Hele tiden alene

[Gjest ensom og middelaldrende]

Jeg har rundet 50 og føler at livet holder på å gå meg forbi. Det er imidlertid ikke slik noen ville trodd så aktiv som jeg er.

Jeg er skilt og barna er flyttet ut og jeg føler at jeg sitter alene hele tiden. Jeg reiser mye, jeg er politisk aktiv, jeg jobber mye osv. Enten drar jeg på politiske møter om kvelden eller så sitter jeg hjemme. Ser veldig lite på tv, men jobber mye og leser en del. Snakker ofte med venner på tlf., men det er ikke ofte jeg treffer dem.

Jeg føler meg ofte så utrolig alene i verden, selvom mange misunner meg det spennende livet jeg lever. Jeg har hoppet ut av rutinene og gjort store forandringer.

Jeg føler bl.a. at jeg drikker altfor mye vin rett og slett fordi jeg kjeder meg. Lurer på om det er begynt å bli et problem for meg. Jeg treffer menn innimellom, men det blir aldri til noe.

[Skyer]

Høres ut som du savner en kjæreste..:-)

[Lillemus]

Du høres rastløs ut synes jeg. Er det ikke noe du interesserer deg for som du kan bli med i en eller annen forening om? Der kan du kanskje møte en partner også etterhvert... Lykke til!

[Gjest skjønner hvordan du har det]

Kanskje du er litt deprimert? Mener ikke nødvendigvis "ordentlig" deprimert i psykiatrisk forstand, men at du er nedfor og trenger input. Faktisk hadde jeg lignende følelser i en periode like etter at jeg passerte 30 og egentlig hadde et travelt sosialt liv. Det var ikke nok, liksom.

Har dessverre ingen gode råd til deg, vil bare si du ikke er alene om slike følelser. Du nevner at du selv har gjort store omveltninger i livet - hvis ikke ville jeg foreslått noe sånt. Et annet "standard" forslag som kan funke er å begynne med noe helt nytt på fritiden. Meld deg på et kurs i alt fra fjellklatring til seiling, kunstmaling til litteraturforståelse. Kanskje en ny interesse kan gi deg en ny vinkling på livet?

[mrxx]

Antagelig er det en kjæreste du mangler i og med at du føler at noe mangler tross alt du holder på med. Så hvorfor ikke være litt mer aktiv på den fronten og være mer på slike arenaer?

Alkoholen må du slutte med, tar det av for deg, så vil det virkelig gå i utfor bakke med deg. Det er i alle fall veldig bra at du er bekymret selv, det er et godt tegn, men da må du samtidig ta grep også.

[Gjest bluesnorway hotmail]

Enslige kvinner i din alder (jeg antar du er kvinne?) er faktisk i en høyrisiko-gruppe for å utvikle alkohol-avhengighet, har jeg lest. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å kutte alkoholen til et minimum, og heller finne andre måter å trøste deg selv på.

Det høres ut for meg som om du savner gode nære venner? Det beste rådet jeg kan gi deg er å forsøke å gjøre det du kan for å endre på den situasjonen.

Gjennom internett kan man komme i kontakt med likesinnede (forsøk feks aktivitetsvenner.no) eller gjennom en lesesirkel, turistforeningen eller andre grupper. Jeg forstår av innlegget ditt at du allerede er ganske aktiv, men jeg tenker at fokuset ditt nå må være at du gjennom ulike aktiviteter prøver å finne deg noen som etterhvert kan bli dine nære venner.

[trollemor;o)]

Du går på politiske møter sier du. Her treffer du sikkert endel folk?

Hva med å invitere noen av disse hjem til deg en kveld?

[Gjest Skattekort]

Oppsoek Roede Kors og meld deg som frivillig. Er masse folk der ute som trenger deg. Selv er jeg flyktningeguide, og det har gitt meg masse, masse, ogsaa sosialt. Det er flott aa foele at man kan bidra overfor noen som trenger hjelp, i tillegg til at det gir muligheter for veldig koselig samvaer, og til aa laere nye ting.

Lykke til.

[Shadow 650]

Hmm.

Da er vi i ganske lik situasjon.

Eg har en hobby som tar mye av tiden min, slik at eg ikke får tid til å kjenne meg alene. Eg blomstrer opp med å tenne i ovnene, vaske, lage middag når ungene kommer hjem.

[Shadow 650]

Kanskje du er litt deprimert? Mener ikke nødvendigvis "ordentlig" deprimert i psykiatrisk forstand, men at du er nedfor og trenger input. Faktisk hadde jeg lignende følelser i en periode like etter at jeg passerte 30 og egentlig hadde et travelt sosialt liv. Det var ikke nok, liksom.

Har dessverre ingen gode råd til deg, vil bare si du ikke er alene om slike følelser. Du nevner at du selv har gjort store omveltninger i livet - hvis ikke ville jeg foreslått noe sånt. Et annet "standard" forslag som kan funke er å begynne med noe helt nytt på fritiden. Meld deg på et kurs i alt fra fjellklatring til seiling, kunstmaling til litteraturforståelse. Kanskje en ny interesse kan gi deg en ny vinkling på livet?

Det har ingenting med depresjon å gjøre. Ensomhetsfølele er en reell følelse. Man trenger å ha noen, enkelt og greit.

[Shadow 650]

Oppsoek Roede Kors og meld deg som frivillig. Er masse folk der ute som trenger deg. Selv er jeg flyktningeguide, og det har gitt meg masse, masse, ogsaa sosialt. Det er flott aa foele at man kan bidra overfor noen som trenger hjelp, i tillegg til at det gir muligheter for veldig koselig samvaer, og til aa laere nye ting.

Lykke til.

Et godt tips )

[Gjest einstøingen]

selv er jeg minst ensom når jeg er i mitt eget selskap,eller på tomannshånd med en jeg er trygg på og glad i.

så ensomhet og det å være alene trenger ikke være det samme.

de gangene jeg VIRKELIG er ensom,det er i settingeren der jeg er en outsider

[Gjest ensom og middelaldrende]

Du høres rastløs ut synes jeg. Er det ikke noe du interesserer deg for som du kan bli med i en eller annen forening om? Der kan du kanskje møte en partner også etterhvert... Lykke til!

Jeg skrev i innlegget at jeg er aktiv og har nok å gjøre. Jeg deltar aktivt i politikk bl.a. Å melde meg inn i flere foreninger løser ikke mitt problem, jeg møter nok mennesker.

[Gjest ensom og middelaldrende]

selv er jeg minst ensom når jeg er i mitt eget selskap,eller på tomannshånd med en jeg er trygg på og glad i.

så ensomhet og det å være alene trenger ikke være det samme.

de gangene jeg VIRKELIG er ensom,det er i settingeren der jeg er en outsider

Jeg er helt enig i det, og jeg skriver også at jeg er ensom selvom at jeg lever et aktivt liv.

[Gjest ensom og middelaldrende]

Antagelig er det en kjæreste du mangler i og med at du føler at noe mangler tross alt du holder på med. Så hvorfor ikke være litt mer aktiv på den fronten og være mer på slike arenaer?

Alkoholen må du slutte med, tar det av for deg, så vil det virkelig gå i utfor bakke med deg. Det er i alle fall veldig bra at du er bekymret selv, det er et godt tegn, men da må du samtidig ta grep også.

Jeg ønsker meg en kjæreste, men så enkelt er det ikke. Jeg tror jeg er aktiv nok på den fronten og jeg møter menn innimellom. Jeg har til og med fått tilbud om å bli elskerinne til gifte menn helt opp til pensjonsalderen. Det var jeg kjapp til å si nei til.

Ofte får jeg spørsmål om hvordan det er med kjærligheten siden jeg har vært skilt i mange år, og når jeg svarer og smiler at den går det dårlig med så får jeg til svar ------nei det har du vel ikke tid til----. Det er vel tegn på at jeg er aktiv nok, men som de svarene svir. Jeg føler meg så utrolig mislykket i slike sammenhenger.

Jeg føler meg totalt mislykket når jeg bare greier å vekke interesse hos menn for å komme opp i senga til meg, og tomhetsfølelsen etterpå gjør at jeg har fått vegring mot menn.