Min overfølsomme 6 åring

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Hadde for litt siden et innlegg om min snart 6 år gamle jente som viser et ekstremt sinne her hjemme men er totalt motsatt borte.

Jeg har snakket grundig med henne om dette og sagt at jeg forstår at hun har følsom hud, og etter at vi har tatt det opp så syns jeg ting har blitt enda verre.

Hun er blitt enda mer ops på merkelapper, sømmer, klumper etc.

Hun sier fra mer om hva hun skal ha på seg og er opptatt av at jeg må vaske de klærne som er "bra nok" for at de skal være rene og tørre til dagen etter.

Vi klipper av lapper, kjøper klær som er like de "gode" klærne hennes, men allikevel er hun skeptisk og vil bruke de hun er vant til.

Derfor blir vi litt i tvil om det bare er fysisk betinget.

Plutselig så endrer klesvalgene seg, og klær som har vært bra nok før blir plutselig vonde å bruke!

Vi som foreldre syns dette er veldig vanskelig å forstå, om dette er mer psykisk eller fysisk. Vi er fortsatt veldig i tvil.

Fikk også et tips om ppf-bedre læring som er sjekket ut, og jeg lurer litt på om pp-tjenesten gjør noe av de samme tingene?

Det må sies at både syn og hørsel er testet ut gjennom helsestasjonen og med bra resultat.

Hun virker ikke til å ha problemer med å lære, men noen ganger oppfatte hva vi sier. Hun er sen til å kle på seg (naturlig nok da alt skal være riktig), hun er nøye i alt hun gjør og blir sint når hun ikke får til ting med en gang eller hvis ting ikke blir nøyaktig, sett i hennes øyne.

Jeg lurer litt på om det er noe pp-tjenesten kan gjøre?

[Gjest EvyM]

Min 6 åring er lik din på det punktet at hun blir veldig sint og sur, aldri fornøyd, veldig nøye i alt hun gjør og bruker lang tid til å kle på seg. Er veldig opptatt av klær og å være "fin". Strømpebuksa må sitte riktig på tærne og sokkene osv. Men hun har ikke noe av det andre du nevner ang merkelapper osv.

Jeg har lurt på om det er noe "galt" med henne hele hennes liv for hun har alltid vært veldig krevende. Men vi har aldri fått henne utredet, føler meg ikke kompetent til å vurdere om hun bør utredes så jeg har alltid spurt barnehage og skole. Og de mener ikke det er noe galt med henne så dermed kommer vi ikke så mye lenger. Vi har imidlertid deltatt på kurset "de utrolige årene" med NOE effekt...

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Min 6 åring er lik din på det punktet at hun blir veldig sint og sur, aldri fornøyd, veldig nøye i alt hun gjør og bruker lang tid til å kle på seg. Er veldig opptatt av klær og å være "fin". Strømpebuksa må sitte riktig på tærne og sokkene osv. Men hun har ikke noe av det andre du nevner ang merkelapper osv.

Jeg har lurt på om det er noe "galt" med henne hele hennes liv for hun har alltid vært veldig krevende. Men vi har aldri fått henne utredet, føler meg ikke kompetent til å vurdere om hun bør utredes så jeg har alltid spurt barnehage og skole. Og de mener ikke det er noe galt med henne så dermed kommer vi ikke så mye lenger. Vi har imidlertid deltatt på kurset "de utrolige årene" med NOE effekt...

Utrolig vanskelig å forstå seg på.

Jenta mi har alltid vært opptatt av at hun ikke skal ha figurer på klærne også, fra før hun kunne snakke.

Hun er redd noen skal se at hun har "stygge" klær, og er også opptatt av å være fin.

Hvordan er jenta di når hun er i bhg, skole?

Min er bare rolig, sjenert og tilbaketrukket. Men hun er med på lek. Ingen ville trodd hvordan hun oppførte seg her hjemme.

[Gjest minuma]

Hva med en utredning hos BUP? Overfølsomheten kan være bare overfølsomhet, men det kan også være et ledd i diagnoser. F eks er dette en klassisk problemstilling innenfor autismespekteret. NB! Jeg sier _ikke_ at hun har en av diagnosene innefor dette spekteret, bare at det er en mulighet.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Hva med en utredning hos BUP? Overfølsomheten kan være bare overfølsomhet, men det kan også være et ledd i diagnoser. F eks er dette en klassisk problemstilling innenfor autismespekteret. NB! Jeg sier _ikke_ at hun har en av diagnosene innefor dette spekteret, bare at det er en mulighet.

Ja jeg kan med nesten 100% sikkerhet si at det ikke har noe som helst med autisme å gjøre, men jeg kan jo ta kontakt med legen å få henvisning så får henne utredet.

Men jeg er også usikker på hvor heldig det er med en masse utredning og vil ikke skape "storm i et vannglass".

[Gjest EvyM]

Utrolig vanskelig å forstå seg på.

Jenta mi har alltid vært opptatt av at hun ikke skal ha figurer på klærne også, fra før hun kunne snakke.

Hun er redd noen skal se at hun har "stygge" klær, og er også opptatt av å være fin.

Hvordan er jenta di når hun er i bhg, skole?

Min er bare rolig, sjenert og tilbaketrukket. Men hun er med på lek. Ingen ville trodd hvordan hun oppførte seg her hjemme.

Jenta mi er både sjenert og ikke sjenert hvis det går an å si :-)

Hun har en sterk personlighet i barnehage (nå skole) vil helst ha det på sin måte. Men hun begynner å forstå (med hjelp fra læreren) hvordan hun heller bør oppføre seg for å få flere venner heldigvis. Hvis hun føler seg litt avvist når hun forsøker "å bli venner" med noen så trekker hun seg tilbake og går heller alene i stedet for å forsøke på ny eller noen andre. Så der er hun litt sjenert. Det samme hvis vi treffer noen kjente ute i en uvant setting. Da kjenner de henne nesten ikke igjen for de har slett ikke trodd at hun kan være sjenert. Sterk og sårbar på samme tid liksom.

Problemet hennes er altså dette å lære å oppføre seg på en slik måte at hun får venner og ikke være så selvsentrert.

[Gjest EvyM]

Ja jeg kan med nesten 100% sikkerhet si at det ikke har noe som helst med autisme å gjøre, men jeg kan jo ta kontakt med legen å få henvisning så får henne utredet.

Men jeg er også usikker på hvor heldig det er med en masse utredning og vil ikke skape "storm i et vannglass".

Selv må jeg innrømme at jeg har tenkt på Asberger på jenta mi... Det er dette med å forstå de andres situasjon. Men samtidig så har de jeg vet om som har Asberger vært enda "verre" enn jenta mi. Men det har vært gutter da.

Det går jo an å snakke med henne når ting har roet seg og det hender jeg da kommer inn under skallet hennes. Skulle bare ønske det var oftere.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Jenta mi er både sjenert og ikke sjenert hvis det går an å si :-)

Hun har en sterk personlighet i barnehage (nå skole) vil helst ha det på sin måte. Men hun begynner å forstå (med hjelp fra læreren) hvordan hun heller bør oppføre seg for å få flere venner heldigvis. Hvis hun føler seg litt avvist når hun forsøker "å bli venner" med noen så trekker hun seg tilbake og går heller alene i stedet for å forsøke på ny eller noen andre. Så der er hun litt sjenert. Det samme hvis vi treffer noen kjente ute i en uvant setting. Da kjenner de henne nesten ikke igjen for de har slett ikke trodd at hun kan være sjenert. Sterk og sårbar på samme tid liksom.

Problemet hennes er altså dette å lære å oppføre seg på en slik måte at hun får venner og ikke være så selvsentrert.

Veldig motsetninger der da.

Jeg tror nok det er umulig å finne ut av det på egenhånd, jeg er bare så usikker på om det er alvorlig nok til å sette i gang med masse utredning. Vil ikke gjøre vondt verre.

Men jeg kjenner meg veldig igjen i min datters situasjon, for jeg var som henne når jeg var liten. Like sjenert og tilbaketrukket, viste bare mitt jeg hjemme, men lille frøkna er enda mer sint, frustrert og sta enn meg.

Utrolig vanskelig er det hvertfall.

[Gjest EvyM]

Veldig motsetninger der da.

Jeg tror nok det er umulig å finne ut av det på egenhånd, jeg er bare så usikker på om det er alvorlig nok til å sette i gang med masse utredning. Vil ikke gjøre vondt verre.

Men jeg kjenner meg veldig igjen i min datters situasjon, for jeg var som henne når jeg var liten. Like sjenert og tilbaketrukket, viste bare mitt jeg hjemme, men lille frøkna er enda mer sint, frustrert og sta enn meg.

Utrolig vanskelig er det hvertfall.

''Jeg tror nok det er umulig å finne ut av det på egenhånd, jeg er bare så usikker på om det er alvorlig nok til å sette i gang med masse utredning. Vil ikke gjøre vondt verre''

Akkurat det tenker jeg også...

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Selv må jeg innrømme at jeg har tenkt på Asberger på jenta mi... Det er dette med å forstå de andres situasjon. Men samtidig så har de jeg vet om som har Asberger vært enda "verre" enn jenta mi. Men det har vært gutter da.

Det går jo an å snakke med henne når ting har roet seg og det hender jeg da kommer inn under skallet hennes. Skulle bare ønske det var oftere.

Men kan hun snakke om måten hun selv er på?

Vi kan snakke mye, noen ganger vil hun ikke og da lar vi være. Men hun syns selv det er plagsomt å være så sjenert, og hun vil helst unngå ting fordi hun ikke er komfortabel i forskjellige situasjoner.

Hvis hun har hatt ferie fra bhg en uke så er det ikke alltid så gøy for henne å begynne igjen, og hun er fortsatt ikke komfortabel med barnehagepersonalet og hun går siste året nå.

[KaVa]

Du skriver at jenta di er med i leken, men på hvilken måte? Er hun med i frilek med flere barn, eller velger hun å leke ved siden av? Liker hun leker med satte rammer?

Er hun rigid på andre områder enn klærne?

Hvordan takler hun plutselige endringer i planer?

Jenta di kan være en helt normal seksåring, som er litt usikker og sjenert - men jeg ville tatt en samtale med barnehagen om hvordan de oppfatter henne, og spesielt med henblikk på det sosiale. Dersom barnehagen er litt bekymret, ville jeg nok sterkt vurdert å sette i gang med å få henne utredet. Det "værste" som kan skje er at de finner ut at hun er helt OK - eller at de finner ut hva hun plages med og kan sette inn tiltak.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Du skriver at jenta di er med i leken, men på hvilken måte? Er hun med i frilek med flere barn, eller velger hun å leke ved siden av? Liker hun leker med satte rammer?

Er hun rigid på andre områder enn klærne?

Hvordan takler hun plutselige endringer i planer?

Jenta di kan være en helt normal seksåring, som er litt usikker og sjenert - men jeg ville tatt en samtale med barnehagen om hvordan de oppfatter henne, og spesielt med henblikk på det sosiale. Dersom barnehagen er litt bekymret, ville jeg nok sterkt vurdert å sette i gang med å få henne utredet. Det "værste" som kan skje er at de finner ut at hun er helt OK - eller at de finner ut hva hun plages med og kan sette inn tiltak.

Hun er med i frilek med andre barn, men har spesielt to venninner som hun holder på.

Vi har tatt opp dette med barnehagen på alle foreldremøter, men de ser bare en tilbaketrukket sjenert jente som ikke gjør stort ut av seg.

Hun har fortsatt bare tillitt til en av barnehagetantene, og sier at hun ikke kjenner de andre. Hun tør ikke si fra når hun har vært på do eller hva hun skal ha ved matbordet.

Hvis hun mot formodning skulle ha en dag hvor hun gjør noe som man ikke skal så lar tantene henne holde på fordi hun aldri gjør noe ut av seg!

Hun føler seg til tider litt tilsidesatt og glemt, men hun klarer ikke helt å ta initiativ til lek selv.

Ellers er all utvikling som den skal i forhold til læring, motorikk osv.

Må også si at de eneste hun føler seg 100% trygg på er meg og faren, hun kan være sjenert om hun ikke har sett bestemor på en uke.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Du skriver at jenta di er med i leken, men på hvilken måte? Er hun med i frilek med flere barn, eller velger hun å leke ved siden av? Liker hun leker med satte rammer?

Er hun rigid på andre områder enn klærne?

Hvordan takler hun plutselige endringer i planer?

Jenta di kan være en helt normal seksåring, som er litt usikker og sjenert - men jeg ville tatt en samtale med barnehagen om hvordan de oppfatter henne, og spesielt med henblikk på det sosiale. Dersom barnehagen er litt bekymret, ville jeg nok sterkt vurdert å sette i gang med å få henne utredet. Det "værste" som kan skje er at de finner ut at hun er helt OK - eller at de finner ut hva hun plages med og kan sette inn tiltak.

Må legge til at hun takler overhodet ikke endring i planer, da blir hun sint og oppfarende og det er umulig å forklare hvorfor osv. Da er det helt umulig å nå inn.

[KaVa]

Hun er med i frilek med andre barn, men har spesielt to venninner som hun holder på.

Vi har tatt opp dette med barnehagen på alle foreldremøter, men de ser bare en tilbaketrukket sjenert jente som ikke gjør stort ut av seg.

Hun har fortsatt bare tillitt til en av barnehagetantene, og sier at hun ikke kjenner de andre. Hun tør ikke si fra når hun har vært på do eller hva hun skal ha ved matbordet.

Hvis hun mot formodning skulle ha en dag hvor hun gjør noe som man ikke skal så lar tantene henne holde på fordi hun aldri gjør noe ut av seg!

Hun føler seg til tider litt tilsidesatt og glemt, men hun klarer ikke helt å ta initiativ til lek selv.

Ellers er all utvikling som den skal i forhold til læring, motorikk osv.

Må også si at de eneste hun føler seg 100% trygg på er meg og faren, hun kan være sjenert om hun ikke har sett bestemor på en uke.

Jeg ville vurdert å få satt i gang en utredning. Det er slett ikke sikkert at det er noe - vi er alle forskjellige og det er jo bra :-)

Da jeg leste det første innlegget ditt, minnet det meg veldig om min eldstemann, da han gikk i barnehagen. Han likte ikke endringer i planer, og enkelte klær gikk rett og slett ikke AN å ha på seg. Klærne skulle dessuten på i en bestemt rekkefølge - dersom f.eks sokkene manglet, kunne han ikke kle på seg buksa først og så sokkene når jeg hadde hentet dem, sokkene først, SÅ buksa: dermed basta!

Vår sønn hadde (og har ennå) en meget god venn, og de leker kjempegodt, men gruppelek uten regler blir veldig vanskelig.

Han ble ferdig utredet ei uke før skolestart, og han fikk diagnosen asperger. Jeg føler nok at han er i gruppen aspergere som er "en millimeter fra normalen" og ikke på grensen til klassisk autisme - asperger er en VID diagnose!

hans aspergersærheter er i første rekke språk - han har et meget godt ordforråd, og hadde inne komplekse setninger fra han var ganske så liten - i tillegg som at han snakker meget korrekt bokmål (ikke vår dialekt).

han var veldig rigid i forhold til forandringer, men dette er ikke så framtredende nå lenger, heldigvis.

Han ville IKKE gjøre noe, dersom han ikke kunne det hundre prosent - det være seg lese, sykle, tegne eller skrive - men når han selv føler at dette mestrer han, så er han kjempeflink!

Motorisk sett er han nok godt innenfor normalområdet. Ikke den kjappeste til å springe, men god i ski, svømming og så videre.

jeg sier ikke at din datter har aspergers, men hun har trekk som kan minne om det. Likevel kan hun godt være innenfor normalområdet totalt sett (vi har alle ett og annet asperger trekk :-).

[Gjest EvyM]

Men kan hun snakke om måten hun selv er på?

Vi kan snakke mye, noen ganger vil hun ikke og da lar vi være. Men hun syns selv det er plagsomt å være så sjenert, og hun vil helst unngå ting fordi hun ikke er komfortabel i forskjellige situasjoner.

Hvis hun har hatt ferie fra bhg en uke så er det ikke alltid så gøy for henne å begynne igjen, og hun er fortsatt ikke komfortabel med barnehagepersonalet og hun går siste året nå.

Hun kan snakke om det i den forstand at hun sier at hun ikke vet hvorfor hun er/gjør slik... Det er så langt jeg kommer liksom.

I de utrolige årene er det et kapittel som handler om å lære barna konfliktløsning og å se ting på flere måter, vurdere alternativer og velge det beste alternativet. Her slet jeg virkelig med å forklare henne for hun var helt grønn. Men det har faktisk kommet seg litt... Men hun har dårlig impulskontroll (tror jeg), hun rekker ikke å tenke før hun blir sint. (Der kjenner jeg meg jo litt igjen....)

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Jeg ville vurdert å få satt i gang en utredning. Det er slett ikke sikkert at det er noe - vi er alle forskjellige og det er jo bra :-)

Da jeg leste det første innlegget ditt, minnet det meg veldig om min eldstemann, da han gikk i barnehagen. Han likte ikke endringer i planer, og enkelte klær gikk rett og slett ikke AN å ha på seg. Klærne skulle dessuten på i en bestemt rekkefølge - dersom f.eks sokkene manglet, kunne han ikke kle på seg buksa først og så sokkene når jeg hadde hentet dem, sokkene først, SÅ buksa: dermed basta!

Vår sønn hadde (og har ennå) en meget god venn, og de leker kjempegodt, men gruppelek uten regler blir veldig vanskelig.

Han ble ferdig utredet ei uke før skolestart, og han fikk diagnosen asperger. Jeg føler nok at han er i gruppen aspergere som er "en millimeter fra normalen" og ikke på grensen til klassisk autisme - asperger er en VID diagnose!

hans aspergersærheter er i første rekke språk - han har et meget godt ordforråd, og hadde inne komplekse setninger fra han var ganske så liten - i tillegg som at han snakker meget korrekt bokmål (ikke vår dialekt).

han var veldig rigid i forhold til forandringer, men dette er ikke så framtredende nå lenger, heldigvis.

Han ville IKKE gjøre noe, dersom han ikke kunne det hundre prosent - det være seg lese, sykle, tegne eller skrive - men når han selv føler at dette mestrer han, så er han kjempeflink!

Motorisk sett er han nok godt innenfor normalområdet. Ikke den kjappeste til å springe, men god i ski, svømming og så videre.

jeg sier ikke at din datter har aspergers, men hun har trekk som kan minne om det. Likevel kan hun godt være innenfor normalområdet totalt sett (vi har alle ett og annet asperger trekk :-).

Det med bestemt rekkefølge på klær kjenner jeg også godt igjen!

Hun tar av seg igjen hvis hun har gjort det "feil".

Det er tydelig at det trengs en utredning, jeg vil si hun har et unormalt sinne. Hun oppfører seg som en tenåring allerede, og hun er ennå ikke 6 år!

Hun slenger dører, slår rundt seg og skriker. Når sinnet roer seg så er hun egentlig veldig lei seg.

Når utviklingen ellers går som normalt så er det veldig vanskelig å forstå at det kan være noe galt, men det er nå noe som ikke stemmer.

Vi foreldre er totalt utkjørt om dagen.

Var forøvrig i kontakt med rektor på skolen hun skal begynne i sted, og han syns det var rart at hun var sjenert ovenfor voksne.

Hun begynte på turn for snart et år tilbake, der kjente hun alle barna fra før (bhg), men det at det var to tenåringsjenter som skulle lære dem gjorde at alt ble veldig vanskelig for henne, og det er det fortsatt!

Er det BUP som utreder og er det noe som tar lang tid? Det kan vel ta flere år?

[KaVa]

Det med bestemt rekkefølge på klær kjenner jeg også godt igjen!

Hun tar av seg igjen hvis hun har gjort det "feil".

Det er tydelig at det trengs en utredning, jeg vil si hun har et unormalt sinne. Hun oppfører seg som en tenåring allerede, og hun er ennå ikke 6 år!

Hun slenger dører, slår rundt seg og skriker. Når sinnet roer seg så er hun egentlig veldig lei seg.

Når utviklingen ellers går som normalt så er det veldig vanskelig å forstå at det kan være noe galt, men det er nå noe som ikke stemmer.

Vi foreldre er totalt utkjørt om dagen.

Var forøvrig i kontakt med rektor på skolen hun skal begynne i sted, og han syns det var rart at hun var sjenert ovenfor voksne.

Hun begynte på turn for snart et år tilbake, der kjente hun alle barna fra før (bhg), men det at det var to tenåringsjenter som skulle lære dem gjorde at alt ble veldig vanskelig for henne, og det er det fortsatt!

Er det BUP som utreder og er det noe som tar lang tid? Det kan vel ta flere år?

Hos oss var PP tjenesten inne og vurderte poden. Det tok omlag et år fra barnehagen bestillte vurdering til den ble gjort (siden poden vår ikke var utagerende eller til sjenanse for de andre ungene, ble han tydligvis ikke prioritert). De bad oss om å kontakte lege for henvisning til BUP (det kunne ikke de gjøre). Det var omlag et års ventetid på bup, før utredninga starta - men selve utredningen gikk ganske raskt.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Hun kan snakke om det i den forstand at hun sier at hun ikke vet hvorfor hun er/gjør slik... Det er så langt jeg kommer liksom.

I de utrolige årene er det et kapittel som handler om å lære barna konfliktløsning og å se ting på flere måter, vurdere alternativer og velge det beste alternativet. Her slet jeg virkelig med å forklare henne for hun var helt grønn. Men det har faktisk kommet seg litt... Men hun har dårlig impulskontroll (tror jeg), hun rekker ikke å tenke før hun blir sint. (Der kjenner jeg meg jo litt igjen....)

Hvem har skrevet den boka?

Vi har nok noe å lære der, føler jeg trenger å lære henne å håndtere sinnet sitt.

Nå har jeg begynt å sende henne på rommet til hun roer seg, og sier at det er lov å bli sint men ikke å slå, slenge dører og spytte rundt seg.

Vi når inn til henne når hun er rolig, men når hun får sinneanfall og gråteanfall er det helt umulig å nå inn til hun har roet seg. Men nå gjelder vel det alle barn.

[KaVa]

Hvem har skrevet den boka?

Vi har nok noe å lære der, føler jeg trenger å lære henne å håndtere sinnet sitt.

Nå har jeg begynt å sende henne på rommet til hun roer seg, og sier at det er lov å bli sint men ikke å slå, slenge dører og spytte rundt seg.

Vi når inn til henne når hun er rolig, men når hun får sinneanfall og gråteanfall er det helt umulig å nå inn til hun har roet seg. Men nå gjelder vel det alle barn.

Hva utløser sinnet?

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Hos oss var PP tjenesten inne og vurderte poden. Det tok omlag et år fra barnehagen bestillte vurdering til den ble gjort (siden poden vår ikke var utagerende eller til sjenanse for de andre ungene, ble han tydligvis ikke prioritert). De bad oss om å kontakte lege for henvisning til BUP (det kunne ikke de gjøre). Det var omlag et års ventetid på bup, før utredninga starta - men selve utredningen gikk ganske raskt.

Det høres ut som om det er på tide å gjøre noe nå da ja, og det spørs om vi blir veldig prioritert iom at hun ikke gjør noe ut av seg i forhold til andre.

En ting de hadde lagt merke til i bhg var at det hendte det tok litt tid før hun satte i gang med oppgaver (førskolen) men de var usikre på om det var fordi hun ikke forsto de med en gang eller om hun var for opptatt av å se på de rundt seg.

Det er noe jeg har oppdaget selv, at når det skjer mye rundt henne så klarer hun ikke konsentrere seg om det hun skal gjøre. Som å kle på seg, hun er alltid den siste.