Min overfølsomme 6 åring

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Hva utløser sinnet?

Hvis hun ikke får lov til å leke med nabojenta (fordi det snart er leggetid, noe vi forsøker å forklare men det går ikke inn).

Fordi hun blir frustrert over klærne, særlig når de klærne som er "dumme" må brukes fordi annet ikke er rent etc.

Men da er det gjerne vi som er dumme fordi vi sier hun må bruke dem, og det er umulig å få henne til å forstå at det er kaldt ute. Hvis jeg sier etter å ha forklart henne mange ganger at da må du bare fryse for da får jeg ikke hjulpet deg. Da kan hun tilte helt.

Hvis ting ikke går som planlagt, da blir hun frustrert.

Nå om dagen er det vanskelig med sykkelhjelmen for den er vond under haka, og hun kan la være å sykle pga det.

Da spør jeg om hun ikke har lyst til å lære seg å sykle ordentlig og hun blir sint.

Hun vil ikke bli med på skirenn bla fordi hun må ha nummerlapp på seg.

[KaVa]

Hvis hun ikke får lov til å leke med nabojenta (fordi det snart er leggetid, noe vi forsøker å forklare men det går ikke inn).

Fordi hun blir frustrert over klærne, særlig når de klærne som er "dumme" må brukes fordi annet ikke er rent etc.

Men da er det gjerne vi som er dumme fordi vi sier hun må bruke dem, og det er umulig å få henne til å forstå at det er kaldt ute. Hvis jeg sier etter å ha forklart henne mange ganger at da må du bare fryse for da får jeg ikke hjulpet deg. Da kan hun tilte helt.

Hvis ting ikke går som planlagt, da blir hun frustrert.

Nå om dagen er det vanskelig med sykkelhjelmen for den er vond under haka, og hun kan la være å sykle pga det.

Da spør jeg om hun ikke har lyst til å lære seg å sykle ordentlig og hun blir sint.

Hun vil ikke bli med på skirenn bla fordi hun må ha nummerlapp på seg.

Høres veldig kjent ut.

Det som har hjulpet vår gutt er forberedelser, forberedelser og forberedelser.

f.eks: Gi regelen før han går ut og leker: Når klokka er XX må du komme inn, for da er det kveld. En halv time før klokken XX, gi beskjed: "Nå er det en halv time til du må inn". Fem minutter før: Nå er det fem minutter til du skal inn. Etterhvert gikk dette veldig greit, og han trenger ikke så mye oppfølging lenger, heldigvis.

Skirenn: før vinteren begynner, snakke om ski og skirenn, og om hva man trenger for å gå skirenn - inkludert nummer. Det gjelder å skape et bilde i hodet til barnet om hvordan det skal være, og dette bildet må samsvare med virkeligheten. Når det skal være skirenn om ei uke, snakke om det, og hva man trenger for å delta. Samme dagen - snakke om det, inkludert nummerlappen.

Ofte kommer sinneanfall når det barnet har sett for seg i hodet, ikke stemmer med virkeligheten eller de forventningene vi har til barnet. Da kan det for mange barn, spesielt aspergere, låse seg helt.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Høres veldig kjent ut.

Det som har hjulpet vår gutt er forberedelser, forberedelser og forberedelser.

f.eks: Gi regelen før han går ut og leker: Når klokka er XX må du komme inn, for da er det kveld. En halv time før klokken XX, gi beskjed: "Nå er det en halv time til du må inn". Fem minutter før: Nå er det fem minutter til du skal inn. Etterhvert gikk dette veldig greit, og han trenger ikke så mye oppfølging lenger, heldigvis.

Skirenn: før vinteren begynner, snakke om ski og skirenn, og om hva man trenger for å gå skirenn - inkludert nummer. Det gjelder å skape et bilde i hodet til barnet om hvordan det skal være, og dette bildet må samsvare med virkeligheten. Når det skal være skirenn om ei uke, snakke om det, og hva man trenger for å delta. Samme dagen - snakke om det, inkludert nummerlappen.

Ofte kommer sinneanfall når det barnet har sett for seg i hodet, ikke stemmer med virkeligheten eller de forventningene vi har til barnet. Da kan det for mange barn, spesielt aspergere, låse seg helt.

Låse seg helt, det var noe kjent med det ja.

Vi har alltid vært flinke til å forberede, men det er ikke alt man kan forberede og det er da det blir vanskelig.

Det med nummerlappen er f.eks helt uaktuelt, for hun skal ikke gå noe skirenn så lenge hun må ha den.

Når vi snakker rolig med henne på forhånd så virker det som om hun forstår veldig bra, men når det kommer til situasjonen så er det verre.

Er sinne noe som kan knyttes til asperger? Hva med sjenanse?

Merker veldig godt at rutine er noe som må holdes godt på her i huset, i forhold til legging, mat osv.

Hvis det sklir bare litt ut så er det skikkelig bråk her.

[Gjest EvyM]

Høres veldig kjent ut.

Det som har hjulpet vår gutt er forberedelser, forberedelser og forberedelser.

f.eks: Gi regelen før han går ut og leker: Når klokka er XX må du komme inn, for da er det kveld. En halv time før klokken XX, gi beskjed: "Nå er det en halv time til du må inn". Fem minutter før: Nå er det fem minutter til du skal inn. Etterhvert gikk dette veldig greit, og han trenger ikke så mye oppfølging lenger, heldigvis.

Skirenn: før vinteren begynner, snakke om ski og skirenn, og om hva man trenger for å gå skirenn - inkludert nummer. Det gjelder å skape et bilde i hodet til barnet om hvordan det skal være, og dette bildet må samsvare med virkeligheten. Når det skal være skirenn om ei uke, snakke om det, og hva man trenger for å delta. Samme dagen - snakke om det, inkludert nummerlappen.

Ofte kommer sinneanfall når det barnet har sett for seg i hodet, ikke stemmer med virkeligheten eller de forventningene vi har til barnet. Da kan det for mange barn, spesielt aspergere, låse seg helt.

Uff dette kjente jeg meg også veldig igjen i. Voldsomme sinneanfall fordi hun ikke finner klær som er "fine" nok å gå i. Fordi hun ikke får gå rett til venninner, men må gjøre lekser først. (Vi har bestemt at leksene må gjøres når hun kommer hjem (hvis vi får tid) fordi hvis det skal gjøres før leggetid så blir hun også sint pga da er hun for trøtt.)

For å si det sånn - hun finner ALLTID en grunn til å bli sur og sint. Det er forferdelig slitsomt. Lurer på om vi også skal be om henvisning. Men jeg er redd for at vi er overhysteriske og at hun skal bli skuffet over oss når hun blir større, hvis de ikke finner noe og det er i journalen hennes at vi foreldre syns hun var så forferdelig krevende..

Selvfølgelig kunne vi vært enda flinkere til å følge opplegget fra "de utrolige årene", det går veldig på foreldrene og hva vi gjør. Hvis vi forbereder klærne kvelden før så er det mye lettere om morgenen. Så det prøver vi å få til. Men det er allikevel vanvittig frustrerende at et lite unntak skal medføre slike raserianfall. Jeg mener - storesøster er da slett ikke slik. Hun godtar hva jeg enn finner av klær til henne.

Hun som har skrevet boka heter Carolyn Webster-Stratton.

[KaVa]

Låse seg helt, det var noe kjent med det ja.

Vi har alltid vært flinke til å forberede, men det er ikke alt man kan forberede og det er da det blir vanskelig.

Det med nummerlappen er f.eks helt uaktuelt, for hun skal ikke gå noe skirenn så lenge hun må ha den.

Når vi snakker rolig med henne på forhånd så virker det som om hun forstår veldig bra, men når det kommer til situasjonen så er det verre.

Er sinne noe som kan knyttes til asperger? Hva med sjenanse?

Merker veldig godt at rutine er noe som må holdes godt på her i huset, i forhold til legging, mat osv.

Hvis det sklir bare litt ut så er det skikkelig bråk her.

Rigiditet er vanlig hos aspergere. Sinne (eller overreaksjoner/fortvilelse) er ganske vanlig hos mange, men ikke alle aspergere.

Rutiner er kjempeviktige for aspergere (de fleste, tror jeg, men heller ikke her alle). Dersom man ikke gjør ting i riktig rekkefølge, at tannkremen er grønn og ikke blå - kan føre til at "verden faller sammen" for mange. Et av problemene, er at mens de fleste raskt og intuitivt finner alternative løsninger, så evner ikke mange aspergere å se disse alternative løsningene, siden det ikke var slik de så det for seg i utgangspunktet. At en grønn tannkrem kan være like bra som den blå - kanskje til og med bedre, betyr ingen ting.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Uff dette kjente jeg meg også veldig igjen i. Voldsomme sinneanfall fordi hun ikke finner klær som er "fine" nok å gå i. Fordi hun ikke får gå rett til venninner, men må gjøre lekser først. (Vi har bestemt at leksene må gjøres når hun kommer hjem (hvis vi får tid) fordi hvis det skal gjøres før leggetid så blir hun også sint pga da er hun for trøtt.)

For å si det sånn - hun finner ALLTID en grunn til å bli sur og sint. Det er forferdelig slitsomt. Lurer på om vi også skal be om henvisning. Men jeg er redd for at vi er overhysteriske og at hun skal bli skuffet over oss når hun blir større, hvis de ikke finner noe og det er i journalen hennes at vi foreldre syns hun var så forferdelig krevende..

Selvfølgelig kunne vi vært enda flinkere til å følge opplegget fra "de utrolige årene", det går veldig på foreldrene og hva vi gjør. Hvis vi forbereder klærne kvelden før så er det mye lettere om morgenen. Så det prøver vi å få til. Men det er allikevel vanvittig frustrerende at et lite unntak skal medføre slike raserianfall. Jeg mener - storesøster er da slett ikke slik. Hun godtar hva jeg enn finner av klær til henne.

Hun som har skrevet boka heter Carolyn Webster-Stratton.

Jeg velger å se slik på det at det er for å hjelpe henne, ikke at hun er så vanskelig. Men jeg har veldig vondt av henne for jeg ser jo at hun sliter.

Det med å legge frem klær på forhånd er noe vi også gjør, men allikevel kan det gå helt galt for det er ikke sikkert at de klærne passer sammen. Det kan hende de lager klumper når den genseren er over den trøya f.eks.

Vi er veldig i tvil om vi skal forstå og godta eller om vi skal prøve å få bort fokuset på vanskelighetene hennes.

Det er jo engang slik at man har ikke tid til å bytte klær og prøve. Nå er jeg spent på hvordan det går på skolen, tviler på at hun rekker ut i friminuttene for hun har nok ikke kledd på seg før hun må inn igjen.

Jeg skal låne den boka og se om jeg får noe nyttig ut av den.

[Gjest Kan pp tjenesten hjelpe?]

Rigiditet er vanlig hos aspergere. Sinne (eller overreaksjoner/fortvilelse) er ganske vanlig hos mange, men ikke alle aspergere.

Rutiner er kjempeviktige for aspergere (de fleste, tror jeg, men heller ikke her alle). Dersom man ikke gjør ting i riktig rekkefølge, at tannkremen er grønn og ikke blå - kan føre til at "verden faller sammen" for mange. Et av problemene, er at mens de fleste raskt og intuitivt finner alternative løsninger, så evner ikke mange aspergere å se disse alternative løsningene, siden det ikke var slik de så det for seg i utgangspunktet. At en grønn tannkrem kan være like bra som den blå - kanskje til og med bedre, betyr ingen ting.

Det høres jo veldig kjent ut!

Jeg ser at vi er nødt til å få utredet henne ihvertfall, også får jeg sette meg litt mer inn i tanken på asperger og lese mer om det. Se om jeg kan finne ut mer og forberede ting som bør tas med i utredningen.

[avidi]

Det høres ut som om det er på tide å gjøre noe nå da ja, og det spørs om vi blir veldig prioritert iom at hun ikke gjør noe ut av seg i forhold til andre.

En ting de hadde lagt merke til i bhg var at det hendte det tok litt tid før hun satte i gang med oppgaver (førskolen) men de var usikre på om det var fordi hun ikke forsto de med en gang eller om hun var for opptatt av å se på de rundt seg.

Det er noe jeg har oppdaget selv, at når det skjer mye rundt henne så klarer hun ikke konsentrere seg om det hun skal gjøre. Som å kle på seg, hun er alltid den siste.

Jeg vil råde dere til å be om en utredning nå før skolestart for å få sjekket ut om det er noe mer en overfølsomhet.

Grunnen til at jeg menrer dette er at min sønn har en kamerat som nå er 11 år og sliter emd mange av de sammen tingene som din datter gjør. Denne gutten er superflink faglig på skolen men har veldig store problemer i sosialt samspill med venner. Foreldrene har hele tiden tilrettelagt for ham så godt de klarer, snakker om ting som skal skje, avtaler at kamerater skal komme på besøk, i det hele tatt forebereder gutten så godt de kan.

Men nå har foreldrene kommet tild et punkt at de ikke alene klarer å takle gutten sin, han har et voldsomt sinne og kan finne på å slå både foreldre og lærere dersom han blir provosert. Dette gjør han ikke for å være slem, men det er hans måte å argumentere på.

De har nå i samråd med skole og fastlege søkt gutten inn for utredning på BUP og håper å få hjelp om ikke så alt for lenge.

For deres egen del og deres datters del tror jeg en utredning vil være greit.

[Gjest minuma]

Selv må jeg innrømme at jeg har tenkt på Asberger på jenta mi... Det er dette med å forstå de andres situasjon. Men samtidig så har de jeg vet om som har Asberger vært enda "verre" enn jenta mi. Men det har vært gutter da.

Det går jo an å snakke med henne når ting har roet seg og det hender jeg da kommer inn under skallet hennes. Skulle bare ønske det var oftere.

Jenter med asperger diagnostiseres ofte mye senere enn gutter, pga at de er sosialt dyktigere.

[Gjest 38]

Sjekk nettsteder om diagnosen "hyper-sensitivity" - det er interessant, og om dere tror dette er likt deres barn, så må dere bare forholde dere til det. Skjerme henne mot for mye input, bo et sted der hun har oversikt, holde henne sammen med en og to venner av gangen osv. Broren min var sånn som barn, og ble en meget plaget voksen. Han hadde behøvd at de voksne hadde hjulpet ham mer og skjermet ham mer i oppveksten.