Overnattingsbesøk med omgangssyke

[Gjest prust]

Jeg kaster sjelden opp selv, også der det ikke er virus med i bildet.

Husker da vi var barn og skulle ut på biltur. Den ene søsteren min kastet opp flere ganger underveis, hvilket jo selvsagt ble tatt mye hensyn til mht varslingsrutiner, plassering i bil, kjappe stopp ut for å spy osv.

Jeg satt imidlertid og var kvalm og led i stillhet, og var ofte blek og uvel opptil en time etter ankomst, mens hun var i fin form;)

Så ikke alltid en fordel at man har vanskelig for å kaste opp....;-/

Min søster og jeg ble veldig ofte bilsyke da vi var barn, både kvalme og med oppkast.

Merkelig nok har ingen av de tre barna våre "arvet" dette - og det er utrolig deilig - ofr vi har mange langturer i bil hvert år :-)

[morsan]

Min søster og jeg ble veldig ofte bilsyke da vi var barn, både kvalme og med oppkast.

Merkelig nok har ingen av de tre barna våre "arvet" dette - og det er utrolig deilig - ofr vi har mange langturer i bil hvert år :-)

Ja, det skjønner jeg godt! Bilskuje unger er noe herk!

Min foran nevnte søster har tydeligvis "overført" sitt bilsykemønster til ett av barna. den søsteren jeg ikke nevnte i stad ble aldri bilsjuk og satt faktisk i baksetet og leste bøker;-) Ingen av hennes barn er bilsyke.

Min er mer lettvarianten av meg - kvalm innimellom men sjelden kaster opp. Dvs hvis han er sammen med oss, da;-) Tror nok at vi er adskillig mer vàr for meldingene i baksetet pluss at han lettere sier fra til oss om endringer i formen. For når han sitter på med hun med null erfaring med bilsyke, og dertil tilpasset kjørestil, har han kastet opp et par ganger...

[tiliti]

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

Sjeldent her også, jeg har hatt det 4 ganger i mitt snart 30-årige liv, vesla har hatt det 3 ganger på sine snart 9 år.

[laban]

Jeg har et snev av oppkastfobi selv om jeg har to barn - heldigvis med relativt sterke mager, noe de har arvet etter meg. Det skal _mye_ til før jeg blir dårlig den veien.

Derfor hadde jeg nok ikke hentet sønnen min før påska var over.

Evt. hadde jeg undersøkt om det var sant, og i så fall hentet ham øyeblikkelig og stukket en kniv i vertinnen til avskjed. I hvert fall fantasert om det.

[Gjest annlovinda]

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

Her i huset tror jeg også vi bare har hatt det en gang i løpet av 7-åringens liv, han var ca 1 år da, og da fikk vi det alle sammen i tur og orden.

[Gumman]

Jeg har et snev av oppkastfobi selv om jeg har to barn - heldigvis med relativt sterke mager, noe de har arvet etter meg. Det skal _mye_ til før jeg blir dårlig den veien.

Derfor hadde jeg nok ikke hentet sønnen min før påska var over.

Evt. hadde jeg undersøkt om det var sant, og i så fall hentet ham øyeblikkelig og stukket en kniv i vertinnen til avskjed. I hvert fall fantasert om det.

Hi hi!

Jeg slutter meg til dette svaret ,-)

[morsan]

Jeg har et snev av oppkastfobi selv om jeg har to barn - heldigvis med relativt sterke mager, noe de har arvet etter meg. Det skal _mye_ til før jeg blir dårlig den veien.

Derfor hadde jeg nok ikke hentet sønnen min før påska var over.

Evt. hadde jeg undersøkt om det var sant, og i så fall hentet ham øyeblikkelig og stukket en kniv i vertinnen til avskjed. I hvert fall fantasert om det.

''Derfor hadde jeg nok ikke hentet sønnen min før påska var over''

He he...

[Lotte :o)]

Du får aldri meg til å mene noe annet enn at omgangssyke er en bagatell. En kjedelig bagatell, men en bagatell. Selv om det tar tid, og medfører lange fravær fra skole, jobb osv.

La meg også legge til at denne mars-runden var omgangssyke-runde nr 3 siden desember. Innimellom dette har alle tre ungene også hatt vannkopper. Vi var friske en uke i januar, og en knapp uke i februar. Alle de andre dagene har en eller annen av oss vært syke. Festlig... ;-( Derfor er ikke omgangssyke noen bagatell for oss. Den som er så hensynsløs og ber om å få besøk av mine unger, mens andre i deres familie henger over skåla, har ikke meg som venn lengre.

Jeg har aldri hatt omgangssyke i oppveksten, kun etter at vi fikk unger.

[Gjest ViViola]

Jeg er av de som synes det er for mye hysteri rundt omgangssyke - selv om jeg vel er den jeg vet om som har hatt mest av det på så lenge jeg kan huske. Får alt. Men det går jo over, er en bagatell, om enn fryktelig ubehagelig mens det står på.

Men i DETTE tilfellet hadde jeg blitt kjempesur, rett og slett. Invitere folk til et hus med omgangssyke uten å fortelle det, og til og med rett før påske - DET synes jeg er helt utrolig!

Jeg hadde likevel ikke hentet barnet. Ungen min ville syntes det var grusomt pinlig om jeg hadde gjort det, og skaden er sikkert allerede skjedd. (Nå kan dere jo ha flaks å slippe unna, da).

Men jeg hadde sagt fra når jeg hentet ungen, ja - om hva jeg mente om sånt. Synes det er helt uakseptabel oppførsel!

''Men jeg hadde sagt fra når jeg hentet ungen, ja - om hva jeg mente om sånt. Synes det er helt uakseptabel oppførsel!''

Hvordan hadde du sagt fra? Altså, hva - sånn mer eller mindre ordrett - hadde du sagt?

Synes sånn er fryktelig vanskelig, vil gjerne høre hva andre gjør!

[Gjest ViViola]

Jeg har ingen problem med å skjønne at folk synes det er fælt å få omgangssyke i hus, altså. Det ER fælt.

Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". På samme måte som forkjølelse og vannkopper. Jeg var i høyeste grad hysterisk når det gjaldt omgangssyke en periode, fordi jeg alltid ble så syk selv - men vi fikk det jo ikke noe mindre av den grunn. Det er rett og slett en sykdom som sjelden lar seg kontrollere, så det eneste fornuftige er å slappe av, følge hygieneregler, og la det stå til. Vi har i alle fall fått det mye bedre med den filosofien, og ikke blir vi noe sykere, heller. Faktisk tvert i mot, uten at jeg skjønner hvorfor.

Men det betyr ikke at man ikke skal ta hensyn, og vi oppsøker heller ikke situasjoner hvor vi vet at det er stor risiko for smitte dersom vi kan unngå¨det. (Men skole og barnehage kan jo ikke unngås). Og som sagt, synes jeg det er temmelig utrolig at folk inviterer på besøk uten å orientere om at "farangen" verserer.

''Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". På samme måte som forkjølelse og vannkopper.''

Min 8-åring har hatt omgangssyken èn gang, da var hun drøyt 2 år. Den minste på snart 7 hadde i fjor. I tillegg har begge hatt en dag med kvalme og 1 spyrunde, men jeg vet ikke om det kvalifiserer til å kalle det omgangen. Vi voksne fikk det ikke noen av gangene, og ungene smittet heller ikke hverandre.

Og jeg har hysterica, altså, når slikt kommer i nærheten. Full pakke med svært hyppig håndvask med zalo antibakteriell eller antibac våtservietter, ingen fingre oppi ansiktet, ingen får være sammen med den syke osv. Ikke noe kosing, naturlig nok. He-he.

Om vi bare "ikke får det" eller om det har noe for seg vet jeg ikke, men jeg kommer ikke til å slutte å ha disse rutinene.

For jeg HATER å spy. Virkelig HATER det.

[fyrlykt]

Med god håndhygiene kan omgangssyke unngås.

[Gjest minnah]

Har ikke lest hele denne kvalme tråden (urk) - men ville bare si til akkurat det du skrev her, at jeg synes det er pyton å være kvalm, og vil heller stikke fingeren langt ned i halsen for å få kastet opp, enn å være kvalm. Og det gjør jeg som regel hvis jeg er kvalm.

"vil heller stikke fingeren langt ned i halsen for å få kastet opp, enn å være kvalm."

Enig med deg der. Problemet mitt er dessverre at jeg veldig sjelden klarer å kaste opp på den måten, da skal jeg være _virkelig_ kvalm, så det bare er et tidsspørsmål før det kommer.. Litt av noen detaljer.. ;-) Men det hjelper gjerne å brekke seg litt..

Nå spørs det om det går troll i ord for vår del, ene ungen har ligget på sofaen med kvalme i kveld, og ville ha bøtta ved siden av senga..... :-(

[Gjest minnah]

Med god håndhygiene kan omgangssyke unngås.

Alle vet vel det, men vi har håndsprit stående fast på badet - og unngår ikke alltid omgangssyke for det. (Bruker den ikke fast, men dersom vi er utsatt for smitte - noe man sjelden vet sikkert at man er.)

[tzatziki1365380058]

[quote name=Lotte )' timestamp='1238950550' post='4126881]

La meg også legge til at denne mars-runden var omgangssyke-runde nr 3 siden desember. Innimellom dette har alle tre ungene også hatt vannkopper. Vi var friske en uke i januar, og en knapp uke i februar. Alle de andre dagene har en eller annen av oss vært syke. Festlig... ;-( Derfor er ikke omgangssyke noen bagatell for oss. Den som er så hensynsløs og ber om å få besøk av mine unger, mens andre i deres familie henger over skåla, har ikke meg som venn lengre.

Jeg har aldri hatt omgangssyke i oppveksten, kun etter at vi fikk unger.

Skjønner veldig godt at sånt er slitsomt, det er ikke det, altså. Mye sykdom er i det hele tatt slitsomt, uansett om det er omgangssyke eller andre ting.

Men min erfaring er at det går opp og ned - ett år kan vi være friske, mens andre år - som dette feks, er helt vannvittige hva sykdom angår. Og da selvfølgelig på ALLE samtidig. Trøsten er at det sannsynligvis er lenge til neste gang det blir på samme måten.

Men det rare er at i år har vi faktisk - for aller første gang - sluppet unna omgangssyke! *banker naturligvis veldig hardt i bordet". Siden vi pleier å få det hvis det går, har jeg konkludert med at det er lite slike virus i år, men det virker ikke som om det stemmer heller. Skjønner ikke hva som skjer, jeg...!

[tzatziki1365380058]

Jeg har et snev av oppkastfobi selv om jeg har to barn - heldigvis med relativt sterke mager, noe de har arvet etter meg. Det skal _mye_ til før jeg blir dårlig den veien.

Derfor hadde jeg nok ikke hentet sønnen min før påska var over.

Evt. hadde jeg undersøkt om det var sant, og i så fall hentet ham øyeblikkelig og stukket en kniv i vertinnen til avskjed. I hvert fall fantasert om det.

Hehe, å utsette hentingen er selvfølgelig den beste løsningen

[tzatziki1365380058]

Med god håndhygiene kan omgangssyke unngås.

ÅÅÅÅ så kategorisk! Tatt i betraktning at den smitter mest rett før den bryter ut, så er det ikke alltid SÅ enkelt. Og blant unger i skole og barnehage, skal det ekstreme rutiner til for å klare å forhindre smitte.

Jeg er flere ganger blitt syk til tross for håndsprit og alle andre forholdsregler. Det er noe med at når man lever tett oppi pasienten, tørker spy osv, så skal det ikke mye uflaks til før noen virus forviller seg inn.

[tzatziki1365380058]

''Men jeg hadde sagt fra når jeg hentet ungen, ja - om hva jeg mente om sånt. Synes det er helt uakseptabel oppførsel!''

Hvordan hadde du sagt fra? Altså, hva - sånn mer eller mindre ordrett - hadde du sagt?

Synes sånn er fryktelig vanskelig, vil gjerne høre hva andre gjør!

Jeg ville sagt noe sånt som "Stemmer det at dere har omgangssyke i huset? I så fall liker jeg dårlig at i ikke ble informert om det da dere inviterte på overnatting. Vi blir lett smittet av slike virus, så vi ville ikke sendt barnet vårt dersom vi hadde visst om det. Håper dere gir beskjed dersom det blir aktuelt ved en annen anledning!"

Enkelt og greit.

[tzatziki1365380058]

''Men mitt poeng er at det uansett er en del av livet, spesielt livet med barn, og det er rett og slett noe man bare må "ta med". På samme måte som forkjølelse og vannkopper.''

Min 8-åring har hatt omgangssyken èn gang, da var hun drøyt 2 år. Den minste på snart 7 hadde i fjor. I tillegg har begge hatt en dag med kvalme og 1 spyrunde, men jeg vet ikke om det kvalifiserer til å kalle det omgangen. Vi voksne fikk det ikke noen av gangene, og ungene smittet heller ikke hverandre.

Og jeg har hysterica, altså, når slikt kommer i nærheten. Full pakke med svært hyppig håndvask med zalo antibakteriell eller antibac våtservietter, ingen fingre oppi ansiktet, ingen får være sammen med den syke osv. Ikke noe kosing, naturlig nok. He-he.

Om vi bare "ikke får det" eller om det har noe for seg vet jeg ikke, men jeg kommer ikke til å slutte å ha disse rutinene.

For jeg HATER å spy. Virkelig HATER det.

Tydeligvis mange som ikke har det så ofte, da. Vi er strenge på hygiene når noen er syke, men ungene får likevel mye kos og trøst. Til og med sove i sengen vår, i alle fall da de var små. Greit å ha kontroll på dem, at de ikke kaster opp og setter i halsen osv.

Husker hvor GRUSOMT jeg syntes det var å ha omgangssyke da jeg var liten, og hvor fantastisk det var med mamma som trøstet meg, holdt over pannen osv når det sto på. Vil ikke snyte ungene mine for det. Da kaster jeg heller opp et par dager etterpå. Mannen min blir veldig sjelden syk, forresten - så han trøster meg og stiller med kalde kluter og sånt når det er min tur

Jeg tror egentlig ikke jeg hater å kaste opp - jeg liker det jo absolutt ikke, men det går greit og er raskt ferdig. Derimot HATER jeg å være så inni hampen kvalm med masse magekramper. Når DET står på som verst, kan jeg bli så fortvilet at jeg griner og roper på mamma

Jeg har inngående omgangssyke - erfaring, som du skjønner...

[UlrikkeE]

Det trodde jeg sant å si ikke var mulig!!!

Min 9 åring har hatt det jevnt, en eller to ganger i året siden hun var ett år. De yngre omtrent i samme frekvens.

Jeg hadde det minimum 2 ganger i året fra jeg var liten til jeg ble skikkelig voksen, rundt 35 år. Jeg får fremdeles et snev nå også når ungene er syke, men lenge siden jeg har kastet opp på grunn av det. Men har noen andre magegreier som gjør at jeg ofte kaster opp ellers, då det går i grunnen opp i opp

3-åringen her (snart 3 1/2) har hatt det flere ganger enn jeg kan telle faktisk... dvs, jeg slutta vel å telle en gang... Men det virker som om det er noe hun "alltid" får...

Ørebetennelse, feber og halsbetennelser osv, DET får hun ikke... Og jeg har prøvd å smitte henne med vannkopper to ganger uten å lykkes...

Men spysyke? Det får hun bare noen med smitten ser på henne, føles det som...

[Gjest ViViola]

Jeg ville sagt noe sånt som "Stemmer det at dere har omgangssyke i huset? I så fall liker jeg dårlig at i ikke ble informert om det da dere inviterte på overnatting. Vi blir lett smittet av slike virus, så vi ville ikke sendt barnet vårt dersom vi hadde visst om det. Håper dere gir beskjed dersom det blir aktuelt ved en annen anledning!"

Enkelt og greit.

OK. Det der hadde jeg neppe greid å si... Sukk.