Småbarnsforeldre og telefonsamtaler

[morsan]

Men hvorfor er det ikke mulig å sette grenser overfor barn/samboer? Han forsøkte sist - å snakke til 5 -åringen - fordi hun var "dramaqueen" - og hylte og skrek fordi han snakket til henne med en bestemt og litt sint stemme. Da ble resultatet at hun skrek enda høyere - og forlangte at pappa skulle be om unnskyldning fordi han hadde vært sint:-(

Jeg kan ikke uttale meg om den konkrete situasjonen, men generelt sett synes jeg det er bedre om den som har barn rundt seg lar være å snakke strengt til dem ala "hysj, mamma er i telefonen", og heller tar f eks denne:

Sier unnskyld meg til den man snakker med, tar bort røret et øyeblikk og snakker ordentlig til barnet og sier f eks nå skal jeg snakke litt mer med x, og så kommer jeg til deg om 10 minutter.

[Colette]

Hmmm...Aner jeg et lite snev av svigermor/svigerdatter problematikk her? Jeg Kan formelig se innlegget skrevet med motsatt fortegn:

*Svigermor ringer alltid midt i spise/leggetiden til ungene, og legger beslag på pappaen i evigheter. hva kan vi gjøre for å få slutt på dette??*

Ja jøss...men jeg har ingen konflikt med min svigerdatter. Hun er en knakende flink og flott jente. Og jeg har ikke ringt dem det siste året uten at de har ringt først. Jeg liker nemlig ikke å være den typen svigermor - som du beskriver her:-( Grøss og gru....Men jeg lurer ofte på når jeg kunne ringe- uten at det ble feil/passet dårlig- for å si det sånn.-)

[Colette]

Uff, jeg skjønner at det er leit å føle seg avvist slik!

Men jeg kan også forstå følelsen av å bli "forstyrret" når man endelig har ro og tid til å slappe av, kanskje har man satt seg ned for å se en film, f eks, og så ringer telefonen.

Setter man på pause og skravker i vei, er jo det ganske så iriterende for den andre...;-/

Jeg vil jo ikke være til plage. *sier jeg med martyrstemmen min*:-) Jeg ønsker bare å ha en normal kontakt med min sønn. Og derfor holder jeg meg mest mulig innenfor rimelighetens grenser når det gjelder mas fra min side. Jeg forlanger ingenting- men synes det er hyggelig å snakke med sønnen min innimllom.

[morsan]

Ja jøss...men jeg har ingen konflikt med min svigerdatter. Hun er en knakende flink og flott jente. Og jeg har ikke ringt dem det siste året uten at de har ringt først. Jeg liker nemlig ikke å være den typen svigermor - som du beskriver her:-( Grøss og gru....Men jeg lurer ofte på når jeg kunne ringe- uten at det ble feil/passet dårlig- for å si det sånn.-)

''Og jeg har ikke ringt dem det siste året uten at de har ringt først.''

Og til lags åt alle kan ingen gjera. ;-)

Jeg har ofte følt det som tegn på liten interesse at svigermor ikke ringer av seg selv, inklusive aldri selv tar initiativ til å treffe barnebarnet sitt (og de bor i naboveien!)

[AneM1365380603]

Ja jøss...men jeg har ingen konflikt med min svigerdatter. Hun er en knakende flink og flott jente. Og jeg har ikke ringt dem det siste året uten at de har ringt først. Jeg liker nemlig ikke å være den typen svigermor - som du beskriver her:-( Grøss og gru....Men jeg lurer ofte på når jeg kunne ringe- uten at det ble feil/passet dårlig- for å si det sånn.-)

Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. De trenger tilsyn, og mens du er i tlf med han må de kunne leke. Lek betyr lyd. En time er lenge for så små barn.

En annen ting er at foreldrene bør kunne ta hensyn til den som er i tlf. Her har vi det alltid sånn at den som er i tlf slipper å forholde seg til barna så lenge begge er hjemme.

[morsan]

Jeg vil jo ikke være til plage. *sier jeg med martyrstemmen min*:-) Jeg ønsker bare å ha en normal kontakt med min sønn. Og derfor holder jeg meg mest mulig innenfor rimelighetens grenser når det gjelder mas fra min side. Jeg forlanger ingenting- men synes det er hyggelig å snakke med sønnen min innimllom.

Har ikke noe problem med å skjønne det! :-)

jeg gruer meg allerede til min sønn forlater redet, selv om jeg jo selvsagt håper at han vil gjøre det;-) Kan jo ikke ha en slikt mammadalt som bor hjemme til han er 40 år heller...;-)

[morsan]

Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. De trenger tilsyn, og mens du er i tlf med han må de kunne leke. Lek betyr lyd. En time er lenge for så små barn.

En annen ting er at foreldrene bør kunne ta hensyn til den som er i tlf. Her har vi det alltid sånn at den som er i tlf slipper å forholde seg til barna så lenge begge er hjemme.

Enig!

[Gjest Elextra]

Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. De trenger tilsyn, og mens du er i tlf med han må de kunne leke. Lek betyr lyd. En time er lenge for så små barn.

En annen ting er at foreldrene bør kunne ta hensyn til den som er i tlf. Her har vi det alltid sånn at den som er i tlf slipper å forholde seg til barna så lenge begge er hjemme.

''Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. ''

Enig! Men at det er slik forstod jeg absolutt ikke før jeg fikk barn selv. Og kanskje jeg glemmer det til jeg evt. får barnebarn?

[Gjest Elextra]

Som sagt så har jeg lagt opp til at han selv kan bestemme når han vil ringe. Og det har med det faktum å gjøre at han ønsker at jeg skal snakke med ungene også. Han har bare 2 barn- og det har jeg hatt også - uten at det har gått ut over en normal samtale mellom mor og barn i telefonen:-)

''uten at det har gått ut over en normal samtale mellom mor og barn i telefonen''

Men "normale" samtaler varer 10-15 minutter - ikke en time

[Colette]

Har ikke noe problem med å skjønne det! :-)

jeg gruer meg allerede til min sønn forlater redet, selv om jeg jo selvsagt håper at han vil gjøre det;-) Kan jo ikke ha en slikt mammadalt som bor hjemme til han er 40 år heller...;-)

Nei, vokt deg for den varianten:-) Det er helt ok å ha voksne barn, som klarer seg bra og som har et bra liv. Det er ikke det jeg sier. Men jeg føler at han er fullstendig fanget som far/samboer. Og det sier han selv også: Jeg er bare en pappa jeg:-) Uten at jeg tror han er så fornøyd med det:-( Han er en veldig myk mann, som gjerne skulle sluttet å jobbe for å ta seg av hus/hjem og barn. Men akkurat nå går han og samboeren hos familierådgiver for å lære seg å ta seg av/sette pris på hverandre.

[Colette]

''uten at det har gått ut over en normal samtale mellom mor og barn i telefonen''

Men "normale" samtaler varer 10-15 minutter - ikke en time

Ja,,..du sier noe:-) men vi snakkes bare ca. 1 gang i mnd. da.

[Colette]

Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. De trenger tilsyn, og mens du er i tlf med han må de kunne leke. Lek betyr lyd. En time er lenge for så små barn.

En annen ting er at foreldrene bør kunne ta hensyn til den som er i tlf. Her har vi det alltid sånn at den som er i tlf slipper å forholde seg til barna så lenge begge er hjemme.

Jeg forventer ikke fullstendig ro.....men en muliget til å snakke en setning uavbrutt, kanskje? Barn kan ikke dominere på den måten der.

[AneM1365380603]

''Min mening er at du absolutt ikke kan forvente ro en time i tlf med sønnen din når barna er så små. ''

Enig! Men at det er slik forstod jeg absolutt ikke før jeg fikk barn selv. Og kanskje jeg glemmer det til jeg evt. får barnebarn?

Jeg har hatt småbarn rundt meg i snart 14 år, så her er det ikke glemt

Nå er det ene barnet til sønnen 2,5 år, og jeg tror de fleste vet at barn i den alderen ikke er åpen for sunn fornuft og gode avtaler der og da

En time med synlige, men utilgjengelige foreldre er for mye å be om. Det er lang tid for et barn.

Likevel synes jeg små barn kan trenes opp til å ta hensyn noen minutter, men en må passe seg for at telefonen ikke blir noe negativt.

Jeg har selv vært desperat og delt ut rosiner til ungene når tlf ringer. Da nr tre var lita ba hun om rosiner straks det ringte.... Noen ganger er det jo veldig viktig å få med seg hva som blir sagt, he he.

[AneM1365380603]

Jeg forventer ikke fullstendig ro.....men en muliget til å snakke en setning uavbrutt, kanskje? Barn kan ikke dominere på den måten der.

Men det gjør barn i den alderen. Derfor er det best for både barn og voksne at samtalene legges til tider der de er ute eller til lading

[morsan]

Jeg har hatt småbarn rundt meg i snart 14 år, så her er det ikke glemt

Nå er det ene barnet til sønnen 2,5 år, og jeg tror de fleste vet at barn i den alderen ikke er åpen for sunn fornuft og gode avtaler der og da

En time med synlige, men utilgjengelige foreldre er for mye å be om. Det er lang tid for et barn.

Likevel synes jeg små barn kan trenes opp til å ta hensyn noen minutter, men en må passe seg for at telefonen ikke blir noe negativt.

Jeg har selv vært desperat og delt ut rosiner til ungene når tlf ringer. Da nr tre var lita ba hun om rosiner straks det ringte.... Noen ganger er det jo veldig viktig å få med seg hva som blir sagt, he he.

''Jeg har selv vært desperat og delt ut rosiner til ungene når tlf ringer. Da nr tre var lita ba hun om rosiner straks det ringte.... Noen ganger er det jo veldig viktig å få med seg hva som blir sagt, he he.''

he he, kejnner til det dre med "bestikkelser" under en telefonsamtale.

Og det med å kjenne lusa på gangen idet det ringer: Vi hadde hund da jeg var barn, og den var alltid kjapp på pletten når telefonen ringte. Man hadde jo ikke trådløse den gangen, så da ble man sittende ved siden av telefonen under samtalen med én ledig hånd - perfekt til å klø en hund med:-)

[morsan]

Men det gjør barn i den alderen. Derfor er det best for både barn og voksne at samtalene legges til tider der de er ute eller til lading

"til lading" he he...

[Colette]

Jeg har hatt småbarn rundt meg i snart 14 år, så her er det ikke glemt

Nå er det ene barnet til sønnen 2,5 år, og jeg tror de fleste vet at barn i den alderen ikke er åpen for sunn fornuft og gode avtaler der og da

En time med synlige, men utilgjengelige foreldre er for mye å be om. Det er lang tid for et barn.

Likevel synes jeg små barn kan trenes opp til å ta hensyn noen minutter, men en må passe seg for at telefonen ikke blir noe negativt.

Jeg har selv vært desperat og delt ut rosiner til ungene når tlf ringer. Da nr tre var lita ba hun om rosiner straks det ringte.... Noen ganger er det jo veldig viktig å få med seg hva som blir sagt, he he.

Jeg synes uansett at en 5-åring som krever at pappa ber om unnskyldning fordi han har snakket strengt til henne - er sluppet litt for langt. Jeg husker godt at da jeg var barn- så var jeg fullstendig klar over hierarkiet -og hvem som bestemte. Å forlange en unnskyldning fra mine foreldre- herregud... )Grenser/respekt er en fin ting - overfor alle individer som skal oppdras:-)

[morsan]

Jeg synes uansett at en 5-åring som krever at pappa ber om unnskyldning fordi han har snakket strengt til henne - er sluppet litt for langt. Jeg husker godt at da jeg var barn- så var jeg fullstendig klar over hierarkiet -og hvem som bestemte. Å forlange en unnskyldning fra mine foreldre- herregud... )Grenser/respekt er en fin ting - overfor alle individer som skal oppdras:-)

''Jeg husker godt at da jeg var barn- så var jeg fullstendig klar over hierarkiet -og hvem som bestemte. Å forlange en unnskyldning fra mine foreldre- herregud... ''

Det kan meget godt hende at 5-åringen var alt for mye dramaqueen og at hun oppførte seg dårlig i den konkrete situasjonen - det er det umulig for meg å ha noen formening om. Men generelt sett misliker jeg begreper som "hierarkiet" osv når det gjelder barneoppdragelse. Jeg har ikke sansen for å være så veldig autoritær, og jeg synes ikke det har gått utover resultatet i det hele tatt.

Og at barn kan kreve unnskyldning fra voksne synes jeg er like selvsagt som at de kan kreve unskyldninger fra andre barn osv. Barn er ikke annensrangs mennesker som skal tie når voksne snakker...

[Glimtipper]

Jeg føler med deg, men har ingen gode forslag. Som småbarnsmor til ett barn (som jeg stort sett har vært alene med, riktignok), irriterer jeg meg selv like mye som jeg irriterer vennene mine. Jeg trodde aldri jeg skulle bli en av de menneskene som starter en telefonsamtale med: "NEI! Prøv å treffe doen når du tisser!".

Min normalt hyggelige sønn som gjerne leker alene i timesvis om han får lov, blir et lite monster når jeg er på telefonen. Fy søren så han kan mase, plutselig.

Jeg prøver å ringe venner når jeg er ute og går nå, da han fremdeles sitter i vogn og vi går lange strekninger. Litt trafikkstøy er stort sett bedre enn masingen til en 3-åring.

[Colette]

''uten at det har gått ut over en normal samtale mellom mor og barn i telefonen''

Men "normale" samtaler varer 10-15 minutter - ikke en time

Bare så det er sagt: Jeg er ikke den som har lagt opp dette løpet. Jeg snakker med sønnen min- når han ringer - om det han ønsker - og så lenge han ønsker. Jeg er ikke verken særlig inviternende eller avvisende.Alt går på hans families premisser, selv om det innimellom skorter på tid og krefter hos meg også. Og hva mer kan jeg gjøre?