Småbarnsforeldre og telefonsamtaler

[morsan]

LOL:-) Jegskjønner at du skjønner hva jeg mener :-) Det kan være ørlite frustrerende å forholde seg til småbarnsforeldre som bare har en tanke i sitt hode: Sine barn/sitt barn :-)

''Det kan være ørlite frustrerende å forholde seg til småbarnsforeldre som bare har en tanke i sitt hode: Sine barn/sitt barn :-)''

Jeg er helt enig i det! :-)

Men alle kan jo gjøre tilsvarende fil, uansett alder og livssituasjon forørvig - at man overvurderer andres interesse for det som er veldig viktig for en selv, hva enten det er den siste slankekuren, det store oppussingsprosjektet eller ens kroppslige plager;-)

[Colette]

Jeg mener unger må lære seg å ikke avbryte under telefonsamtaler. Samtidig er en time veldig lenge for et barn som kanskje ikke har mange timene sammen med pappa/mamma på ettermiddagen/kvelden. En mulighet er kanskje å ha kortere samtaler? Dessuten avtale å ringe etter barnas leggetid?

Jeg kunne skjønt det - hvis det var et resulatat av en times venting. Men det varer fra beg. til slutt:-)

[Colette]

Det hender det kan ringe i ett kjør til mannen min i hektiske perioder og da hender det jeg blir lei og ber han gå inn i et annet rom for å snakke. Jeg synes ikke det blir riktig at vi andre skal gå på tå hev hele tiden.

Men i ditt tilfelle med så skjeldne samtaler, synes jeg det er ubetenksomt av svigerdatteren din. Hun bør sørge for å sysselsette ungene i den tiden samtalen varer og passe på at de er roligst mulig.

Du snakker vel med svigerdatteren din og femåringen litt også når du ringer?

Svigerdatteren står bare og roper i bakgrunnen:-) Men jeg snakker med barna etter tur - så sant de vil/ønsker eller ikke sitter i badekaret eller er trøtte. Det er ikke jeg som legger opp løpet her:-) Jeg bare innfinner meg med den situasjonen som til enhver tid oppstår :-)

[AneM1365380603]

Jeg hører jo tydelig at de bare setter i gang fordi han snakker i telefonen. Mener du virkelig at en pappa skal be om unnskyldning fordi han hever stemmen i oppdragelsens øyemed? Trenger ikke barn voksne som vet hva de vil - og mener det de sier? Og har en grunn til å mene det de sier? Fordi de er voksne, og ikke 5 år? Skal snart alle skiller utviskes - både mellom kjønn, barn og voksne?

Nei og nei..

Først og fremst bør foreldrene ha en avtale seg i mellom om at den som er i tlf skal taes hensyn til.

Lange skravlesamtaler bør avtales på forhånd. Spesielt der barna er små, for de forstår ikke/respekterer ikke alltid at de skal være rolige.

Jeg som er småbarnsmor selv ringer aldri for å skravle med noen på tider der jeg vet barna spiser kvelds eller legges.

Prøv å sette deg inn i hvordan det er for et lite barn når foreldrene er i tlf. Det er omtrent på samme måte som når de snakker med en annen voksen. De henvender seg til de voksne likevel om de vil noe. Jo mindre barnet er, dess hyppigere henvender det seg.

Vil du ha en rolig samtale med din sønn får dere avtale bedre. Han forstår kanskje ikke at du føler avbrytelsene som forstyrrelser, for hverdagene hans er slik at barna henvender seg til han hele tiden.

[Colette]

''Det kan være ørlite frustrerende å forholde seg til småbarnsforeldre som bare har en tanke i sitt hode: Sine barn/sitt barn :-)''

Jeg er helt enig i det! :-)

Men alle kan jo gjøre tilsvarende fil, uansett alder og livssituasjon forørvig - at man overvurderer andres interesse for det som er veldig viktig for en selv, hva enten det er den siste slankekuren, det store oppussingsprosjektet eller ens kroppslige plager;-)

Det har du rett i. Men forestill deg at det en dag skal bli nesten umulig for deg å få snakket med sønnen din. Fordi han bare er samboer og pappa.

[Colette]

Jeg er helt enig med deg i det.

Men jeg synes ikke at barn ikke kan be foreldrene si unnskyld eller kreve at en på 2,5 år ikke forstyrrer en forelder som skravler en hel time i telefonen;-) (Dette gjerne på toppen av at barnet ikke har sett forelderen hele dagen*S*)

Det er 5-åringen som krever. 2,5-åringen bryr seg aldri om dette, og krever ingenting i denne sammenhengen.

Mener du virkelig at en 5-åring skal kunne kreve en unnskyldning for at foreldre oppdrar og bruker en streng stemme?

[Gjest Nickløsheletia]

Svigerdatteren står bare og roper i bakgrunnen:-) Men jeg snakker med barna etter tur - så sant de vil/ønsker eller ikke sitter i badekaret eller er trøtte. Det er ikke jeg som legger opp løpet her:-) Jeg bare innfinner meg med den situasjonen som til enhver tid oppstår :-)

Jeg har ikke lest så mye hva de andre mener her, men når dere snakkes en gang i måneden, ville det vært naturlig for meg å forsøke roe ungene. Noe annet er uhøflig synes jeg og det er noe demonstraivt over det også.

[Gjest togli]

Jeg kunne skjønt det - hvis det var et resulatat av en times venting. Men det varer fra beg. til slutt:-)

Ok, jeg skjønner... Da synes jeg han bør ta tlf på et rom der han kan prate uforstyrret. Kan det være at svigerdatteren din er litt "vanskelig"? Rart at hun ikke tar ungene ut av situasjonen....

[morsan]

Det er 5-åringen som krever. 2,5-åringen bryr seg aldri om dette, og krever ingenting i denne sammenhengen.

Mener du virkelig at en 5-åring skal kunne kreve en unnskyldning for at foreldre oppdrar og bruker en streng stemme?

Jeg har sagt at jeg ikke vil kommentere den situasjonen konkret - det har jeg ingen forutsetninger for.

Du uttalte mer generelt, slik jeg forsto det, at det var uhørt at barn krevde slik av de voksne, ref hierarkiet og "hvem som bestemmer" osv.

[morsan]

Ok, jeg skjønner... Da synes jeg han bør ta tlf på et rom der han kan prate uforstyrret. Kan det være at svigerdatteren din er litt "vanskelig"? Rart at hun ikke tar ungene ut av situasjonen....

Jeg er enig i at svigerdatteren kunne gjort mer her, når samtalene skjer såpass sjelden.

[Colette]

Jeg har ikke lest så mye hva de andre mener her, men når dere snakkes en gang i måneden, ville det vært naturlig for meg å forsøke roe ungene. Noe annet er uhøflig synes jeg og det er noe demonstraivt over det også.

Det er akkurat det....det er noe litt merkelig over dette. Min svigerdatter er en flott og dyktig mor, som alltid klarer å ha ting på strek. Men akkurat når det gjelder meg, så er det tydeligvis ikke så viktig at alt er perfekt. (sier jeg litt bitter og innesluttet

:-()

For å si det rett ut, så føles det som om jeg skal avvises på et eller annet vis, uansett. Hvis jeg ringer dem, så tar de aldri telefonen, og hvis de ringer selv og jeg ringer opp igjen, så skal det hele forkludres med masse mas......

[Colette]

Ok, jeg skjønner... Da synes jeg han bør ta tlf på et rom der han kan prate uforstyrret. Kan det være at svigerdatteren din er litt "vanskelig"? Rart at hun ikke tar ungene ut av situasjonen....

Jeg vet ikke så mye om svigerdatteren min, annet enn at jeg ikke har vært noen viktig person for henne. Men hun er kjempesøt og varm de gangene jeg har truffet henne. Og jeg skjønner ikke hvorfor hun alltid skal mase på sønnen min når vi snakker i telefonen. Hun maser omtrent som ungene gjør, så det er ikke så rart at de gjør det samme.

Jeg skjønner vel ikke helt hva som foregår. Annet enn at man støter på en avvisning som man ikke skjønner så mye av.

[morsan]

Det er akkurat det....det er noe litt merkelig over dette. Min svigerdatter er en flott og dyktig mor, som alltid klarer å ha ting på strek. Men akkurat når det gjelder meg, så er det tydeligvis ikke så viktig at alt er perfekt. (sier jeg litt bitter og innesluttet

:-()

For å si det rett ut, så føles det som om jeg skal avvises på et eller annet vis, uansett. Hvis jeg ringer dem, så tar de aldri telefonen, og hvis de ringer selv og jeg ringer opp igjen, så skal det hele forkludres med masse mas......

''Hvis jeg ringer dem, så tar de aldri telefonen''

Jeg har et litt ambivalent forhold til telefoner. På den ene siden irriterer det meg at folk driver og "screener" telefonsamtaler! Hvorfor kan de ikke svare, og så si pent at man heller kan snakkes senere?

Men på den annen side irriterer jeg meg litt over at telefoner liksom skal ha førsteprioritet - stopp musikk og tv, unger og mann må hysjes på og middagen utsettes for her kommer Rikstelefonen med stor bokstav...;-)

[morsan]

Jeg vet ikke så mye om svigerdatteren min, annet enn at jeg ikke har vært noen viktig person for henne. Men hun er kjempesøt og varm de gangene jeg har truffet henne. Og jeg skjønner ikke hvorfor hun alltid skal mase på sønnen min når vi snakker i telefonen. Hun maser omtrent som ungene gjør, så det er ikke så rart at de gjør det samme.

Jeg skjønner vel ikke helt hva som foregår. Annet enn at man støter på en avvisning som man ikke skjønner så mye av.

''Hun maser omtrent som ungene gjør, så det er ikke så rart at de gjør det samme.''

;-)

[Gjest Nickløsheletia]

Det er akkurat det....det er noe litt merkelig over dette. Min svigerdatter er en flott og dyktig mor, som alltid klarer å ha ting på strek. Men akkurat når det gjelder meg, så er det tydeligvis ikke så viktig at alt er perfekt. (sier jeg litt bitter og innesluttet

:-()

For å si det rett ut, så føles det som om jeg skal avvises på et eller annet vis, uansett. Hvis jeg ringer dem, så tar de aldri telefonen, og hvis de ringer selv og jeg ringer opp igjen, så skal det hele forkludres med masse mas......

Jeg tror jeg forstår hvordan du føler det ja.

Jeg har et problem når jeg skal ringe broren min. Jeg har et godt forhold til svigerdateren min, men jeg og broren min får ikke snakke i fred. Sveigerinna mi er suflør og han blir avbrutt av hennes kommentarer.

En gang det var rikig ille, ble jeg ganske irritert og spurte om han hadde suflør i bakgrunnen?

Jeg tror hun setter seg ned for å høre på samtalene våre. Synes det er ganske uhøflig.

[Gjest zanadia]

Legg telefonsamtalene til tider når barna sover. Barna er for små til å skjønne dette, de vil ikke forstå hvorfor osv. Ikke dermed sagt at barna ikke skal ha grenser på andre, mere opplagte ting.

[Colette]

Jeg har sagt at jeg ikke vil kommentere den situasjonen konkret - det har jeg ingen forutsetninger for.

Du uttalte mer generelt, slik jeg forsto det, at det var uhørt at barn krevde slik av de voksne, ref hierarkiet og "hvem som bestemmer" osv.

Ja, og det mener jeg. Det er ikke sunt for barn og ikke vite hvem som bestemmer, og hvem som er voksne og "vet best". Det er min faste overbevisning. Og vi bør ikke behandle barn som små voksne som har samme rettigheter/erfaringer som voksne som har levd et langt liv.

[Colette]

Legg telefonsamtalene til tider når barna sover. Barna er for små til å skjønne dette, de vil ikke forstå hvorfor osv. Ikke dermed sagt at barna ikke skal ha grenser på andre, mere opplagte ting.

Sønnen min ringer når barna er våkne- fordi han ønsker at jeg skal snakke med dem.

[morsan]

Jeg tror jeg forstår hvordan du føler det ja.

Jeg har et problem når jeg skal ringe broren min. Jeg har et godt forhold til svigerdateren min, men jeg og broren min får ikke snakke i fred. Sveigerinna mi er suflør og han blir avbrutt av hennes kommentarer.

En gang det var rikig ille, ble jeg ganske irritert og spurte om han hadde suflør i bakgrunnen?

Jeg tror hun setter seg ned for å høre på samtalene våre. Synes det er ganske uhøflig.

rart at han ikke trekker seg unna. Må være ubehagelig for han også.

[Gjest togli]

Jeg vet ikke så mye om svigerdatteren min, annet enn at jeg ikke har vært noen viktig person for henne. Men hun er kjempesøt og varm de gangene jeg har truffet henne. Og jeg skjønner ikke hvorfor hun alltid skal mase på sønnen min når vi snakker i telefonen. Hun maser omtrent som ungene gjør, så det er ikke så rart at de gjør det samme.

Jeg skjønner vel ikke helt hva som foregår. Annet enn at man støter på en avvisning som man ikke skjønner så mye av.

Jeg tipper de har en meget travel hverdag og at ettermiddagene/kveldene er hektiske. Alt skal skje samtidig osv. Jeg kjenner meg litt igjen i dette..

Forøvrig synes jeg kanskje du heller kunne ringt annenhver uke og hatt samtaler på rundt 15 min hver gang? Når ungene etterhvert skjønner at pappa ikke skal stå i tlf i en evighet, så vil de kanskje roe seg ned?