bipolar lidelse - medisinering

[fernanda]

Jeg har diagnosen bipolar lidelse - eller manisk depressiv. I drøyt 6 år har jeg brukt Lithium. Nå er jeg i tvil om denne er riktig for meg, da jeg har en del tildels alvorlige og svært plagsomme bivirkninger. Jeg har aldri fått informasjoner fra lege/psykiater om at det finnes alternative medisiner. Jeg har sett i andre innlegg om bipolar lidelse at du nevner Lamictal, Orifril og Tegretol, men IKKE Lithium! Hva er forskjellen på disse, og på hvilke indikasjoner blir de gitt?? Kunne kanskje disse være alternativer for meg?

På forhånd takk!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hovedmedisineringen ved bipolar lidelse er stemningsstabiliserende medisiner (ssm).

Ssm kan deles først i to: lithium og antiepileptika. Av antiepileptika brukes først og fremst de du nevner: Lamictal, Tegretol og Orfiril.

Vanligvis må en prøve seg frem hos den enkelte pasient for å finne den medisinen som virker best og som gir minst bivirkninger.

Dersom en skulle prøve å forme noen generelle retningslinjer, vil jeg foreslå disse:

Hos "rene" bipolar I uten komorbiditet (spesielt personlighetsforstyrrelse), tyder undersøkelser på at lithium er best. (komorbiditet = samtidig tilstedeværelse av flere lidelser)

Hos pasienter med bipolar II og/eller komorbiditet, tyder undersøkelser på at antiepileptika er best.

Bipolar I = sykdom med både depressive episoder og fullt utviklede maniske episoder.

Bipolar II = sykdom med både depressive episoder og hypomane episoder. Hypomani = "mani light".

[Gjest Aina E]

Jeg går på Orfiril mot Bipolar type 2 og det fungerte flott fra første stund.

Jeg tror at Orfiril ikke var så utbredt (er ganske nytt), slik at det kanskje ikke var helt vanlig å gi dette da du fikk diagnosen for 6 år siden.

Jeg fikk diagnosen for 6-7 mnd. siden og psykiateren som har jobbet med bipolare i ca. 15 år, innrømmet at hun var ganske fersk på området "orfiril"...

Hvis du er av typen bipolar 1, har jeg også hørt at det lureste er å gå rett på Lithium.

Mvh.

[fernanda]

Jeg går på Orfiril mot Bipolar type 2 og det fungerte flott fra første stund.

Jeg tror at Orfiril ikke var så utbredt (er ganske nytt), slik at det kanskje ikke var helt vanlig å gi dette da du fikk diagnosen for 6 år siden.

Jeg fikk diagnosen for 6-7 mnd. siden og psykiateren som har jobbet med bipolare i ca. 15 år, innrømmet at hun var ganske fersk på området "orfiril"...

Hvis du er av typen bipolar 1, har jeg også hørt at det lureste er å gå rett på Lithium.

Mvh.

Takk for svar.

Til Aina:

Det er nok riktig som du sier at det har skjedd mye på fronten de siste 10 åra. For eksempel har jo navnet - i vanlig bruk - blitt endra fra manisk depressiv til bipolar lidelse. Noe som etter min oppfatning forteller mer presist hva dette handler om. Må også si at det først nå, det siste året har dukket opp tanker om at medisineringa ikke er helt korrekt. De første åra var jeg bare utrolig letta over å kunne leve et noenlunde normalt liv. Og å kunne se framtida med realistisk blikk. DET har gjort de suicidale impulsene til noe jeg kan både forstå og takle. Og bare det har gjort meg litt overbærende i forhold til plagene med bivirkninger. Men om det finnes nye muligheter så er det ingen grunn til å la være å diskutere dem i alle fall!! Så takk for ditt svar, min lege vil få noe å finne ut av snarest!!

Til Nils Håvard Dahl:

Takk for konkretisering. Jeg blir nå i tvil om diagnosen er korrekt. Om jeg har fått diagnosen type I, som sannsynligvis skulle vært type II. Har denne delinga vært vanlig praksis lenge, eller er den relativt fersk i praksis?? Og hva skal jeg gjøre for å få revurdert diagnosen? Går for tida ikke til hverken psykolog eller psykiater, og har måttet bytte almenlege nylig. Det er dermed ingen fagpersoner som har fulgt min utvikling på nært hold de siste åra.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar.

Til Aina:

Det er nok riktig som du sier at det har skjedd mye på fronten de siste 10 åra. For eksempel har jo navnet - i vanlig bruk - blitt endra fra manisk depressiv til bipolar lidelse. Noe som etter min oppfatning forteller mer presist hva dette handler om. Må også si at det først nå, det siste året har dukket opp tanker om at medisineringa ikke er helt korrekt. De første åra var jeg bare utrolig letta over å kunne leve et noenlunde normalt liv. Og å kunne se framtida med realistisk blikk. DET har gjort de suicidale impulsene til noe jeg kan både forstå og takle. Og bare det har gjort meg litt overbærende i forhold til plagene med bivirkninger. Men om det finnes nye muligheter så er det ingen grunn til å la være å diskutere dem i alle fall!! Så takk for ditt svar, min lege vil få noe å finne ut av snarest!!

Til Nils Håvard Dahl:

Takk for konkretisering. Jeg blir nå i tvil om diagnosen er korrekt. Om jeg har fått diagnosen type I, som sannsynligvis skulle vært type II. Har denne delinga vært vanlig praksis lenge, eller er den relativt fersk i praksis?? Og hva skal jeg gjøre for å få revurdert diagnosen? Går for tida ikke til hverken psykolog eller psykiater, og har måttet bytte almenlege nylig. Det er dermed ingen fagpersoner som har fulgt min utvikling på nært hold de siste åra.

Jeg synes en person med bipolar lidelse må få treffe en psykiater minst en gang hvert annet år - også når sykdommen er helt rolig.

Kan du be fastlegen din snakke med den psykiateren du en gang hadde? En time eller to både for revurdering av diagnose og medisiner burde du kunne få i løpet av kort tid.

Jeg understreker til slutt: det med bipolar I og II og de ulike medisinene er langt fra svart/hvitt, kun kanskje en svak tendens.