FU: Er vi forpliktet til å delta?

[pusi]

Deltar dere på alle skolearrangement?

Da tenker jeg på alt fra felles foreldremøter for hele trinnet, kveldsmat på skolen, lommelykt-turer og grilling i skogen.

Jeg føler at alle familier bør delta på foreldremøtene, men ser jo at det er stort frafall.

Jeg synes også man bør delta på det som arrangeres for elev med familie, men setter igjen opptil flere barn hjemme hvis jeg kan.

Pappan føler ikke at dette er noe som må prioriteres, derfor er det alltid min oppgave.

Hvordan er det i andre DOL-hjem?

[Gjest bikku]

Ja, vi deltar når vi kan. Og gjerne med begge foreldre. Ikke fordi vi føler oss forpliktet, men fordi vi har lyst. Det er hyggelige tiltak som gjør det lettere for oss foreldre å kontakte hverandre direkte ved behov.

Foreldremøter prioriterer vi å møte på, men hvis det har vært noe annet i veien, så har det hendt at junior har blitt med andre familier til arrangementene med mer sosial karakter.

[Speak]

Tror jeg tør påstå at jeg følger opp til 95%. Unntaket er de gangene vi er bortreiste.

Og det er min jobb å følge opp selv om gubben ofte er med. Det samme gjelder alle arrangementer/konkurranser på trening.

[Gjest togli]

Her prioriterer vi begge å delta, så sant det er mulig. Det skjer derfor aldri at en av oss er hjemme istedetfor å delta (bortsett fra ved dugnader).

[laban]

Foreldremøter er høyt prioritert hos oss. Men med flere barn og tilløp til eget voksenliv, kan det jo bli en uløselig kollisjon en sjelden gang i løpet av skoletiden.

Ved andre arrangementer skjelner jeg mellom de som virkelig drives av skolen og de som er foreldreinitiert for en bestemt klasse / gruppe. Det lille som faktisk drives av skolen, betrakter vi i utgangspunktet som obligatorisk, akkurat som foreldremøtene.

Men hvis noen foreldre arrangerer tur el.l. som hele klassen kan melde seg på, synes jeg det er positivt, men føler ikke at jeg gjør noe galt hvis vi er opptatt med noe annet eller dropper det fordi junior (en gang iblant) ikke vil være med. Slike tiltak kan jo dreie seg om alt fra felles skogstur til juleverksted.

Når det gjelder hvem som går på hva, hadde vi fra barnehagen deling på at jeg stort sett tar møtene og pappaen stort sett tar dugnadene. Det er jo færre dugnader på skolen enn i barnehagen, men jeg er nok også den som er mest interessert i å få med meg de mer sosiale tingene. Men vi deler når det trengs. For tiden går det mye i barneidrett, og da er jeg administrator og pappaen bortekamp-sjåfør.

[Gjest ViViola]

Foreldremøter er obligatoriske, så den saken er grei. Vi er trinnkontakter på hvert vårt trinn i år, og føler nok derfor en sterkere forpliktelse også.

Sosiale aktiviteter er vi også med på, skulle det kollidere med noe for en av oss voksne reiser den andre. Helst er vi med begge to samt begge barna.

Nå er våre barn av en slik støpning at de nødigst går glipp av noe morsomt. Og alle disse sosiale happeningene er jo morsomme for barna, ergo er vi med. Dersom ungene ikke skulle ha lyst, så tviler jeg på om vi hadde trykt på så veldig på spillekvelder eller akekvelder eller skogsturer.

[Bookworm]

Minst én av oss deltar bestandig på foreldremøter, og minst en av oss deltar på skoleforestillinger/konserter el.l.

Når det gjelder turer på dagtid, har jeg deltatt på noen av dem når jeg har hatt anledning i forhold til jobb - men blir lite av det nå pga formen.

Turer på kveldstid har vi vært med på i småskolen, men nå er ikke snuppa noe særlig interessert i det lenger heller, så da blir det til at ingen av oss reiser.

[Gjest Elextra]

Jeg synes ikke man er forpliktet til å delta, men man er til en viss grad forpliktet til å _forsøke_ å delta. Det er ikke alltid så lett når man har flere barn og kanskje også er travel på andre måter. Og enkelte klassekontakter er også overivrige med arrangementer. Våre er ikke eksempler på det, men jeg har hørt om noen som har arrangementer i ett kjør.

Vi prioriterer selvfølgelig foreldremøter foran det meste annet, men forsøker også å få med oss øvrige arrangementer. Men det hender jo vi ikke får det til.

[Gjest Tatjana]

Foreldremøter betrakter vi som obligatoriske, så der møter en av oss opp. Tror ikke vi har uteblitt fra et eneste foreldremøte så langt. Men jeg registrerer det samme som du: Det er stort frafall.

Det er ikke så veldig mye sosiale arrangementer utenom her. Kveldsmat på skolen og grilling i skogen har vi aldri opplevd. Stort sett er vi med på det som skjer, men som regel bare en av oss voksne.

[Lillemus]

Tja... Foreldremøter prøver vi så langt det er mulig at minst en av oss er med på, foreldresamtaler er vi selvfølgelig med på da - gjerne begge to.

Andre arrangementer prøver vi nå, enten det blir far + stemor, mor + far eller stemor + mor. ) Eller bare mor eller bare far. Skolen vår har en tendens til å legge arrangementer til den ene ettermiddagen i uka da jeg jobber sent da. (

[Helmi]

Foreldremøter var en selvfølge å gå i den gangen vi var 2 voksne (og 4 barn). Etter at jeg ble alene med barna, har det ikke vært mulig å være med på alt.

Den gangen vi var blant de aktive foreldrene, var det lett å være kristisk overfor dem som "aldri" var med på noe. Nå når jeg sitter på andre siden av bordet vet jeg at årsaken til ikke å delta ikke nødvendigvis har med mangel på interesse å gjøre

[Gjest ViViola]

Foreldremøter var en selvfølge å gå i den gangen vi var 2 voksne (og 4 barn). Etter at jeg ble alene med barna, har det ikke vært mulig å være med på alt.

Den gangen vi var blant de aktive foreldrene, var det lett å være kristisk overfor dem som "aldri" var med på noe. Nå når jeg sitter på andre siden av bordet vet jeg at årsaken til ikke å delta ikke nødvendigvis har med mangel på interesse å gjøre

Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. Jeg mener, en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?

Også er det jo slik, da, at det er flere som må bruke barnevakt for å få til å komme på ting. Det er også en unnskyldning som blir brukt for å ikke være der.

[Gjest togli]

Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. Jeg mener, en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?

Også er det jo slik, da, at det er flere som må bruke barnevakt for å få til å komme på ting. Det er også en unnskyldning som blir brukt for å ikke være der.

Problemet er jo at det ikke er alle som jobber bare på dagtid... Jeg jobber på dagtid fire dager i uka og kveld en dag i uka. Hvis foreldremøter er lagt til denne kvelden, så kan ikke mannen min delta på foreldremøte dersom vi ikke har barnevakt.

Det hender også at en av ungene er med på en fritidsaktivitet den aktuelle kvelden, samt at vi kan ha to møter på en og samme kveld. Da må vi bare velge hva som er viktigst å delta på.

Vi som er døve kan ha problemer med å skaffe tolk til foreldremøter, så i tilfeller der vi ikke får tolk, så er det ofte jeg dropper møtet. Det er ikke alltid jeg er så opplagt at jeg orker å konsentrere meg så voldsomt for å oppfatte alt som blir sagt på et møte uten tolk

[Gjest Elextra]

Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. Jeg mener, en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?

Også er det jo slik, da, at det er flere som må bruke barnevakt for å få til å komme på ting. Det er også en unnskyldning som blir brukt for å ikke være der.

''Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. ''

Jeg er av dem som har gått glipp av foreldremøte, og kommer også til å gå glipp av ett denne våren. Grunnen er at det kolliderer med en viktig jobbreise.

Nå er jeg heldig og mannen min kan gå og avgi rapport, men hadde jeg vært alene hadde det ikke vært så greit.

[Helmi]

Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. Jeg mener, en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?

Også er det jo slik, da, at det er flere som må bruke barnevakt for å få til å komme på ting. Det er også en unnskyldning som blir brukt for å ikke være der.

Jeg føler ingen grunn til å unnskylde meg. Det var nettopp det jeg prøvde å si: det kan være mange årsaker til at folk ikke går på foreldremøter. For mitt vedkommende: stor sosial angst.

''en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?''

Nei, slik er det ikke når den ene forelderen er død.

Så: når jeg nå opplever livet litt annerledes enn det var for noen år tilbake, vet jeg også at årsakene til ikke å delta kan være mye mer varierte enn bare "giddeløshet". Det håper jeg at folk husker på før de løfter opp pekefingeren

[Gjest ViViola]

Jeg føler ingen grunn til å unnskylde meg. Det var nettopp det jeg prøvde å si: det kan være mange årsaker til at folk ikke går på foreldremøter. For mitt vedkommende: stor sosial angst.

''en av foreldrene har ikke barna, er det ikke så? Da burde jo den greie å delta?''

Nei, slik er det ikke når den ene forelderen er død.

Så: når jeg nå opplever livet litt annerledes enn det var for noen år tilbake, vet jeg også at årsakene til ikke å delta kan være mye mer varierte enn bare "giddeløshet". Det håper jeg at folk husker på før de løfter opp pekefingeren

Beklager, jeg tenkte ikke på situasjoner der den ene foreldren er død.

(Også saksa du litt kjapt, for jeg skrev spesifikt skilte foreldre.)

Og forøvrig tenkte jeg mest på de situasjonene jeg selv kjenner til, der jeg _vet_ at den foreldren som ikke har barna heller ikke deltar på foreldremøte - og heller ikke gjør noe annet.

Men igjen, beklager at jeg ikke tenkte langt nok.

[Gjest ViViola]

''Jeg er av de som ikke helt skjønner at det er umulig å delta på 1-2 foreldremøter i året - selv om man er skilt. ''

Jeg er av dem som har gått glipp av foreldremøte, og kommer også til å gå glipp av ett denne våren. Grunnen er at det kolliderer med en viktig jobbreise.

Nå er jeg heldig og mannen min kan gå og avgi rapport, men hadde jeg vært alene hadde det ikke vært så greit.

Når den ene foreldren går, så er jo det å delta. At ikke begge kan delta på kveldsaktiviteter som møter er jo helt vanlig; det er de færreste familier som møter med begge.

[Gjest ViViola]

Problemet er jo at det ikke er alle som jobber bare på dagtid... Jeg jobber på dagtid fire dager i uka og kveld en dag i uka. Hvis foreldremøter er lagt til denne kvelden, så kan ikke mannen min delta på foreldremøte dersom vi ikke har barnevakt.

Det hender også at en av ungene er med på en fritidsaktivitet den aktuelle kvelden, samt at vi kan ha to møter på en og samme kveld. Da må vi bare velge hva som er viktigst å delta på.

Vi som er døve kan ha problemer med å skaffe tolk til foreldremøter, så i tilfeller der vi ikke får tolk, så er det ofte jeg dropper møtet. Det er ikke alltid jeg er så opplagt at jeg orker å konsentrere meg så voldsomt for å oppfatte alt som blir sagt på et møte uten tolk

Neida, det _er_ jo situasjoner der ting kolliderer og man må velge, men det var ikke helt det som var poenget.

[Gjest Elextra]

Når den ene foreldren går, så er jo det å delta. At ikke begge kan delta på kveldsaktiviteter som møter er jo helt vanlig; det er de færreste familier som møter med begge.

Selvfølgelig, men mitt poeng var altså at jeg (og andre) kunne fått et problem om jeg var alene om omsorgen.

[Gjest ViViola]

Selvfølgelig, men mitt poeng var altså at jeg (og andre) kunne fått et problem om jeg var alene om omsorgen.

Men barnet har jo fortsatt en forelder til (med mindre denne er død, selvfølgelig)? Og om du var borte, far hadde barnet - så er det jo barnevakt som er alternativet.

Tenker jeg, da.