Mitt barn "tvert i mot"

[Gjest anonym i denne tråden]

Vi var nettopp sammen med et vennepar uten barn. Jeg syntes det ble en del "pirking" eller beskjeder til vår sønn i fjerde klasse. Jeg tenker at jeg hadde ikke orket å si fra om småting til andres barn jeg ser sjeldent. Jeg ble en smule stresset av det og følte at vi gikk litt på tå hev, og sønnen vår blir mer "tvert i mot" av for mye pekefinger.

I det daglige fokuserer jeg først og fremst på at vi skal ha det hyggelig og ha en åpen tone, at barna skal kunne snakke til oss om alt. Sønnen min kan likevel være en liten tøysekopp av og til, og spørre om samme ting gjentatte ganger, samt andre småting for å få oppmerksomhet. Men han er absolutt ikke av de værste heller.

Jeg følte nok at venneparet vårt hadde faste regler for hvordan de mener ting skal være/ ikke være, og syntes det ble synd at de fokuserte litt mer på slike ting enn på det som er bra. Jeg føler nok at det blir mindre sånt når vi er sammen med andre som har barn.

Hva er vanlig? Er jeg nærtagende?

[Gjest Emmie]

Neida, det er typisk barnløse. De har det med å bli sånn når ikke alt handler om dem:)

[mil1365380270]

Hadde ikke trivdes med dem, og heller vært sammen med noen andre, i det minste når jeg skulle ha med barn. Om de ellers er veldig hyggelige, ville jeg sett de utenom, men da må de jammen være hyggelige og. Om det ikke er sånn at ungen din er ufordragelig og du ikke ser det selv da.

[Onsdag1365380628]

Å være sammen med andre par som ikke selv har barn kan være en prøvelse, og det har du jo nettopp fått erfart. Du er garantert verken nærtagende eller hårsår, men du er din sønns mamma, som naturlig nok reagerer om din sønn på noe vis blir behandlet urettferdig. Og våre små (og store) barn merker straks at noe er i lufta og reagerer ved å være litt "vrange". Man kommer hjem fra det som skulle vært en koselig tur eller utflukt sliten av å ha gjort sitt ytterste for at det barnløse paret ikke skulle irritere seg mer enn nødvendig.

Jeg anser deg som helt normal i denne sammenhengen.

[Mrs. Wallace]

Det er egentlig litt vanskelig å si noe om du er nærtagende eller ikke så lenge vi ikke har noen eksempler. ''en del "pirking" eller beskjeder til vår sønn i fjerde klasse'' er litt for vagt, rett og slett.

Selvfølgelig er det nærliggende å si at folk uten barn gjerne har litt strammere krav og kanskje urealistiske forventninger til hvordan en fjerdeklassing skal oppføre seg, og at det derfor kan være litt slitsomt for begge parter.

Samtidig hender det jo at vi foreldre er litt i overkant rause med barna våre og deres oppførsel, uten å se det helt selv.

[Gjest alcatras]

Barn bør lære seg at mennesker er forskjellige og at det er forskjellige regler som må respekteres i de forskjellige hjem. Barn har ikke vondt av grenser selv om foreldrene ikke liker måten deres kjære barn blir behandlet på.

Noen ganger må man legge det "stakkars barnet" litt til siden, og tenke at man vil ikke ha en bortskjemt "drittunge" heller istedet. Slik "motgang" som dette virker bare styrkende.

[AAA]

...Eller så kan det være at dere som foreldre har sett dere blinde på oppførsel som for andre er temmelig uspiselig. Det er ikke umulig.

Man skal ikke avskrive andre menneskers synspunkt bare fordi de ikke har barn.

På den annen side så kan det jo være disse menneskene var altfor kritiske. Det må du nesten prøve å vurdere så objektivt som du bare klarer.

[AAA]

Neida, det er typisk barnløse. De har det med å bli sånn når ikke alt handler om dem:)

Hehe, jeg har to barn (bare for å ha sagt det...) og syns det finnes flest eksempler på det motsatte, at foreldre blir himmelfalne og sjokkerte når ikke resten av verden anser deres avkom som verdens sentrum.

[fyrlykt]

Jeg synes det er en uting å "pirke" på andres barn så lenge foreldrene er til stede. Det er foreldrenes jobb å oppdra barnet, og at andre begynner å hakke fører ofte til en stemning hvor barnet føler seg alene mot alle.

Selvfølgelig snakker jeg her om småting - større ting må alle kunne si ifra om,f.eks. når barn bruker vold.

[Attekattenoa]

Vanskelig å si noe om dette, da pirking kan være så mangt. Men jeg kan jo svare ut fra mine egne opplevelser.

Jeg opplever av og til at venner kan "pirke" på barnet vårt når vi er sammen over en periode. Til nå har det vært helt greit for meg. Det er nesten som litt avlastning :-). "Som mamma har jeg merket at jeg kanskje har blitt litt lat, og er litt selektiv i hva jeg retter på. "Pirkingen" har aldri vært i en negativ tone, og jeg opplever ikke at den som irettesetter går og irriterer seg over barnet. Jeg opplever heller ikke at barnet går på tå og hev og føler at man er i mot det. Det er rett og slett enkle beskjeder som legger rammene for hva som er skikk og bruk. De personene jeg refererer til her er personer vi kjenner veldig godt, og til tross for at vi ikke er så veldig ofte sammen oppfører vi oss kanskje mer som familie enn som vert og gjest. Det har kanskje også noe å si for hvordan man opplever det.

Med pirk mener jeg beskjeder som "Nei, du må spise opp den du har før du får en ny" og "Rope kan vi gjøre ute, ikke inne". Det kan tenkes at du legger noe helt annet i ordet.

[løvinne71]

Du gir ingen konkrete eksempler. Derfor er det jo vanskelig å vite om kritikken og pirkingen var berettiget på noen måte.

Som flere andre har påpekt, så har man nok ofte en ganske høy toleranse-terskel ovenfor egne barn. Og man ser kanskje ikke selv at barnets oppførsel oppfattes irriterende og utfordrende for utenforstående.

Jeg har barn selv. Men har flere ganger opplevd å bli rimelig frustrert over å se hvordan andres barn maser og manipulerer foreldrene, og at foreldrene tolerer svært mye før de sier ifra og setter grenser, og at barnet da ofte ikke hører fordi de er vandt til å tøye strikken temmelig langt.

Så da har det nok hendt at jeg har "blandet meg inn" og snakket til barnet selv ved noen anledninger.

Jeg er ikke helt enig i at oppdragelse bare er en sak mellom foreldre og barn, og at utenforstående helst ikke bør blande seg inn.

For sålenge flere personer er tilstede, har jo barnets oppførsel innvirkning på disse også. Og barnet bør derfor lære at når det er flere å ta hensyn til, må oppførselen tilpasses deretter.

[Gjest Synes jeg]

Neida, det er typisk barnløse. De har det med å bli sånn når ikke alt handler om dem:)

Dette synes jeg var fryktelig nedverdigende sagt. Dårlige holdninger som bare er med på å underbygge en myte.

Og bare for å ha sagt det, jeg har selv barn.

[Gjest @krøll]

Dette er det man kaller for "barnløshet-syndromet". Verdens beste barneoppdragere er de som ikke har barn selv. De har alle gode løsninger på hvordan barn skal være og oppdras. Og når verdensmesterne i barneoppdragelse selv får barn viser det seg at deres barn er som alle andres barn, hverken bedre eller verre.

[Gjest Synes jeg]

Dette er det man kaller for "barnløshet-syndromet". Verdens beste barneoppdragere er de som ikke har barn selv. De har alle gode løsninger på hvordan barn skal være og oppdras. Og når verdensmesterne i barneoppdragelse selv får barn viser det seg at deres barn er som alle andres barn, hverken bedre eller verre.

Hva vet du egentlig om det? Det kan like godt være foreldre som ikke klarer å se hvordan barnet deres egentlig oppfører seg, og blir furtne fordi andre våger å snakke til deres barn. Trådstarter gir oss ingen enksepler som virser hvilke "alvorlighetsgrad" dette tilsnakket dreier seg om.

[Bookworm]

Hva vet du egentlig om det? Det kan like godt være foreldre som ikke klarer å se hvordan barnet deres egentlig oppfører seg, og blir furtne fordi andre våger å snakke til deres barn. Trådstarter gir oss ingen enksepler som virser hvilke "alvorlighetsgrad" dette tilsnakket dreier seg om.

Jeg er faktisk tilbøyelig til å være enig med deg, det er så mange foreldre som ikke skjønner at podens "sjarmøroppførsel" faktisk er langt fra sjarmerende. Og at noen tør å ta tak i dette, synes jeg bare er flott!

[Løvemamma]

Jeg er faktisk tilbøyelig til å være enig med deg, det er så mange foreldre som ikke skjønner at podens "sjarmøroppførsel" faktisk er langt fra sjarmerende. Og at noen tør å ta tak i dette, synes jeg bare er flott!

''Jeg er faktisk tilbøyelig til å være enig med deg, det er så mange foreldre som ikke skjønner at podens "sjarmøroppførsel" faktisk er langt fra sjarmerende. Og at noen tør å ta tak i dette, synes jeg bare er flott!''

Nemlig. Mange foreldre kunne ha godt av å se seg selv og sine barn fra utsiden noen ganger, det er ikke sikkert alle andre synes poden deres er verdens navle.

Jeg påstår ikke at det _er_ slik i trådstarters tilfelle, men det er en like stor sannsynlighet for det som at det er myten om barnløse oppdragere som er på ferde når det kommer så lite konkret frem i innlegget.

[Gjest @krøll]

''Jeg er faktisk tilbøyelig til å være enig med deg, det er så mange foreldre som ikke skjønner at podens "sjarmøroppførsel" faktisk er langt fra sjarmerende. Og at noen tør å ta tak i dette, synes jeg bare er flott!''

Nemlig. Mange foreldre kunne ha godt av å se seg selv og sine barn fra utsiden noen ganger, det er ikke sikkert alle andre synes poden deres er verdens navle.

Jeg påstår ikke at det _er_ slik i trådstarters tilfelle, men det er en like stor sannsynlighet for det som at det er myten om barnløse oppdragere som er på ferde når det kommer så lite konkret frem i innlegget.

Jeg er selv mor til fire, og er selvfølgelig enig i at noen barn er uspiselige, og at foreldrene selv ikke ser det. Selv har jeg nok vært "blind" for noen av mine smås vaner og uvaner, nettopp fordi de er mine. Men de fleste oppegående foreldre ser forskjell på pirk og småting og "ufordragelig" og uoppdragen oppførsel. Med de barnløses verdensmester i barneoppdragelse bygger jeg på flere av bekjentskapkretsens og nær families uttalelser om hvordan ting burde takles før de selv fikk barn, og hvordan de selv takler lignende oppførsel når de selv har får barn.

Og i dette tilfellet påpeker jo trådstarter at det dreier seg om pirk og småting, og ikke en forferdelig oppførsel som alle ville reagert på. Og jeg trenger ikke å gå lenger enn til meg selv for å vite hvor irritert jeg ville bli over at alle hakket på meg eller mine barn og det jeg/de gjorde, evt. ikke gjorde, hele tiden,

[Løvemamma]

Jeg er selv mor til fire, og er selvfølgelig enig i at noen barn er uspiselige, og at foreldrene selv ikke ser det. Selv har jeg nok vært "blind" for noen av mine smås vaner og uvaner, nettopp fordi de er mine. Men de fleste oppegående foreldre ser forskjell på pirk og småting og "ufordragelig" og uoppdragen oppførsel. Med de barnløses verdensmester i barneoppdragelse bygger jeg på flere av bekjentskapkretsens og nær families uttalelser om hvordan ting burde takles før de selv fikk barn, og hvordan de selv takler lignende oppførsel når de selv har får barn.

Og i dette tilfellet påpeker jo trådstarter at det dreier seg om pirk og småting, og ikke en forferdelig oppførsel som alle ville reagert på. Og jeg trenger ikke å gå lenger enn til meg selv for å vite hvor irritert jeg ville bli over at alle hakket på meg eller mine barn og det jeg/de gjorde, evt. ikke gjorde, hele tiden,

Pirk og småting for trådstarter er ikke nødvendigvis pirk og småting for andre. Og er man på besøk hos andre må man akseptere at andre har andre grenser enn en selv, til og med barnløse må kunne ha grenser.

[Gjest Lilje30]

Hva er pirk?

Jeg har en nevø på snart 4år som synes det er helt grusomt om mamma/pappa skulle ta fokuset bort fra seg i 15 sek. for å si noe til andre rundt seg. Skal vi si noe til hverandre, er det sammen med gnål fra nevøen min. Jeg får heldigvis lov til å si til 4åringen at "nå må du vente litt, for nå prater tante eller pappa/mamma e.l". Det hjelper ikke så veldig mye, og jeg regner med at jeg selv kommer til å få en tilsvarende tytekopp en dag, men da er det lov for andre også å si i fra.

[Lillemus]

Vanskelig å svare på når du ikke kommer med konkrete eksempler. Men ofte er det sånn at man blir litt blind for sine egne barns vaner og uvaner, man blir rett og slett så vant til dem at man ikke legger merke til dem lenger.

Jeg kan irritere meg grønn over småting hos andres barn f.eks., ting som jeg egentlig godt vet er bare bagateller og jeg sier da heller ikke noe om det. Og jeg har 2 stk selv.