Leggeproblemer ettåring...

[Gjest Hjelpez]

Blir helt frustrert her... men tror kanskje sykdom og har litt å si, hun har ikke vært i form på lenge, den ene forkjølelsen avløser den andre etter barnehageoppstart, og hun har et snev av ørebetennelse samt tenner...

Så hvordan får man da til leggingen?

Hun reiser seg i sengen og nekter å legge seg, legger jeg henne ned, reiser hun seg bare opp igjen. Går jeg ut av rommet står hun og griner i evigheter.Har prøvd å bare latt henne grine, men da er det akkurat som hun får angstanfall og griner en spesiell hysterisk gråt, helt panisk... og da er det vanskelig å trøste henne, verken å holde henne, bysse henne, ha henne i min seng eller gi pupp hjelper - hun trenger da lang tid på å roe seg.

Så hva skal jeg gjøre?

[jubalong70]

Du finner en stol, tar med deg sudoku, kryssord, ei bok el.l.

Så setter du deg inne hos henne. Ikke se på henne og gi henne oppmerksomhet.

[Gjest Hjelpez]

Du finner en stol, tar med deg sudoku, kryssord, ei bok el.l.

Så setter du deg inne hos henne. Ikke se på henne og gi henne oppmerksomhet.

Men jeg har null tålmodighet og hun bare griner og griner... hvor lenge tror du hun klarer å holde på sånn?

Og hvis jeg skal sitte og løse suduko trenger jeg lys, men de sier jo det skal være mørkt i soverommet...

[Gjest GA]

Kanskje du skal prøve en sånn nattpose så hun ikke klarer å reise seg i senga?

Jenta mi reiste seg nermest på refleks, og klarte ikke å legge seg ned igjen for å sove. Når hun satt fast roet hun seg mye fortere.

[Gjest Hjelpez]

Kanskje du skal prøve en sånn nattpose så hun ikke klarer å reise seg i senga?

Jenta mi reiste seg nermest på refleks, og klarte ikke å legge seg ned igjen for å sove. Når hun satt fast roet hun seg mye fortere.

Hvor får man tak i det? Jeg hadde en, men den passer ikke lenger, tror den var for babyer opptil 9 mnd...

Fristende å binde henne fast i sengen hehe Har prøvd å holde henne nede med dyna, men da blir hun bare enda sintere.

[Lillemus]

Hvor får man tak i det? Jeg hadde en, men den passer ikke lenger, tror den var for babyer opptil 9 mnd...

Fristende å binde henne fast i sengen hehe Har prøvd å holde henne nede med dyna, men da blir hun bare enda sintere.

Barneutstyrsforrretninger, Ikea, Sparkjøp... Jeg vet ikke størrelsen da.

[Gjest Lilje30]

Som den barnløse kvinne jeg er, vil jeg komme med noen råd ;-)

Jeg vet at min søster måtte kutte ut det meste av dagsovingen for sin elste sønn fordi han holdt det gående til både 23-00 om kvelden. De greide ikke å få han til å sove ved normal tid, gutten var ikke trøtt fordi han hadde sovet noen timer på dagen. Det gikk seg til når de kuttet ut dagsovingen. I en overgangsfase fikk han sove når han sovnet selv, det var ingen som la han i sengen for å sove på dagtid.

[black wealch]

Men jeg har null tålmodighet og hun bare griner og griner... hvor lenge tror du hun klarer å holde på sånn?

Og hvis jeg skal sitte og løse suduko trenger jeg lys, men de sier jo det skal være mørkt i soverommet...

Lydbok...og masse tålmodighet.

Da vinner du tilslutt.

Lykke til !

[Gjest minnah]

Hvor får man tak i det? Jeg hadde en, men den passer ikke lenger, tror den var for babyer opptil 9 mnd...

Fristende å binde henne fast i sengen hehe Har prøvd å holde henne nede med dyna, men da blir hun bare enda sintere.

Jeg tror nattpose er noe ungen må vennes til fra de er små, tror ikke det funker å plutselig bli bundet fast i 1-års alder.

[Gjest minnah]

Men jeg har null tålmodighet og hun bare griner og griner... hvor lenge tror du hun klarer å holde på sånn?

Og hvis jeg skal sitte og løse suduko trenger jeg lys, men de sier jo det skal være mørkt i soverommet...

Du er nødt til å ha tålmodighet... Det jeg har gjort er rett og slett å stå ved senga og holde rundt ungen mens det skrikes, hoppes og hyles.

Til slutt orker ikke ungen mer, og legger seg ned. Fortsetter da å stryke litt på, og sier rolig og lavt natta, natta, sove nå, om igjen og om igjen. Du bør ha et tegn til slutt som markerer når du skal gå ut, det kan være at du synger en liten natta-sang, og når den er slutt, går du ut. Likt hver gang.

Jeg har holdt på sånn med begge mine, og de har gitt seg til slutt. Forøvrig har de heller ikke likt at det er for mørkt på rommet, og de vil gjerne ha en kosebamse. Men jeg går ikke med på mye forhandling om hvilken bamse, osv.

[jubalong70]

Men jeg har null tålmodighet og hun bare griner og griner... hvor lenge tror du hun klarer å holde på sånn?

Og hvis jeg skal sitte og løse suduko trenger jeg lys, men de sier jo det skal være mørkt i soverommet...

Sett deg i døråpningen, med litt lys på gangen.

Jeg har brukt noen timer slik med minstemannen vår...

For meg har det vært viktig at ungene skal kunne finne roen i sin egen seng. I en overgangsfase kan det være vanskelig for mange, og da har en slik metode fungert veldig bra for oss.

Det behøver ikke å være beksvart på rommet

Og det med tålmodighet.

Har du tålmodighet til å slite med en som tester grenser, eller har du tålmodighet til å ta en liten kamp for så å få en tryggere unge som vet hvor grensa går?

[PieLill]

Det kan hende at det i en periode hjelper å gjøre henne klar for natten, men ikke legge henne før hun er stuptrøtt. Hold på med rolige, evt. litt kjedelige aktiviteter i mellomtiden. Ikke tenkt så mye på om hun får nok søvn, bare at det negative mønsteret brytes.

Bruk gjerne nattlys. Hun kan være mørkeredd.

Kan hende hjelper det å ha på en musikk-CD.

Når hun nesten ikke klarer å holde seg våken lengre, leger du henne i senga og stryker på henne til hun sovner. Det kan hende at det virker.

Hva du enn gjør må du ikke la henne skrike seg til viljen sin. Enten må du la henne skrike seg i søvn. Eller så må du unngå å havne i en situasjon der hun skriker til du gir etter. Det er mye bedre å lirke og lure, enn at du gjentatt ganger taper en maktkamp.

'Skrikemetoden' må gjennomføres i sin helhet, eller ikke i det hele tatt.

Om du ikke kjører hardt mot hardt, så prøv å kjør et opplegg der barnet minimum har en illusjon av at det er du som styrer opplegget.

Noen ganger er det greieste å blåse i alle prinsipper å lulle barnet i søvn på den måten som funker. Men blir det maktkamp, MÅ du vinne.

Du har fått mange gode tips i den tråden. Håper du finner mist ét som funker for deg.

;-)

Tiv, tvi.

mvh

[mil1365380270]

Helt enig med PieLill her; i en overgangsperiode kan løsningen være å vente til barnet er trøtt nok til å sovne uten problemer. Gjorde det sånn selv da min var litt eldre enn din. Fulgte leggeritualet til punkt og prikke, men passet på at ungen havnet i sengen uten at det var noe negativt med det. Medførte at klokken av og til ble 23, men nå har jeg en unge som forbinder legging med noe bra og koser seg med å havne i sengen til riktig tid.

[PieLill]

Når jeg går over i fullstendig skrikehysterisk modus kan det bety flere ting.

Hun er i ferd med å bli utslitt og det er bare de siste krampetrekningene før hun sovner. Da er det jo veldig dumt om du går inn til henne. På en måte bekrefter du da at dette var så grusomt som hun ville ha det til. Om du ikke går inn, finner hun ut at hun faktisk overlevde helt greit. Og etter hvert kanskje også at det ikke er verdt bryet...

Det kan også bety at barnet har gått helt i baklås og nå slettes ikke kommer til å sovne. Da er det absolutt noe å unngå.

Unngå å havne i situasjoner der barnet "tvinger" deg til å gjøre/gå med på noe du tidligere har signalisert ikke var aktuelt.

mvh

[fillolin]

Jeg har ikke noen spesiell erfaring eller kunnskap om dette, men legger inn en link du kanskje kan ha glede av hvis du ikke kjenner den fra før. Siden har også henvisning til mange andre "søvnsider", bl.a. til Midtimellom der jeg vet mange har fått god hjelp.

http://www.barnogsøvn.com/

Lykke til!

[Sofline]

Som du sikkert har skjønt hjelper det ikke å la henne gråte alene. Man må være konsekvent, men trøste og trøste og trøste. Det er det eneste som hjelper på min sønn som også er ett år og ofte har hatt leggeproblemer.

Når han gråter, trøster jeg ham, legger ham ned og går ut av rommet igjen. Så snart han skriker igjen, går jeg inn igjen og gjenntar igjen og igjen til han til slutt har roet seg ned og sovner. Det kan godt ta lang tid. Nå for tiden sovner han lett om kveldene.

På den måten skjønner han at jeg kommer når han gråter, men at han ikke slipper å legge seg av den grunn. Man skal ikke underholde, bare trøste. Hvis du lar barnet stå alene og skrike til hun tier stille av seg selv, tier hun ikke stille fordi hun har trøstet seg selv, men fordi hun har gitt opp og i stedet gråter innvendig.

[Sofline]

Jeg anbefaler forøvrig denne danske siden:

http://www.sovecoach.dk

[Sofline]

Som den barnløse kvinne jeg er, vil jeg komme med noen råd ;-)

Jeg vet at min søster måtte kutte ut det meste av dagsovingen for sin elste sønn fordi han holdt det gående til både 23-00 om kvelden. De greide ikke å få han til å sove ved normal tid, gutten var ikke trøtt fordi han hadde sovet noen timer på dagen. Det gikk seg til når de kuttet ut dagsovingen. I en overgangsfase fikk han sove når han sovnet selv, det var ingen som la han i sengen for å sove på dagtid.

Det er svært få ettåringer som klarer seg uten en middagslur.

[Gjest Hjelpez]

Jeg har ikke noen spesiell erfaring eller kunnskap om dette, men legger inn en link du kanskje kan ha glede av hvis du ikke kjenner den fra før. Siden har også henvisning til mange andre "søvnsider", bl.a. til Midtimellom der jeg vet mange har fått god hjelp.

http://www.barnogsøvn.com/

Lykke til!

Amme i søvn er ingen skam! Og ikke er det feil heller. Det er faktisk svært effektiv, og ikke trenger du å gjøre det til babyen har blitt komfirmant selv om en del søvneksperter tror det. Det er likevel lurt å venne barnet til flere soveassosiasjoner enn bare bryst.

Dette står det på den siden...

og det er kanskje litt av problemet, pga hun har vært så vanskelig å få til å sove av seg selv, så har jeg ammet henne i søvn.

det var en liten periode før jul jeg klarte å roe henne i sengen så hun sovnet der, men så ble hun syk i julen og etter det har det bare vært tull, så etter å ha prøvd "alt" så har ikke jeg hatt tålmodighet til mer, så for min, barnets og min manns skyld har jeg tydd til puppen, som stort sett har vært effektiv...

men når hun har fått panikkgråt som hun har fått om jeg har latt henne grine i sengen uten å ta henne opp, så hjelper ikke pupp heller, da trenger hun en stund å roe seg, men til slutt roer hun seg og tar puppen som en siste trøst, hun har litt sånn etterhikst en stund etter disse panikkgråtanfallene....

men jeg ønsker jo snart å slutte med nattamming, så da må jeg jo bare finne andre måter å få henne til å sove på.

[fillolin]

Amme i søvn er ingen skam! Og ikke er det feil heller. Det er faktisk svært effektiv, og ikke trenger du å gjøre det til babyen har blitt komfirmant selv om en del søvneksperter tror det. Det er likevel lurt å venne barnet til flere soveassosiasjoner enn bare bryst.

Dette står det på den siden...

og det er kanskje litt av problemet, pga hun har vært så vanskelig å få til å sove av seg selv, så har jeg ammet henne i søvn.

det var en liten periode før jul jeg klarte å roe henne i sengen så hun sovnet der, men så ble hun syk i julen og etter det har det bare vært tull, så etter å ha prøvd "alt" så har ikke jeg hatt tålmodighet til mer, så for min, barnets og min manns skyld har jeg tydd til puppen, som stort sett har vært effektiv...

men når hun har fått panikkgråt som hun har fått om jeg har latt henne grine i sengen uten å ta henne opp, så hjelper ikke pupp heller, da trenger hun en stund å roe seg, men til slutt roer hun seg og tar puppen som en siste trøst, hun har litt sånn etterhikst en stund etter disse panikkgråtanfallene....

men jeg ønsker jo snart å slutte med nattamming, så da må jeg jo bare finne andre måter å få henne til å sove på.

Ja, det står jo det - at det bør være flere søvnassosiasjoner enn bare brystet. Håper du finner noe som kan brukes da