Invitere hvem i bryllup?

[Lillemus]

Man inviterer selvsagt alle barna!

Jeg også er på "alle eller ingen" her, men det gjelder tydeligvis ikke alle da... Jaja. Men jeg kjenner at følelsen av at jeg ikke har så lyst til å gå i bryllup lenger kommer sigende...

[Onsdag1365380628]

I deres tilfelle tror jeg at jeg ikke hadde tatt med det barnet som var bedt heller. Da hadde begge gått glipp av bryllupet, men kanskje mest rettferdig når de bor sammen til daglig.

Ganske merkelig av brudeparet å forskjellsbehandle barn på den måten...

''I deres tilfelle tror jeg at jeg ikke hadde tatt med det barnet som var bedt heller.''

Desverre (kan man vel si) fikk hun egen invitasjon og denne har hun hengt opp på rommet si. Jeg kan ikke bare bestemme at hun ikke får dra. Det ville ført til enda mer problemer.

[Gjest Løveføtter]

''I deres tilfelle tror jeg at jeg ikke hadde tatt med det barnet som var bedt heller.''

Desverre (kan man vel si) fikk hun egen invitasjon og denne har hun hengt opp på rommet si. Jeg kan ikke bare bestemme at hun ikke får dra. Det ville ført til enda mer problemer.

Ah, skjønner... da blir det vanskelig å gjøre det på den måten. Vet jammen ikke hva jeg hadde gjort da, kan ikke si jeg hadde gledet meg så veldig til å gå i selskapet...

[laban]

''Dette virker sært, man ber ikke et av to barn i samme alder som bor i samme hus! ''

Helt enig, men jeg har også stor forståelse for at Onsdag ikke ønsker å ta opp saken med brudeparet.

''Brudgommen hadde f.eks. lyst til å ha sine tanter/onkler med barn til middag, men i såfall måtte også alle brudens tanter/onkler med barn bes''

Jeg skjønner problemstillingen, og vi tenkte også at det skulle være "likt" på begge sider, og at man ikke vil at folk skal reagere på at brudgommens tante kom men ike brudens (eller omvendt).

Men i et slikt tilfelle som du beskriver synes jeg at man burde kunne våge å tenke ulikt, nettopp fordi familiene er såpass ulike. En med to søskenbarn vil kanskje lettere ha hatt et veldig nært forhold til dem enn en med 18 søskenbarn, f eks, og dette kan være grunn god nok til å forskjellsbehandle.

Jeg har vært gjest i ett eneste bryllup, da en av fetterne mine giftet seg. Det var mens jeg var student og "hjemme" i foreldreheimen bare i feriene. De giftet seg midt på sommeren.

Lillesøsteren min og jeg ble bedt på en slags kvote for "hjemmeboende søskenbarn". Jeg likte slett ikke å bli betraktet som hjemmeboende lenger, jeg hadde tross alt flyttet ut og klarte meg fint uten mor og far. Men den egentlige årsaken var at bruden kom fra en sånn skikkelig Stor Lykkelig Familie der en hel haug bare _måtte_ inviteres, uansett slektsforhold. Så jeg forsto etter hvert at vi var med for å skape en slags balanse.

Seansen fikk meg forøvrig til å bestemme meg for å aldri ha noe stort bryllup - og så husker jeg at jeg introduserte søsteren min på 15 -16 for vodka og grapesoda, uten at foreldrene våre merket det...

[Lillemus]

Jeg har vært gjest i ett eneste bryllup, da en av fetterne mine giftet seg. Det var mens jeg var student og "hjemme" i foreldreheimen bare i feriene. De giftet seg midt på sommeren.

Lillesøsteren min og jeg ble bedt på en slags kvote for "hjemmeboende søskenbarn". Jeg likte slett ikke å bli betraktet som hjemmeboende lenger, jeg hadde tross alt flyttet ut og klarte meg fint uten mor og far. Men den egentlige årsaken var at bruden kom fra en sånn skikkelig Stor Lykkelig Familie der en hel haug bare _måtte_ inviteres, uansett slektsforhold. Så jeg forsto etter hvert at vi var med for å skape en slags balanse.

Seansen fikk meg forøvrig til å bestemme meg for å aldri ha noe stort bryllup - og så husker jeg at jeg introduserte søsteren min på 15 -16 for vodka og grapesoda, uten at foreldrene våre merket det...

Når vi en gang skal gifte oss tror jeg det blir bare en bittelite seremoni på tinghuset med vitner derfra og ingen får vite noe i etterkant heller. Like greit det.

Neida - kan vel ikke gjøre det sånn, men akkurat nå frister det veldig.

[alwaysme]

Er de veldig gniene?

Min mor kunne fint funnet på å nekte å invitere stebarna, hun skal spare på alt overalt,og så blir det bare tull med alt til slutt...

[laban]

Når vi en gang skal gifte oss tror jeg det blir bare en bittelite seremoni på tinghuset med vitner derfra og ingen får vite noe i etterkant heller. Like greit det.

Neida - kan vel ikke gjøre det sånn, men akkurat nå frister det veldig.

Det er vel litt vanskelig - og kanskje litt stusselig - å gjennomføre at ingen får vite noe i etterkant...

Men det går an å gjøre det enkelt. Vi kjørte opplegget etter prinsippet "vi betaler selv, så vi bestemmer", og det fungerte helt greit. Hadde vi overlatt styringen til noen som mente man _måtte_ gjøre tingene slik eller sånn, hadde seansen antakelig blitt noe som ingen av oss egentlig hadde lyst til å være med på, og det ville vi unngå.

Vi stiller lydige opp i familiedramaer når det kreves, men akkurat vårt eget bryllup ville vi ikke ha den pliktfølelsen for.

[Lillemus]

Er de veldig gniene?

Min mor kunne fint funnet på å nekte å invitere stebarna, hun skal spare på alt overalt,og så blir det bare tull med alt til slutt...

De har nå allerede "skrytt" av hva det koster så jeg tviler sterkt på at to barne-kuverter til skulle velte det hele.

[Gjest kanskje en gang]

Jeg ville ikke invitert stebarn om mitt søsken ikke hadde vært samboer over lang tid.

Jeg ville i det hele hatt færrest mulig småbarn. Bryllup er en fest fo voksne.

[Lillemus]

Jeg ville ikke invitert stebarn om mitt søsken ikke hadde vært samboer over lang tid.

Jeg ville i det hele hatt færrest mulig småbarn. Bryllup er en fest fo voksne.

Jeg hadde ikke reagert om de ikke hadde bedt noen av barna, men det føles sårt at ens egne er satt utenfor.

[Mrs. Wallace]

1 eller 3.

Alternativ 2 er helt fullstendig uaktuelt uansett.

[frosken]

Jeg også er på "alle eller ingen" her, men det gjelder tydeligvis ikke alle da... Jaja. Men jeg kjenner at følelsen av at jeg ikke har så lyst til å gå i bryllup lenger kommer sigende...

Er du ikke litt vel sår på dine barns vegne nå, Lillemus? Tross alt så er dere ikke samboere, så for hans familie fremstår kanskje barna i en ganske ulike posisjon.

Hvis dere hadde vært samboere og barna bodde mye hos dere, så ville jeg ment at opplegget var ganske utrolig. Men gitt at dere ikke bor sammen, så synes jeg ikke det er så ille.

Prøv å kos deg med bryllupet :-)

[sant å si]

Som hovedregel: Alle eller ingen.

Men det kan jo være at jeg hadde vurdert det annerledes hvis det var snakk om barna til kjæresten til broren/svogeren min, og de ikke bodde sammen. Når du "bare" har barna halve tiden og de ikke bor sammen med kjæresten din, så kan det vel være at brudeparet mente det var greit sånn.

Det er jo garantert ikke gjort av vondt hjerte, og de hadde nok mest sannsynlig bedt hele hurven hvis kjæresten din også hadde barn som var invitert.

[Lillemus]

Er du ikke litt vel sår på dine barns vegne nå, Lillemus? Tross alt så er dere ikke samboere, så for hans familie fremstår kanskje barna i en ganske ulike posisjon.

Hvis dere hadde vært samboere og barna bodde mye hos dere, så ville jeg ment at opplegget var ganske utrolig. Men gitt at dere ikke bor sammen, så synes jeg ikke det er så ille.

Prøv å kos deg med bryllupet :-)

Tja... Resten av familien hans behandler meg og ungene som en selvfølgelig del av familien og inviterer oss alle tre på alt.

Men du vet - Løvemamman kommer gjerne frem i slike tilfeller. )

[morsan]

Tja... Resten av familien hans behandler meg og ungene som en selvfølgelig del av familien og inviterer oss alle tre på alt.

Men du vet - Løvemamman kommer gjerne frem i slike tilfeller. )

Jeg kjenner meg alt for godt igjen den følelsen av sårhet på barns vegne, og hos meg kommer løvemammaen fram titt og ofte. Hadde jeg vært i dine sko, er det nok derfor nokså sannsynlig at jeg ville vært lei meg for dette.

Så jeg forstår derfor veldig godt at du føler som du gjør!

Men det kan derfor være fint å få noen andre, som ikke har de samme følelsene, til å se det hele litt i fugleperspektiv, og jeg er her enig med frosken.

Håper du klarer å kose deg i bryllupet lell:-) Det er jo ofte en fordel å slippe å "drasse" på barn i en slik setting;-)

[morsan]

Jeg har vært gjest i ett eneste bryllup, da en av fetterne mine giftet seg. Det var mens jeg var student og "hjemme" i foreldreheimen bare i feriene. De giftet seg midt på sommeren.

Lillesøsteren min og jeg ble bedt på en slags kvote for "hjemmeboende søskenbarn". Jeg likte slett ikke å bli betraktet som hjemmeboende lenger, jeg hadde tross alt flyttet ut og klarte meg fint uten mor og far. Men den egentlige årsaken var at bruden kom fra en sånn skikkelig Stor Lykkelig Familie der en hel haug bare _måtte_ inviteres, uansett slektsforhold. Så jeg forsto etter hvert at vi var med for å skape en slags balanse.

Seansen fikk meg forøvrig til å bestemme meg for å aldri ha noe stort bryllup - og så husker jeg at jeg introduserte søsteren min på 15 -16 for vodka og grapesoda, uten at foreldrene våre merket det...

Har du bare vært gjest i ett bryllup? Det må vel nesten være en sensasjon! :-D

Ellers kan jeg kjenne igjen den der "vil ikke regnes som hjemmeboende barn-følelsen", dog ikke i forhold til bryllup...;-)

Jeg vendte også hjem til mor&far i feriene mens jeg var student, og det hendte seg at moren min f eks forkynte at den & den dagen skulle vi til tante X på besøk. Dagen opprant, og da jeg stusset over at min tre år eldre storesøster, som bodde fast i barndomsbyen, likevel ikke skulle være med til tante X, skjønte jeg at dette ikke var e happening for allemannalle, men for onkler og tanter med "hjemmeboende barn".

Grrrr....;-)

[mariaflyfly]

Tja... Resten av familien hans behandler meg og ungene som en selvfølgelig del av familien og inviterer oss alle tre på alt.

Men du vet - Løvemamman kommer gjerne frem i slike tilfeller. )

Jeg synes nok også du er i overkant hårsår i dette tilfellet. Treig som jeg er, catcha jeg ikke at det dreide seg om dine unger i hovedinnlegget.

Jeg synes det er stor forskjell på om barna bor sammen med stefamilien eller ikke.

Men jeg å jo også si at det er ikke utenkelig at jeg ville syntes det var litt leit sjøl.

[Mrs D]

Er det stebarn som har vært del av familien lenge, så hadde jeg bedt alle barna. Et det søskenets "nye familie" fra i fjor og til nå, så hadde jeg glatt latt være å be stebarna. Og så kommer det etter min mening i tillegg an på hvor mye man har hatt å gjøre med barna og søskenets familie.

[Mrs D]

Jeg hadde ikke reagert om de ikke hadde bedt noen av barna, men det føles sårt at ens egne er satt utenfor.

Gjelder det deg og dine barn, så har vel du og kjæresten vært såpass lenge sammen at jeg hadde bedt barna dine som en naturlig del av familien.

[Mrs D]

Denne problemstillingen er aktuell for oss akkurat nå. Min samboer og jeg bor sammen med hvert vårt barn. De er begge jenter i omtrent lik alder. En nær slektning av min samboer skal gifte seg og vi voksne er invitert, pluss hans datter.

Jeg stusset litt over invitasjonen men har ikke sagt noe. Jeg tenkte først at noe måtte ha blitt feil med inbydelsene eller noe. Man ber da ikke et barn i samme hus, selv om det ikke er kjødelig familie.

Bryllupet skal foregå i nabolaget og jeg må nesten sende jenta mi vekk den helga. Det er såpass nært at om det er fint vær kan hun sitte hjemme i hagen og se på oss.

Jeg synes ikke dette er riktig. Man burde be begge eller ingen.

''Man ber da ikke et barn i samme hus, selv om det ikke er kjødelig familie.''

Det er jeg helt enig med deg i, tanken på å gjøre det sånn ville være helt fremmed for meg. Men man må dessverre akseptere at andre tenker annerledes selv om det er sårt.