jo ikke noe mindre av den grunn. Det er rett og slett en sykdom som sjelden lar seg kontrollere, så det eneste fornuftige er å slappe av, følge hygieneregler, og la det stå til. Vi har i alle fall fått det mye bedre med den filosofien, og ikke blir vi noe sykere, heller. Faktisk tvert i mot, uten at jeg skjønner hvorfor.

Men det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, og vi oppsøker heller ikke situasjoner hvor vi vet at det er stor risiko for smitte dersom vi kan unngå¨det. (Men skole og barnehage kan jo ikke unngås). Og som sagt, synes jeg det er temmelig utrolig at folk inviterer på besøk uten å orientere om at "farangen" verserer.

[tzatziki1365380058]

[quote name=Lotte )' timestamp='1238923181' post='4126696]

Det er ingen bagatell å få smitten i hus. Vi har stort sett gått glipp av hele mars måned pga omgangssyke, og vi er 5 i husstanden.

Du får aldri meg til å mene noe annet enn at omgangssyke er en bagatell. En kjedelig bagatell, men en bagatell. Selv om det tar tid, og medfører lange fravær fra skole, jobb osv.

[morsan]

Du får aldri meg til å mene noe annet enn at omgangssyke er en bagatell. En kjedelig bagatell, men en bagatell. Selv om det tar tid, og medfører lange fravær fra skole, jobb osv.

Sett i forhold til kreft og hjertesykdommer blir både omgangssyke og alle andre ufarlige, men ubehagelige sykdommer bagateller.

Men det er ikke ensbetydende med at det oppleves som en bagaatell mens det stpr på!

[morsan]

Jeg har ingen problem med å skjønne at folk synes det er fælt å få omgangssyke i hus, altså. Det ER fælt.

Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". På samme måte som forkjølelse og vannkopper. Jeg var i høyeste grad hysterisk når det gjaldt omgangssyke en periode, fordi jeg alltid ble så syk selv - men vi fikk det jo ikke noe mindre av den grunn. Det er rett og slett en sykdom som sjelden lar seg kontrollere, så det eneste fornuftige er å slappe av, følge hygieneregler, og la det stå til. Vi har i alle fall fått det mye bedre med den filosofien, og ikke blir vi noe sykere, heller. Faktisk tvert i mot, uten at jeg skjønner hvorfor.

Men det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, og vi oppsøker heller ikke situasjoner hvor vi vet at det er stor risiko for smitte dersom vi kan unngå¨det. (Men skole og barnehage kan jo ikke unngås). Og som sagt, synes jeg det er temmelig utrolig at folk inviterer på besøk uten å orientere om at "farangen" verserer.

''Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". ''

Ikke alltid;-) Junior har hatt omgangssyke med oppkast én gang i sitt snart 12-årige liv.

[tzatziki1365380058]

Sett i forhold til kreft og hjertesykdommer blir både omgangssyke og alle andre ufarlige, men ubehagelige sykdommer bagateller.

Men det er ikke ensbetydende med at det oppleves som en bagaatell mens det stpr på!

Neida, det er slitsomt, fælt, vondt og ekkelt... Men likevel en bagatell

Det er mulig det er min meget omfattende erfaring "over skåla" som gjør at jeg har begynt å se sånn på det. Jeg orker ikke å innrette livet mitt for å kontrollere noe som ikke kan kontrolleres, og spesielt ikke når det faktisk er en bagatell. Stort sett blir vi IKKE syke i jul, påske osv. Og de gangene det vrikelig kommer ubeleilig, så overlever vi helt fint. Det er mye mer slitsomt å innrette hele livet på å grue seg til noe som kanskje skjer, og å prøve å unngå noe man ikke har herredømme over enn det er å "go with the flow" (bokstavelig talt). (Og det er den trangen til å kontrollere jeg mener bunner i et omgangssyke-hysteri)

Er blitt så innmari vis på mine eldre dager, serru (ørlite ironisk....)

[tzatziki1365380058]

''Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". ''

Ikke alltid;-) Junior har hatt omgangssyke med oppkast én gang i sitt snart 12-årige liv.

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

[morsan]

Neida, det er slitsomt, fælt, vondt og ekkelt... Men likevel en bagatell

Det er mulig det er min meget omfattende erfaring "over skåla" som gjør at jeg har begynt å se sånn på det. Jeg orker ikke å innrette livet mitt for å kontrollere noe som ikke kan kontrolleres, og spesielt ikke når det faktisk er en bagatell. Stort sett blir vi IKKE syke i jul, påske osv. Og de gangene det vrikelig kommer ubeleilig, så overlever vi helt fint. Det er mye mer slitsomt å innrette hele livet på å grue seg til noe som kanskje skjer, og å prøve å unngå noe man ikke har herredømme over enn det er å "go with the flow" (bokstavelig talt). (Og det er den trangen til å kontrollere jeg mener bunner i et omgangssyke-hysteri)

Er blitt så innmari vis på mine eldre dager, serru (ørlite ironisk....)

''Det er mye mer slitsomt å innrette hele livet på å grue seg til noe som kanskje skjer, og å prøve å unngå noe man ikke har herredømme over enn det er å "go with the flow" (bokstavelig talt). ''

Jeg er helt enig med deg i dette:-)

Men jeg synes likevel det er tankeløst å invitere noen på overnatting uten å gjøre oppmerksom på at andre i familien har omgangssyke. Spesielt når det er et av barna.

At man ikke sier fra at far i huset er snørrete, må være greit:-)

[morsan]

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

Jeg kaster sjelden opp selv, også der det ikke er virus med i bildet.

Husker da vi var barn og skulle ut på biltur. Den ene søsteren min kastet opp flere ganger underveis, hvilket jo selvsagt ble tatt mye hensyn til mht varslingsrutiner, plassering i bil, kjappe stopp ut for å spy osv.

Jeg satt imidlertid og var kvalm og led i stillhet, og var ofte blek og uvel opptil en time etter ankomst, mens hun var i fin form;)

Så ikke alltid en fordel at man har vanskelig for å kaste opp....;-/

[tzatziki1365380058]

''Det er mye mer slitsomt å innrette hele livet på å grue seg til noe som kanskje skjer, og å prøve å unngå noe man ikke har herredømme over enn det er å "go with the flow" (bokstavelig talt). ''

Jeg er helt enig med deg i dette:-)

Men jeg synes likevel det er tankeløst å invitere noen på overnatting uten å gjøre oppmerksom på at andre i familien har omgangssyke. Spesielt når det er et av barna.

At man ikke sier fra at far i huset er snørrete, må være greit:-)

Ja, jeg er også enig i at det er tankeløst å invitere til et hus med omgangssyke. Som sagt synes jeg generelt det er for mye hysteri, men i denne saken hadde jeg blitt forbanna, rett og slett. Dette er jo faktisk et tilfelle hvor man KUNNE kontrollert og unngått "smitteutsettelsen". Det er ingen som ønsker seg oppkast og magekramper dersom man kan unngå det.

[tzatziki1365380058]

Jeg kaster sjelden opp selv, også der det ikke er virus med i bildet.

Husker da vi var barn og skulle ut på biltur. Den ene søsteren min kastet opp flere ganger underveis, hvilket jo selvsagt ble tatt mye hensyn til mht varslingsrutiner, plassering i bil, kjappe stopp ut for å spy osv.

Jeg satt imidlertid og var kvalm og led i stillhet, og var ofte blek og uvel opptil en time etter ankomst, mens hun var i fin form;)

Så ikke alltid en fordel at man har vanskelig for å kaste opp....;-/

Hehe, min erfaring er forresten at det er verre å grue seg til å kaste opp enn det er å kaste opp. Når man er i gang, går det jo så å si av seg selv, til det er over. De siste galle-brekningene er jo ikke en fest, men...

Nå er jeg blitt så voksen at jeg kan finne på å provosere frem oppkast dersom jeg vet at det blir bedre/bra etterpå. Men det verste med omgangssyke, er jo at man blir bra bare ei kort stund. 20 minutter også er det like vondt igjen... Da foretrekker jeg den varianten jeg pleier å få nå; kvalm, men ikke grusomt over lengre tid, uten å kaste opp. For å gå i detaljer, mener jeg...

[morsan]

Hehe, min erfaring er forresten at det er verre å grue seg til å kaste opp enn det er å kaste opp. Når man er i gang, går det jo så å si av seg selv, til det er over. De siste galle-brekningene er jo ikke en fest, men...

Nå er jeg blitt så voksen at jeg kan finne på å provosere frem oppkast dersom jeg vet at det blir bedre/bra etterpå. Men det verste med omgangssyke, er jo at man blir bra bare ei kort stund. 20 minutter også er det like vondt igjen... Da foretrekker jeg den varianten jeg pleier å få nå; kvalm, men ikke grusomt over lengre tid, uten å kaste opp. For å gå i detaljer, mener jeg...

Ja, omgangssjuke er jo noe helt annet enn andre ting som gjør at man er kvalm. (Kan også inkludere svangerskapskvalme her - jeg var veldig kvalm, men kastet opp svær sjelden)

Men ellers er jeg enig med deg i at det ofte er bedre å fremkalle brekninger slik at man slutter å være kvalm.

[tzatziki1365380058]

Ja, omgangssjuke er jo noe helt annet enn andre ting som gjør at man er kvalm. (Kan også inkludere svangerskapskvalme her - jeg var veldig kvalm, men kastet opp svær sjelden)

Men ellers er jeg enig med deg i at det ofte er bedre å fremkalle brekninger slik at man slutter å være kvalm.

Don't get me started on svangerskapskvalme... !

Jeg har rett og slett levd et kvalmt liv til nå

[Gjest prust]

Hehe, min erfaring er forresten at det er verre å grue seg til å kaste opp enn det er å kaste opp. Når man er i gang, går det jo så å si av seg selv, til det er over. De siste galle-brekningene er jo ikke en fest, men...

Nå er jeg blitt så voksen at jeg kan finne på å provosere frem oppkast dersom jeg vet at det blir bedre/bra etterpå. Men det verste med omgangssyke, er jo at man blir bra bare ei kort stund. 20 minutter også er det like vondt igjen... Da foretrekker jeg den varianten jeg pleier å få nå; kvalm, men ikke grusomt over lengre tid, uten å kaste opp. For å gå i detaljer, mener jeg...

Har ikke lest hele denne kvalme tråden (urk) - men ville bare si til akkurat det du skrev her, at jeg synes det er pyton å være kvalm, og vil heller stikke fingeren langt ned i halsen for å få kastet opp, enn å være kvalm. Og det gjør jeg som regel hvis jeg er kvalm.

[Gjest prust]

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

Vi har også vært godt forskånet fra omgangssyke - kan bare huske én gang etter vi fikk barn, at vi fikk det alle sammen.

De siste gangene har det vært 1-2 personer i familien som har fått det - og de har stort sett vært syke 1-2 dager, og så var det over - og det har vel vært maks 1 gang pr år.

Heldigvis, sier jeg, for jeg synes det er pyton - men er forøvrig enig med deg at det hører med til livet.....

[morsan]

Don't get me started on svangerskapskvalme... !

Jeg har rett og slett levd et kvalmt liv til nå

*he he*

Jeg er ihvertfall glad for at man ikke alltid "arver" svangerskapsproblemene til sin mor;) Hun var kvalm i 9 full måneder - alle tre gangene.

Jeg var vel kvalm bare til cirka uke 14.