Invitere hvem i bryllup?

[Gjest flere faktorer]

De er med så ofte jeg får det til, de er jo like ofte hos sin far som hos meg.

Jeg har i grunnen slått meg til ro med at resten av familien har tatt imot meg og ungene som en selvfølgelig del av familien med vidåpne armer fra første stund. ) Og det varmer virkelig i et morshjerte!

All den tid stebarna ikke bor hos stefar, er det ikke gitt at de blir invitert. De er bare på besøk der en helg i ny og ne? Jeg har lest tråden og tror jeg har fått med meg noen detaljer.

Kos deg i bryllupet.

[Mrs D]

Hadde selvsagt invitert alle barna, kan ikke holde noen utenfor, det er ikke pent gjort for de stakkars små som ikke vil skjønne hvorfor de ikke er invitert. Ikke om det hadde vært store barn heller, det går ut på det samme.

Nå skjønner vel ikke små barn at de blir holdt utenfor før foreldrene gjør dem oppmerksomme på det.

[mumitrollet]

Alle eller ingen.

[Gjest alle eller ingen]

Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.

Hvis ikke det blir gjort er det noe vesentlig galt med vertskapet !!!!

[alwaysme]

De har nå allerede "skrytt" av hva det koster så jeg tviler sterkt på at to barne-kuverter til skulle velte det hele.

Jeg syns det høres litt pussig ut det opplegget deres. Kanskje det er en sak samboen din burde ta opp med sin bror/søster?

Her er det jo snakk om å ekskludere unger som er mye i familien.

[Gjest gelia]

Saken her er at mine to leker kjempegodt med sine to "søskenbarn" og også deres mor kaller dem søskenbarn. De er ganske nære i alder og små alle fire, den eldste er 10. Nei, vi bor dessverre ikke sammen med stefaren, men ungene mine kaller ham stefar når de skal omtale ham overfor noen helt på eget initiativ.

Jeg har forstått det slik at dere har valgt å ha situasjonen som den er. Ikke at dette er pga. tvingende nødvendighet.

Jeg forstår også godt ut fra det jeg leser i tråden at dette sårer deg og du opplever dette som ekskludering av dine barn fra familien til din kjæreste som ikke er samboer. Jeg vet ikke hva ligger til grunn til at de ikke blir invitert, men har vondt for å tro at det er en bevisst tanke å ekskludere dem.

[Gjest uomtenksomt, ikke vondt ment]

Min manns bror "Per" har en kjæreste "Liv" (de har vært sammen i to og et halvt år).

Liv har to barn, som hun har annenhver uke.

Når barna bor hos moren, er de mest der, siden de går på skole der hun bor. Vi bor i nærheten av Per, og treffer derfor Per mest alene, eller Per og Liv sammen den uken hun ikke har barna (for da er hun mer hos Per).

Vi treffer barna noen ganger i året, men jeg har ikke et tante/nevø forhold til guttene.

Jeg føler meg mye nærmere niesene mine, selv om de bor lenger unna.

Jeg ville nok ikke bedt noen barn i bryllupsmiddagen min, men jeg ville ikke følt at det var fryktelig unaturlig å be niesene mine og ikke Livs gutter. (med mindre jeg tenkte meg godt om, og forstod at det ville såret Liv).

Nisesene mine vil ha alle tanter, onkler, besteforeldre osv på min side i bryllupet. De ville hatt en mer naturlig plass i det selskapet enn Livs gutter.

Men jeg håper jeg ville tenkt meg om og ikke gjort noe som kunne såret noen (Liv), og heller invitert guttene enn å gjøre noen lei seg. Det ville absolutt ikke plaget meg å invitert guttene hvis jeg først skulle hatt barn i selskapet.

Men det er ikke så unaturlig å ikke be dine gutter, selv om andre barn er invitert. Så antageligvis er det ikke vondt ment.

[morsan]

Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.

Hvis ikke det blir gjort er det noe vesentlig galt med vertskapet !!!!

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

[sant å si]

Min manns bror "Per" har en kjæreste "Liv" (de har vært sammen i to og et halvt år).

Liv har to barn, som hun har annenhver uke.

Når barna bor hos moren, er de mest der, siden de går på skole der hun bor. Vi bor i nærheten av Per, og treffer derfor Per mest alene, eller Per og Liv sammen den uken hun ikke har barna (for da er hun mer hos Per).

Vi treffer barna noen ganger i året, men jeg har ikke et tante/nevø forhold til guttene.

Jeg føler meg mye nærmere niesene mine, selv om de bor lenger unna.

Jeg ville nok ikke bedt noen barn i bryllupsmiddagen min, men jeg ville ikke følt at det var fryktelig unaturlig å be niesene mine og ikke Livs gutter. (med mindre jeg tenkte meg godt om, og forstod at det ville såret Liv).

Nisesene mine vil ha alle tanter, onkler, besteforeldre osv på min side i bryllupet. De ville hatt en mer naturlig plass i det selskapet enn Livs gutter.

Men jeg håper jeg ville tenkt meg om og ikke gjort noe som kunne såret noen (Liv), og heller invitert guttene enn å gjøre noen lei seg. Det ville absolutt ikke plaget meg å invitert guttene hvis jeg først skulle hatt barn i selskapet.

Men det er ikke så unaturlig å ikke be dine gutter, selv om andre barn er invitert. Så antageligvis er det ikke vondt ment.

Støttes.

[mariaflyfly]

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

Helt enig.

[Bookworm]

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

Helt enig:-)

[Jorunn]

Jeg hadde helt klart valgt alternativ 1 eller 3. Har heldigvis vokst opp med at slik er det. Alle er inkludert selv om det biologiske opphavet kanskje ikke er helt det samme.

En variant av denne historien hadde vi i vår familie for noen fp år siden, da min ste-farfar ble spurt om det ikke var flott å endelig bli "ordentlig" oldefar av personer i mitt søskenbarn kones familie. Han ble veldig fornærmet og kunne forkynne at han allerede hadde vært ordentlig olderfar i snart 10 år.

Jeg kan med hånden på hjerte si at han aldri har forskjellsbehandlet sine 2 stebarn i forhold til egne barn, samt barnebarna som kom etterhvert. Når jeg ser så mye problemstillinger med stefamilier kan jeg ikke annet enn å være utrolig takknemmelig for min egen, fantastisk gode farfar - og hans famile - som har vært der for meg hele livet mitt.

[mrxx]

Nå skjønner vel ikke små barn at de blir holdt utenfor før foreldrene gjør dem oppmerksomme på det.

Spørs hvor små de er og det kommer for en dag senere. Barn er ikke dumme, de forstår ofte mer enn hva vi voksne tror.

[Lillemus]

Jeg har forstått det slik at dere har valgt å ha situasjonen som den er. Ikke at dette er pga. tvingende nødvendighet.

Jeg forstår også godt ut fra det jeg leser i tråden at dette sårer deg og du opplever dette som ekskludering av dine barn fra familien til din kjæreste som ikke er samboer. Jeg vet ikke hva ligger til grunn til at de ikke blir invitert, men har vondt for å tro at det er en bevisst tanke å ekskludere dem.

''Jeg har forstått det slik at dere har valgt å ha situasjonen som den er. Ikke at dette er pga. tvingende nødvendighet.''

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener, tenker du på vår særbo-situasjon? Jo, den er sånn av nødvendighet, det vil bli utrolig mye mer tungvindt å få hverdagen til å gå rundt om vi skulle flyttet sammen og det ville gått hardt utover ungene og det er derfor ikke aktuelt.

[frosken]

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

Enig.

[Mrs D]

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

Helt enig!

[Mrs D]

Spørs hvor små de er og det kommer for en dag senere. Barn er ikke dumme, de forstår ofte mer enn hva vi voksne tror.

Det er sant, men de tenker i andre abner enn oss voksne på mange felt likevel. Det er ofte vi voksne som introduserer problemstillinger for dem. Et barn vil gjerne være med i bryllup fordi det høres spennende ut, ikke primært fordi Pål og Kari er bedt.

[mrxx]

Det er sant, men de tenker i andre abner enn oss voksne på mange felt likevel. Det er ofte vi voksne som introduserer problemstillinger for dem. Et barn vil gjerne være med i bryllup fordi det høres spennende ut, ikke primært fordi Pål og Kari er bedt.

Det er jeg enig i, men de får nok med seg etter hvert at andre barn er bedt og det kommer de ikke til å skjønne så lenge de selv ikke er bedt. Om de ikke skulle skjønne det nå, så vil de skjønne det senere.

[Gjest togli]

''Hvis det er meningen at gjestene skal ha med seg barna, selvfølgelig skal alle bli bedt.''

?? Synes du det gjelder absolutt alle barn til gjestene?? Jeg har vært i brylluper der brudeparets egne nieser og nevøer er til stede, men ikke barna til brudeparets venner eller søskenbarn. Det synes jeg ikke er rart i det hele tat.

Det er jo helt normalt at det er slik. I motsatt fall hadde nok mange bryllup endt opp med å bli barnekalaser ;-)

[Gjest gelia]

''Jeg har forstått det slik at dere har valgt å ha situasjonen som den er. Ikke at dette er pga. tvingende nødvendighet.''

Nå skjønner jeg ikke helt hva du mener, tenker du på vår særbo-situasjon? Jo, den er sånn av nødvendighet, det vil bli utrolig mye mer tungvindt å få hverdagen til å gå rundt om vi skulle flyttet sammen og det ville gått hardt utover ungene og det er derfor ikke aktuelt.

Jeg forstår ikke helt at det vil gå hardt utover ungene om dere flyttet sammen, men jeg har ikke tenkt å sette meg inn i alle detaljer. Det er mange unger som blir flyttet på, og det blir folk av dem for det. Foruten at det må også være en grunn til at din kjæreste ikke kan flytte på seg.

For meg ser det ut til at du vil ha alt. Du vil ha en familie, men også beholde noe av det gamle. Du kjemper for å holde ungene dine inn i det sporet du var i, men du vil også ha dem inn i din nye tilværelse og få det positive ut av det.

Jeg har ingen problemer med å forstå deg, men jeg forstår også omgivelsene rundt. Tror jeg kunne ha reagert som deg som mor, og som bruden som tante. Hvor godt ungene går sammen har ingenting å si, heller ikke om de omtaler din kjæreste som stefar. Dere bor ikke sammen og er ikke en familie etter samfunnets beregning, men DU vil gjerne ha det slik. Det bebreider jeg deg ikke, men ber deg tenke igjennom situasjonen.