Ikke flink til å si nei

[Gjest uinteressert]

Hvordan kan man på en høflig og snill måte si nei takk til en invitasjon? Hvis noen er hyggelig mot meg så synes jeg det er så vanskelig å avvise dem (hvis det er noen jeg kjenner litt da, dersom de er helt ukjente klarer jeg som regel fint å avvise dem). Hvis det er en person som du har pratet litt med nå og da og h*n har lyst til å innlede et bekjentskap/vennskap og du ikke er interessert...hva sier du? Og hva hvis det glipper et "ja" ut av deg og du angrer etterpå? Og hva om personen ikke er så veldig oppmerksom på kroppsspråk og hint du sender ut (som sier at du ikke er så veldig interessert)?

[Gjest sånn kan det gå]

Uff.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men for en som er "på den andre siden" og prøver å bygge opp et slags nytt sosialt nettverk, så gjør sånne innlegg litt vondt rett og slett.

No offence!

[Gjest uinteressert]

Uff.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men for en som er "på den andre siden" og prøver å bygge opp et slags nytt sosialt nettverk, så gjør sånne innlegg litt vondt rett og slett.

No offence!

Jeg har vel egentlig ikke sagt noe om hvilken "side" jeg er på.. For alt du vet så kan det hende jeg også er ute etter å bygge opp et nytt nettverk...men man tar vel ikke til takke med alt som kryper og går av den grunn?

[Speak]

Jeg prøver å si at de er veldig hektisk for tiden (med jobb, barn, familie osv.)

[Bookworm]

Uff.

Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men for en som er "på den andre siden" og prøver å bygge opp et slags nytt sosialt nettverk, så gjør sånne innlegg litt vondt rett og slett.

No offence!

Men man kan jo ikke alltid tenke på om folk holder på å bygge opp et sosialt nettverk, heller... Enhver må kunne sette grenser for seg selv, og sitt sosiale liv - ellers kan man fort gå på en smell... Det har jeg lært "the hard way"...

[Bookworm]

Hvite løgner passer fint i slike tilfeller, familie/barn (hvis det er aktuelt), skolearbeid/jobb (hvis det er aktuelt).

Ellers kan man rett og slett trene seg opp til å klare å si nei, og klare å innse at ikke alle er berettiget en forklaring på hvorfor man sier nei. Jeg vet det er vanskelig, jeg er selv i denne treningsfasen, men jeg blir flinkere og flinkere:-)

Men man skal selvfølgelig ikke si nei til alt heller, noen ganger takker man ja, selv om det kanskje ikke er det man har mest lyst til. Dette for å opprettholde et sosialt nettverk, og ikke være den som sier nei hele tiden - da slutter sannsynligvis invitasjonene å komme helt etter en stund.

[Gjest sånn kan det gå]

Men man kan jo ikke alltid tenke på om folk holder på å bygge opp et sosialt nettverk, heller... Enhver må kunne sette grenser for seg selv, og sitt sosiale liv - ellers kan man fort gå på en smell... Det har jeg lært "the hard way"...

Det er jeg klar over. Jeg bare formidlet min umiddelbare reaksjon når jeg leste innlegget