Gjest Fikk aldri vidregående skole Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Når jeg var 15 år så fikk jeg en kjæreste som slo meg. Min mor ville overta omsorgen for en baby og ba meg flytte samme med denne kjæresten så det var noen som kunne ta vare på meg., Hun overtok omsorgen for babyen og jeg bodde i 30 år sammen med denne mannen som slo meg. Nå er babyen voksen og er utdannet på Universitetet. Har en bolig til fire millioner og har fått et bra liv. Jeg sitter igjen med mine traumer og denne babyen som nå er voksen vil ikke en gang hilse på meg fordi jeg ikke er bra nok. Hvem skal jeg være sint på? 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Synes godt du kan bære litt nag til din mor, ja,. hun sviktet deg tydeligvis da du var 15. Men hun kan ikke holdes ansvarlig for at du holdt sammen med denne mannen i 30 år! Babyen som etterhvert ble voksen er uten ansvar her, og å være misunnelig på vedkommende kommer det ingen ting ut av. 0 Siter
Gjest Mirakelet Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Enig med elextra, det er ikke babyen du skal være sint på. Moren din gjorde ikke et godt valg den gangen, det kan hende hun selv hadde sine problemer.. at hun ikke skjønte at du led og trengte å være hos henne, du var jo bare 15 år... visste hun at kjæresten din slo? Men du må også selv ta litt ansvar. Hvis han slo - hvorfor holdt du ut i 30 år? Det er greit å ha noen å skylde på, men av og til må man ta litt ansvar selv og. Man har ansvar for sin egen lykke. Hvor gammel er du nå? Kanskje du skal prøve å etterutdanne deg, du kan høre med fastlege om det er mulighet for noe attføring osv pga psykiske plager... 0 Siter
Gjest hushora Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Litt mor men hun kan ikke klandres for alt til evig tid. Vi er alle ansvarlige for eget liv selvom man opplever vanskelige ting -i større eller mindre grad. Det var du selv som holdt sammen med mannen i 30 år. Kan ikke skylde på noen andre for det. Du må ta tak selv. Det er ditt liv! Gjør noe med det istedet for å bruke opp hele livet til å irritere deg/være frustrert over at du ikke fikk den hjelpen du trengte i starten ..(men forstår at det kan føles urettferdig) 0 Siter
ecbole Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 ''Hvem skal jeg være sint på?'' Ingen. Din mor begikk en stor urett mot deg i sin tid. Om du skal fortsette å bære nag til henne eller andre i årevis etterpå, oppnår du ingenting utenom å fylle deg selv med ødeleggende bitterhet som er nok en byrde å slepe på. Orker du virkelig det - kanskje varer det resten av livet? Prøv heller om du kan tilgi og legge dette bak deg.Se fremover, se hva du kan få til selv om utgangspunktet har vært svakt. *trøsteklem* 0 Siter
Gjest trådstarter Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Enig med elextra, det er ikke babyen du skal være sint på. Moren din gjorde ikke et godt valg den gangen, det kan hende hun selv hadde sine problemer.. at hun ikke skjønte at du led og trengte å være hos henne, du var jo bare 15 år... visste hun at kjæresten din slo? Men du må også selv ta litt ansvar. Hvis han slo - hvorfor holdt du ut i 30 år? Det er greit å ha noen å skylde på, men av og til må man ta litt ansvar selv og. Man har ansvar for sin egen lykke. Hvor gammel er du nå? Kanskje du skal prøve å etterutdanne deg, du kan høre med fastlege om det er mulighet for noe attføring osv pga psykiske plager... Hun visste han slo. Hun fulgte meg hjem noen ganger for å roe han ned for kvelden. Hvorfor jeg ble i så mange år var at han fortalte meg at jeg ikke kunne klare meg uten han og jeg trodde han. 0 Siter
Gjest Mirakelet Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Hun visste han slo. Hun fulgte meg hjem noen ganger for å roe han ned for kvelden. Hvorfor jeg ble i så mange år var at han fortalte meg at jeg ikke kunne klare meg uten han og jeg trodde han. Ja, slike er eksperter på å manipulere, psyke deg ned til å tro at du ikke fortjener bedre. Jeg ble selv i et dårlig forhold i mange år, burde gått for lenge siden. Han slo ikke, men var sykelig sjalu og manipulerende... jeg ble fordi jeg syntes synd på han... heldigvis kom jeg meg ut av forholdet og har det bedre enn noen gang. 0 Siter
Gjest gelia Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Hvem er denne babyen? Ditt barn, din mors eller en fremmed? Hvorfor ville din mor at du skulle flytte sammen med kjæresten da du var femten år? Hva gjorde du da etter at du flyttet sammen med han? Var det han som nektet deg å gå på skole? Fikk du barn i alle disse årene? Beklager, men jeg forstår ikke innlegget dit. 0 Siter
Gjest jajamensan Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Hvem er denne babyen? Ditt barn, din mors eller en fremmed? Hvorfor ville din mor at du skulle flytte sammen med kjæresten da du var femten år? Hva gjorde du da etter at du flyttet sammen med han? Var det han som nektet deg å gå på skole? Fikk du barn i alle disse årene? Beklager, men jeg forstår ikke innlegget dit. Skjønte ikke at jeg ikke hadde skjønt inlegget før etter at jeg leste ditt innlegg og leste på nytt. Skjønner? ;P 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Du kan være sint på din mor og kanskje litt på deg selv. Men det er lite du får gjort nå.. Start på nytt og tenk fremover!!! 0 Siter
Gjest trådstarter Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Hvem er denne babyen? Ditt barn, din mors eller en fremmed? Hvorfor ville din mor at du skulle flytte sammen med kjæresten da du var femten år? Hva gjorde du da etter at du flyttet sammen med han? Var det han som nektet deg å gå på skole? Fikk du barn i alle disse årene? Beklager, men jeg forstår ikke innlegget dit. Hvem er denne babyen? Det var min søsters baby. Hvorfor ville din mor at du skulle flytte sammen med kjæresten da du var femten år? For at min søsters barn ikke skulle komme i fosterhjem. Hva gjorde du da etter at du flyttet sammen med han? Var det han som nektet deg å gå på skole? Ja, han holdt meg hjemme. Fikk du barn i alle disse årene? Ja, og når han misbrukte dem seksuelt kom jeg meg vekk. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 14. april 2009 Skrevet 14. april 2009 Du kan være litt sint på din mor, din x og deg selv. Bruk sinnet ditt til noe konstruktivt, slik at du nå får gjort noe med det du er misunnelig på "babyen" for. Ditt liv, ditt ansvar for din lykke. Men den mora kommer ikke godt fra det i mine øyne. 0 Siter
Bookworm Skrevet 15. april 2009 Skrevet 15. april 2009 Litt din mor (hun har ikke mye sympati i mine øyne), ikke "babyen" som nå er voksen, den hadde overhodet ingen skyld i dette. Hvem er ansvarlig for ditt liv? Du, du "valgte" å holde sammen med denne mannen som "hindret" deg i å gjøre det du ønsket med livet ditt (det skal man selvfølgelig ikke gjøre), men du _kunne_ ha brutt med ham. Sinne har lite for seg nå så lang tid etterpå, se framover og gjør det beste ut av det. 0 Siter
calendula Skrevet 15. april 2009 Skrevet 15. april 2009 Du oppnår lite med å lete etter en syndebukk. Du har fortsatt krav på gratis opplæring på ungdomsskolenivå og videregående nivå. Ta kontakt med NAV eller kommunen og søk deg inn på skole hvis det er det du har lyst på. Kommunene/fylkeskommunene har krav på å tilby voksenopplæring til mennesker som ikke har fått opplæring før. 0 Siter
Mista nikket Skrevet 16. april 2009 Skrevet 16. april 2009 Jeg tror du er sjalu/misunnelig på babyen og blander det med sinne. Du ser hva han har oppnådd her i livet og du mener at det var du som skulle hatt det sånn fordi det var din mor som ga han muligheten til dette. Istedet for å bruke energi på å være sint, bruk det heller til å se framover. Dette er bare min mening. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.