Vil ikke dra på besøk alene

[Minaline]

Hei. Eldstegutten vår på 5 år (blir 6 om tre mnd) vil svært gjerne ha besøk av venner fra barnehagen, det synes vi selvfølgelig er flott. Han vil egentlig også gjerne besøke andre, men ikke uten at jeg eller pappan hans er der hele tiden. Bør vi prøve å presse han litt på dette? Både når det gjelder bursdager og vanlige ettermiddagsbesøk nekter han at vi skal gå hjem. Prøver å snakke med han om dette, men han sier at det er ikke aktuelt, ikke vits i å snakke om det en gang. Skal dra alene når jeg blir større sier han. Han er en forsiktig gutt, og foreløpig lager vi ikke så mye styr ut av det. Noen råd?

[Gjest ViViola]

Hva med å bli med til bestekompisen rett fra barnehagen? Da er jo ikke dere der i avskjedsøyeblikket, kanskje det går bedre?

Hvis ikke - nei, jeg tror på et visst press, men samtidig er det vanskelig å vite hvor grensene går. Dytter man for hardt, blir det gjerne knall og fall...

[Gjest alene ja]

Gi han den tiden han trenger uten å være for overbeskyttende. Press og tvang er ikke løsningen.

[Onsdag1365380628]

Jeg tror heller ikke på å legge press på gutten, men ofte er det slik at de må erfare at det går helt fint å dra bort uten mamma og pappa. Og har de først gjort det en gang, har de en god erfaring å ta med seg til neste gang. Han er jo så stor at det går kanskje å gjøre en avtale med han? En liten halvtime alene første gangen og se hvordan det går?

Ellers er det jo ikke noe å stresse med egentlig, men han setter jo endel grenser for seg selv ved å ikke vil dra noen steder uten foreldrene. Om han kan få litt hjelp er det bare fint slik som jeg ser det.

[AAA]

Eldstejenta vår var litt sånn. Hun var den siste som syns det var OK å være i bursdager uten mamma osv. Det løsnet et sted mellom 4 og 5 årsalderen tenker jeg.

Jeg er enig med den som foreslo å være med rett fra barnehagen. Sjansen for at det skal fungere er større da tenker jeg. ;-) Og så blir de så stolte når de har klart noe nytt, og så blir det lettere neste gang. Forhåpentligvis. ;-) Litt mildt press kan også være på sin plass, men da gjelder det å vite hvor man skal stoppe, ellers virker det mot sin hensikt...

[fillolin]

Jeg ville absolutt ikke presset på dette, men noen barn trenger mer hjelp og forberedelse enn andre. Kanskje er det noe han er redd/bekymret for som han ikke klarer å sette ord på. f.eks. det å gå på toalettet eller spørre om drikke? Jeg ville forsøkt å snakke litt med ham om dette, i en nøytral situasjon, uten spesielle forventninger. Dersom dere blir enige om å prøve litt alene ville jeg også forberedt det, f.eks.med tegninger og tydeligere avtaler (først kommer vi dit og spiser, så må jeg ....ditt eller datt.... tilbake om 15 minutter, så leker dere og så reiser vi hjem). Kanskje vil han da klare å si hva og hvor mye som går greit. Hva han er klar for kommer kanskje litt an på hvordan han er når dere er der også - er han klengete på dere eller blir han engasjert i leken, f.eks. Og kanskje løser deg seg av seg selv om en liten stund, slik sett er det kanskje like interessant i hvilken grad dette er et problem for dere